Kommentar:

ABIN-KRYSSER: Herwa 23 Grimsfjord – en cabincruiser anno 1963. (FOTO: VEST-AGDER-MUSEET).
KABIN-KRYSSER: Herwa 23 Grimsfjord – en cabincruiser anno 1963.

Fra «kabin-kryssere» til «All Purpose Boat»

I møtet med ambisiøse båtbetegnelser og glinsende markedsføring på båtutstillinger og hjemmesider, så er det viktig å minne seg selv om én ting: Det er, tross alt, bare en båt.

Publisert

Når man går langs bryggene på en stor, internasjonal båtutstilling, er det ikke mangel på fancy båtmodeller. Man får inntrykk av at det finnes et ocean av forskjellige båttyper som kan møte kravene til ethvert ego. Som glasur på kakene har farkostene de underligste modellbetegnelser, som gir skinn av at nettopp denne båten er noe unikt. 

Det er i sånne sammenhenger jeg tenker på det en gammel såpekoker på Sørlandet en gang sa til meg, da han tappet samme innhold på to flasker – og klistret på høyst forskjellige etiketter: For å si det sånn, det er i grunnen mye av det samme...

I februar 1961 rapporterte Dagbladet: «Snekka forsvinner – kryssere i plast.» I januar året etter fulgte avisen opp med en artikkel om «kabin-kryssere», som varslet at en ny båttype var under oppseiling. 

De suksessrike sørlandsprodusentene hadde begynte å møte norsk konservatisme med snekker bygd i plast, og den «nye» båttypen omtalte pressen som «kabin-kryssere». Et typisk eksempel på den nye båttypen var Grimsfjord 23, som ble lansert i 1963. Når vi ser på bilder av den i dag, skaper den få assosiasjoner i retning av det vi omtaler som cabincruisere.

APB: Marino APB ble aldri noen suksess, til tross for at modellbetegnelsen lovet at den kunne dekke alle behov. (FOTO: ATLE KNUTSEN).
APB: Marino APB ble aldri noen suksess, til tross for at modellbetegnelsen lovet at den kunne dekke alle behov.

For rundt 15 år siden lanserte den finske båtprodusenten Marino en 27 fots modell som de kalte APB, forkortelsen for «All-Purpose Boat». Den var et columbi egg som vanskelig kunne plasseres i noen tradisjonell båtkategori – ved første øyekast. Ved nærmere ettersyn var APBen en mindre vellykket, moderne tolkning av de mange tradisjonsbåtene fra Østersjøen, nemlig «bakladeren»: Båter med åpent fordekk og styrhus akter, som både Targa og Minor er livskraftige etterkommere av. I sin jubileumsbok skrev Marino at de «forventet at APB-konseptet i fremtiden skal øke den nåværende omsetningen kraftig». Etter at den ble lansert på båtmessen i Helsingfors, er det knapt noen som har sett en Marino APB.

Få år senere, i 2014, ble Axopar 28 lansert på samme båtmesse i Finland. Også det en «All-Purpose Boat» i gavnet, men ikke i navnet. Axopar har siden tatt verden med storm, og kopiene er tallrike. 

Det er utvilsomt mange årsaker til at to båter som sikter seg inn mot samme segment får så forskjellig mottakelse i markedet. Den enkleste forklaringen er likevel sannsynligvis at den ene leverte hva den lovet, den andre ikke. 

AMERIKANSK: Uttrykkene vi bruker for å kategorisere båter stammer i stor grad fra USA. Skjønt begrepet «runabout» er like sjeldent som båten. (FOTO: ATLE KNUTSEN).
AMERIKANSK: Uttrykkene vi bruker for å kategorisere båter stammer i stor grad fra USA. Skjønt begrepet «runabout» er like sjeldent som båten.

I møte med et fancy design og lovnader om unike egenskaper er det lurt beholde fatningen når man skal kjøpe båt. Det er slett ikke alltid båten er hva den gir seg ut for. 

Både formmessig og teknologisk har fritidsbåtene gjennomgått en enorm utvikling siden den første «kabin-krysseren» nådde avisoverskriftene på 1960-tallet. Men de fleste erfarer at det er båtene som er formet på basis erfaringsbaserte løsninger som står seg over tid, og som fungerer best som det de er. 

For til syvende og sist så er det «berre ein båd», som trebåtbyggeren på Fevik sa.