Leder Båtmagasinet 8

REDDET: Øyvind Høgslund i Norsk Lystbåtdestruksjon syntes det var for ille at møbelsnekkerens båt skulle hugges opp.
REDDET: Øyvind Høgslund i Norsk Lystbåtdestruksjon syntes det var for ille at møbelsnekkerens båt skulle hugges opp.

Gi ungdommen pussefille

Mange av de gamle båtene er blitt et avfallsproblem i velstands-Norge. Båter senkes, etterlates eller hugges opp. Også klassiske skjønnheter går i kværna.

Publisert

En av de mest leste sakene på batmagasinet.no i år, er saken om møbelsnekkerens båt som ble levert til opphugging. Båten var livsverket til en møbelsnekker som var blitt dement, og kona hans ikke var i stand til å vedlikeholde båten.

Øyvind Høgslund i Norsk Lystbåtdestruksjon syntes det var for ille at den vakre båten skulle hugges opp, og tipset Båtmagasinet. Vår omtale av saken førte til at en gruppe trebåtentusiaster meldte seg. Nå kan vi alle glede oss over at mahogniklenodiet er sikret nytt liv på Nitelva.

Vi snakker gjerne om at trebåter har sjel, men interessen for de gamle skjønnhetene er i praksis laber. Antikvariske båter går i kverna på grunn av manglende kunnskap eller interesse for å ivareta de klassiske båtene.

Mange av de gamle båtene er blitt et avfallsproblem i velstands-Norge. I år er rekordmange båter blitt vraket.»

Mange av de gamle båtene er blitt et avfallsproblem i velstands-Norge. I år er rekordmange båter blitt vraket, og det er selvsagt bedre at de destrueres på ordentlig måte enn at de senkes i fjorden.

Båtforbundet har anslått at opptil 5000 fritidsbåter senkes ulovlig hvert år her i landet. Tall fra Oslofjordens Friluftsråd viser at så mye som 1000 tonn båtvrak kan havne på havbunnen hvert år, og omfanget vokser.

De mange båtene på havets bunn er et miljøproblem. De fleste er enige om at fjordene våre ikke kan være dumpingplass for gamle båter, men så lenge det koster 11 kroner per kilo båt over tre tonn for opphugging på lovlig vis, blir det nok vanskelig å endre en slik praksis. Hvem vil vel betale et par hundre tusen kroner for å bli kvitt en gammel skøyte på 20 tonn?

Flere grep må gjøres for å snu denne utviklingen. Helt grunnleggende er å få på plass et obligatorisk båtregister, slik at man vet hvem som eier de én million fritidsbåtene som finnes i Norge i dag. Da blir det vanskeligere å etterlate seg båter ved offentlige brygger, og mer risikabelt å senke dem.

Så håper vi at flere båtopphuggere kan gjøre som Høgslund å tipse interesserte når flotte båter taues til destruksjon, slik at klenodiene kan bli reddet. Det finnes mange mekkeklubber rundt om i landet der unge mennesker restaurerer biler, og noe tilsvarende bør være mulig å få til når det gjelder båter.

I fjor etablerte Båtmagasinet «Restaureringsprisen» i samarbeid med Oslofjordmuseet. I år vant tenåringen Vinter Gangeskar motorbåtprisen for oppussingen av Furuholmenbåten «Kari». Vi er overbevist om at det finnes flere ungdommer der ute som kan få mestringsglede av å pusse opp gamle båter.

Langt fra alle utrangerte båter er verdt å redde, men det er fint om vi kan ta vare på klassikerne. Ingenting er bedre enn at de gamle skjønnhetene får nytt liv av ungdom med pussefille.