Får vi miljøavgift på båter?

I mai uttalte fisker- og havminister Marianne Sivertsen Næss at regjeringen vil jobbe med å få på plass en obligatorisk registreringsplikt av fritidsbåter så raskt som mulig. De skal nå gå gjennom første av to utredninger som skal legges til grunn for utformingen av ordningen.

Et tilnærmet samlet båt-Norge har lenge tatt til orde for et slikt register, som vil lette jobben for politi og redningstjeneste, og som vil gi myndighetene bedre oversikt over de rundt en million fritidsbåtene her i landet.

Utrangerte båter har kommet i søkelyset de senere årene. Det påstås at 5000 fritidsbåter hvert år senkes langs kysten vår. Senking av båter er både et miljøproblem og en økende kostnad for fellesskapet. Avhengig av båtens størrelse og dybden kan prisen for heving variere mellom 40 000 og en million kroner, anslår Bymiljøetaten i Oslo. Bare i Frognerkilen har etaten brukt tre millioner kroner de siste fire årene på å fjerne båter som har sunket.

Dyrt å vrake store båter

I dag kan det koste mye penger å bli kvitt en gammel båt på gjenvinningsanlegg. For båter over tre tonn er kostnaden 11 kroner per kilo. Prisen for å bli kvitt en gammel skøyte på 20 tonn beløper seg 187 000 kroner, minus tusen kroner i vrakpant om båten er under 15 meter lang. Det er heller ikke så mange gjenvinningsstasjoner for store båter her i landet. Søker man på Sorter.no får man 66 treff på stasjoner som tar imot fritidsbåter med innenbordsmotor. Høy pris og lange avstander bidrar utvilsomt til at folk etterlater utrangerte båter ved brygger og kaier, eller senker dem i fjorden.

Et offentlig register over fritidsbåter vil gjøre det vanskeligere å etterlate eller senke utrangerte båter. Samtidig vil det gi myndighetene et grunnlag for å legge miljøavgifter på båter.

Det finnes ikke et samlet nasjonalt regnskap for hva Norge bruker på heving og sanering av herreløse fritidsbåter, men tilgjengelige tall viser at summene allerede er betydelige — og økende. For samfunnet er det ofte billigere å betale for gratis innlevering enn å rydde opp etter dumping i naturen senere. Bransjeaktører peker også på at det ofte er opptil ti ganger dyrere å heve en sunket båt enn å levere den inn mens den fortsatt flyter.

Forurenser betaler

Med de store utgiftene forbundet med å heve vrak og fjerne etterlatte båter, kan det derfor argumenteres for å fjerne kiloprisen for vraking av båter. Da ville sannsynligvis mange flere båter blitt levert inn til gjenvinning. Skattebetalerne kunne spares for opptil en million kroner for heving av vrak, og miljøet kunne vært spart for farlige gifter.

Selv om det finnes gode argumenter for en slik løsning, frykter vi at regjeringen heller vil velge en løsning med miljøavgifter for båteierne. Regjeringen har uttalt at de vil legge til grunn prinsippet om at forurenser betaler.

Det er bra at myndighetene nå går løs på problemet med utrangerte båter. Vi hilser også et obligatorisk register fritidsbåter velkommen, men vi håper at dette ikke blitt brukt til å flå båtfolket.