Livbåtreisen som forandret livet

Noen mennesker går lengre enn andre for å oppleve hav og skjærgårder. Slående ofte er det de som legger ut på de lengste reisene, som velger de langsomme båtene. Ikke sjelden er de også mer eller mindre selvbygde. Noen av historiens mest episke sjøreiser har vært gjort i denne typen farkoster. Arkitektene Guylee Simmonds og David Schnabel er to kompiser som bekrefter den påstanden: I begynnelsen av 2018 kjøpte de den utrangerte livbåten til ferja «M/V Clansman» i Oban i Skottland og fikk den fraktet til Newhaven i East Sussex. Den helt overbygde livbåten var produsert hos Norsafe i Arendal i 1997 og var 10,7 meter lang. Fulle av ideer satte de to ferske arkitektene i gang med en omfattende ombygging med ett mål for øye: Å utforske kysten av Norge. Så langt har de tilbakelagt 2 700 nautiske mil i den gule båten.

Flytende hjem

Guylee er født og oppvokst med båt, mens David er oppvokst på landet. Men, de er begge arkitekter, og hadde klare tanker om hvordan de skulle forvandle den utrangerte livbåten til et flytende hjem som gjorde dem mest mulig selvhjulpne på en bærekraftig måte.

- Livbåter er rendyrket funksjonelle, bygget for transport av mange mennesker i en overlevelsessituasjon, sier Guylee til Båtmagasinet på telefon fra Tromsø.

- Det var denne funksjonelle estetikken, det store innvendige volumet og den lave prisen som lå til grunn for valget og drømmen om denne turen.

- I det tomme skallet innredet vi to lugarer forut, en bysse og salong med spisebord, toalettrom med komposttoalett, skar ut og laget et akterdekk for enklere ombord- og ilandstigning, monterte solcellepaneler og vindgenerator, satt inn en vedovn og monterte navigasjonsutrustning, for å nevne noe, sier Guylee, som gjennomgikk en bratt læringskurve under det praktiske arbeidet med å få båten klar.

Sakte fart

De to eventyrerne la ut fra Newhaven i mai 2019, krysset Den engelske kanal med en båt som ikke var helt ferdig. De var fast bestemt på å komme til Norge relativt raskt, men gikk likevel inn i vannveien til Amsterdam, videre gjennom Kiel-kanalen og inn i Østersjøen via København og nordover mot Bohuslän.

- Vi hadde problemer med motoren et par ganger, noe som forsinket oss litt både i Danmark og Sverige. Vi har beholdt originalmotoren, en Sabb L3 på 29 hk basert på en Lister Petter grunnmotor. Den hadde få timer og fått godt vedlikehold, selv om den var gammel. Drivstofforbruket er også lavt, noe som betyr bedre økonomi og stor aksjonsradius. Etter å ha byttet starter og fikset et problem med dieseltilførselen, har den fungert smertefritt, forteller Guylee.

- Dette er en saktegående båt, og vi har hele tiden tatt hensyn til ikke minst tidevann og strøm. To-tre knop motstrøm merkes godt når farten er seks knop. Men, med en langsom båt opplevde vi også et sakte liv. Vi tilpasset oss, og kombinasjonen av farten og at vi er ganske uavhengig av infrastrukturen på land, gjorde at vi også senket tempoet på det personlige plan.

Til Norge

- Vi krysset over fra Sverige til Stavern, og gikk videre langs kysten til Arendal hvor vi ville besøke livbåtprodusenten Norsafe som bygde «Stødig» i 1997.

- Det var en opplevelse å komme dit, få omvisning på fabrikken og møte designeren som hadde signert de originale tegningene som vi hadde liggende ombord. Det var betryggende å høre at han syntes vi hadde gjort en god jobb med de strukturelle endringene i båten.

- Fra Arendal gikk vi raskt opp til Stavanger og brukte hele sommeren til å utforske kysten opp til Tromsø. Noen fjorder krysset vi, andre gikk vi inn i. Blant annet gikk vi helt inn til Geiranger hvor vi ble belønnet med tropevarme etter en veldig lang tur i seks knop.

- Sent i august 2019 passert vi Polarsirkelen og kom til Lofoten tidlig i september.

- Vi har valgt å dokumentere prosjektet vårt online med hjemmeside og video og fortelle historien underveis. På den måten fikk vi en tilhengerskare som fulgte oss digitalt. Mange steder ble vi møtt av folk som hadde fulgt prosjektet helt fra begynnelsen. De ga oss mange råd om steder vi burde besøke og den interaksjonen resulterte i mange tips som vi aldri hadde fått ellers, sier Simmonds.

Stor interesse

Mannskapet på «Stødig» har i tillegg til de to 29-årige arkitektene også bestått av skipshunden «Shackleton» - oppkalt etter den britiske polarforskeren som er kjent for en av tidenes mest heroiske sjøbragder etter at ekspedisjonsskipet «Endurance» ble knust av pakkisen 1915 og Shackleton, sammen med en del av mannskapet, seilte 800 nautiske mil i en 20 fots livbåt fra Elefantøya til Sør-Georgia for å få hjelp.

- Det er åpenbart at kunnskapen om polarheltene er stor i Norge, konstaterer Guylee.

- Responsen vi fikk i Nederland, Danmark og Sverige var «hvilken kul, gul båt». Etter at vi kom til Norge har vi ofte møtt kunnskapsrike folk som kjenner til Norsafe og båttypen, men også historien om Shackleton.

- Da vi lå i Bergen sentrum, omgitt av dyre og store fritidsbåter, var det fornøyelig at turistene fra cruiseskipene var mest interessert i vår båt med britisk flagg på hekken og stadig lurte på hvorfor den lå der, humrer Guylee.

Blir i Tromsø

Fire måneder etter at de forlot England, fortøyde de i Tromsø høsten 2019 for å overvintre der. I mars var pandemien et faktum.

- Den eneste fordelen med koronaen er at vi ikke kan planlegge så mye. David reiste tilbake til England, og han har vært koronafast der siden, mens jeg har bodd i Tromsø, forteller Guylee.

- Etter halvannet år med mange opplevelser og full frihet, så følte jeg etter hvert et behov for daglige rutiner. Nå jobber jeg som arkitekt ved et arkitektkontor her i Tromsø og har flyttet inn i en leilighet. Jeg har blitt veldig glad i livsstilen, folkene og naturen i Nord-Norge, og har ingen planer om å reise tilbake til England med det første. David planlegger å komme tilbake slik at vi kan fortsette turen vår med «Stødig» nordover for å utforske «toppen av Norge» i sommer, hvis situasjonen tillater det, avslutter eventyreren Guylee Simmonds.