Samme diskusjoner, år etter år

«Den høye levestandarden og høye lønninger i Sverige har bidratt til at båter har blitt litt vel dyre», skrev sjefredaktøren for svenske Båtnytt, Bengt-O. Allskog. I en reportasje om økende import av båter fra lavkostland, blant annet Finland og Norge, stilte redaktøren seg kritisk til kvaliteten på importbåter. En utfordring som ble trukket frem med de importerte båtene fra lavkostland som Norge, var kvaliteten på kobbernagler og treplugger. Plastbåten var fortsatt nær en hildring.

Siden båtene fra Finland og Norge fra et importørsynspunkt hadde hatt meget gunstige priser, hadde «många nya båtfirmor dykt upp.» Sjefredaktør Allskog konstaterer at disse «i många fall inte haft en ringaste aning om båtbygge.»

Og nå hadde også båtene fra Norge og Finland fått konkurranse fra andre lavkostland – i Østen: «Orientens mystik har hittat till Kalla Norden i form av seriebyggda båtar.», skriver sjefredaktøren, og minner om at de importerte båtene fra Japan og Kina i første rekke er bygd for det amerikanske markedet, der det som ligger skjult under dørker og lignende «är (det) inte meningen att ögat skall se, och därför är behandlingen av detta virke inte gjord med tanke på någon finish.»

Heldigvis var markedet for svenskproduserte båter i det moderne materialet plast gryende i 1962. Båter som takket være mindre arbeidsintensiv produksjon enn trebåtene godt kunne konkurrere med serieproduserte trebåter både fra Norge og Kina:

«Rynka inte på näsan åt plastbåten ni som vill ha en riktig båt. Plastfabrikanterna har börjat hitta melodin för familjebåtarna i plast».

Og tidsklemma hadde rammet svenskene. I en test av en ny campingbåt fra Monark/Cresecent, slår sjefredaktør Allskog fast at å «stå och putsa och skrapa på ett skrov är något som nutidsmännsikan inte har tid till. Materialet i skrovet blev därför fiberglas.»

I samme utgave av Teknikens Värld leser vi at «Trafikvett kräves även på sjön». Skribenten mener at dersom svenskene skal fortsette å nyte havets frihet uten eksamenstvang, båtskatter, registreringsavgifter og nummerskilt, så «måste också nykomlingarna på sjön lära sig trafikvett til sjöss, sjömannskap och navigeringskonst på frivillighetens väg.»

Seksti år senere er norskproduserte båter atter en gang «billige» på eksportmarkedet, vi diskuterer kvaliteten på importbåter og er skeptiske til fremtidens (el)båter. Nåtidsmennesket har ikke tid til å «stå och putsa och skrapa på ett skrov» - og vi diskuterer høyhastighetsbevis og båtregister.

Og solen går sin gang.

Les også:

Mye snikk snakk om grønnere båtliv

Små og store båtprodusenter satser nå på elbåter, men trass i alle heiaropene er salget foreløpig svært beskjedent.

Våre drømmer er de samme

Båtdesign, en båts visuelle uttrykk og forestillingene dette uttrykket vekker hos andre, er tett knyttet til vår opplevelse av egen identitet. Moteelementet har satt sine tydelige spor også i hvordan fritidsbåter ser ut. Variasjonene i uttrykk fra tiår til tiår, er store.

I høyt tempo mot en langsommere fremtid?

«Alt går så fort i våre dager. Ikke bare tiden. Ikke bare flyet til Amerika, biler, tog og båter(...)», sang Odd Børretzen for rundt tyve år siden. På sjøen går sannsynligvis farten ned allerede i våre dager.