Kommentar
Flyte må skjerpe seg
Når Flyte melder om at menn topper drukningsulykkene slår de inn åpne dører, og logikken svikter når de ber menn skjerpe seg.
Vi trenger folk med kunnskap som engasjerer seg i å redde folk fra å omkomme på sjøen i Norge. Folk som den forhenværende sjøkapteinen, jeg mener at han het Eilif, som hang opp redningsleidere (stiger) på brygger.
Han mottok ikke en krone i støtte, og hadde ingen arbeidsgiver som betale ham for innsatsen. Her snakker vi om ekte veldedighet.
Eilif hadde skjønt at de aller fleste drukningsulykkene skjer i havneanleggene i Norge. Folk faller i sjøen, og kommer ikke opp av vannet. De fleste drukningsulykkene skjer faktisk uavhengig av båtlivet, men også det som klassifiseres som båtrelaterte drukningsulykker skjer ofte ved ombord- eller i landstigning.
Det vi ikke trenger er folk med sugerør i statskassa som slår inn åpne dører. At det er flest menn som omkommer i forbindelse med båtlivet har vi visst i alle år. Det har vært slik siden før vikingtiden, og det er slik også i andre land. På sjøen er det nemlig flest menn.
Gode risikovurderinger bygger på kunnskap og erfaring, og ikke på slike selvfølgeligheter som Flyte presenterer.
Båtmagasinet
Færre i Sverige
I stedet for å gjøre sikkerhet på sjøen til kjønnsdebatt basert på Erasmus Montanus-logikk– (og ja, menn er mer risikovillige enn kvinner det er derfor det fra naturens side fødes flere guttebarn enn jentebarn) – burde man stille seg spørsmål om hvorfor det omkommer så mange flere i båtulykker i Norge enn i sammenlignbare land. Da hadde man kanskje kommet på sporet av interessant innsikt som kunne bidra til å få ned ulykkene her til lands. Mannens natur forklarer ikke forskjellen mellom Norge og andre land.
I Norge omkom det i fjor 39 personer knyttet til båtlivet, mange flere enn da flytevestpåbudet ble innført. I Norge omkom altså 39, mens sammenlignbare tall i Sverige viser 13 omkomne. Forklaringen er ikke Norges værharde kyst. Kun én av de 39 omkom på havet. De aller fleste ulykkene her til lands skjedde nært land under rolige vindforhold.
Godt sjømannskap
Vi forstår at det er velment å adressere drukningsulykkene blant menn, men i stedet for å oppfordre menn til å skjerpe seg, burde Flyte ha takket menn for at det ikke skjer flere ulykker i åpen sjø. Det vitner om godt sjømannskap og gode risikovurderinger av båtførerne, enten de nå er menn eller kvinner. Gode risikovurderinger bygger på kunnskap og erfaring, og ikke på slike selvfølgeligheter som Flyte presenterer.
Det er mye fornuft i sjøveisreglene og vannvettreglene, men de dekker på langt nær alle risikofaktorene et godt mannskap må håndtere. En godt overhalt motor, en sjøklar skute, en kompetent vurdering av vær- og strømforhold, sikker navigasjon, riktig bruk av sikkerhetsutstyr som dødmannsknapp, livline, nødpeiesender og livflåte er bare noen av faktorene som en ansvarlig båtfører må beherske. Det er fjernt å ta godt sjømannskap for gitt.
Så kan man selvsagt alltids oppfordre folk til å drikke mindre alkohol enten de er på båttur, på campingtur, i Syden eller ute på byen. Vi vet at alkohol sløver sansene og svekker vurderingsevnen, og forårsaker i ulykker i mange sammenhenger. Sommeren er frikvarter for mange, og for noen dessverre også fra fornuftten.
Alle kan skjerpe seg. Alltid. Vi trenger ikke Flyte til å fortelle oss dette. Vi trenger folk som Eilif, som gjør noe praktisk og målbart for å få ned ulykkestallene. Han forsto at det må tilrettelegges for sikkerhet i havnene.
