Med sjekte fra Norge til Skottland

Etter planen skulle turen allerede vært ved veis ende, men koronasituasjonen førte til at de fire som deltar i prosjektet «Englandsfarere – 80 år etter» måtte utsette avreisen med ett år.

- Selv om forsinkelsen er en bagatell, så har det egentlig vært en fordel for vår del, sier prosjektleder Tony Teigland (51).

- Siden vi hele tiden har ønsket å hedre de unge guttene som satte livet til i små båter over Nordsjøen, har forsinkelsen ført til mye oppmerksomhet rundt prosjektet.

Små båter

I utgangspunktet var det Jarle Føreland i Kristiansand som lanserte idéen om en tur over Nordsjøen i 2018. Tony Teigland ble spurt om han ville være med, og senere overtok han hele prosjektet. Siden har han satt sammen sitt eget mannskap som består av Willy Pedersen (61), Thor Einar Midbø (21) og Svend Svendsen (56).

- Jarle Føreland hadde hørt at det var en del sørlendinger som gikk over til kysten av Storbritannia på begynnelsen av andre verdenskrig, forteller Tony, og fortsetter:

– De var alle unge gutter i begynnelsen av tyveårene, og de satte ut fra Arendal til Flekkefjord med tresjekter i størrelsen fra 18 til 23 fot. Turen vi nå skal ta har naturligvis et element av eventyr ved seg, men den får en ekstra dimensjon gjennom at vi kan rette søkelyset mot denne lite kjente historien og hedre de som faktisk satte livet på spill for å kunne delta i motstandskampen, forteller Tony.

- Det var flere sjekter som dro av gårde i 1940 og -41, men ikke alle kom frem. Man vet med sikkerhet at to aldri kom over, og vi vet også at en båt med fem gutter om bord ble tatt av tyskerne. Fire av dem ble henrettet og den siste døde av tuberkulose, forteller Teigland.

- I anledning ekspedisjonen har Freds- og menneskerettighetssenteret gjennomført et prosjekt hvor de har sett på hva som skjedde med de som kom seg velberget over Nordsjøen. De aller fleste ble krigsseilere og gikk ut i konvoy- og forsyningsfart, men noen gikk også inn i de ulike våpengrenene, ifølge prosjektlederen.

9. april 2021

- Vi går 9. april neste år, med noen dagers slingringsmonn. Vi har satt en grense på 10 meter per sekund med fallende prognose, og må ha et værvindu på i alle fall fem døgn. Vi skal følge ruta til sjekta «Svanen» som gikk fra Randesund i 1940 ned til Lindesnes og deretter over Nordsjøen til en plass som heter Buckie nord for Aberdeen. De fleste båtene gikk over på to og et halvt døgn, og vi regner med at overfarten vil ta mellom tre og fem døgn, men det er ikke noe mål at vi skal komme raskest mulig over når vi har holdt på å planlegge så lenge.

Dårlig start

Siden starten for to år siden har prosjektet støtt på noen utfordringer, ikke minst med hensyn til valg av båt.

- Vi startet med en 1938-modell grimstadsjekte med Marna-motor som vi pusset opp, skiftet bord og la ut på testtur med. På vei til Risør Trebåtfestival for å presentere prosjektet så sprakk kjølen og vi mistet roret på Kvåsefjorden, øst for Kristiansand. Deretter fikk vi tak i ei arendalssjekte på 22 fot. Den lakk som en sil, og da lensepumpa streiket utenfor Risør på testtur over til Sverige sto vi med vann til anklene og måtte skrinlegge den båten også. Båten vi har nå er av vesentlig nyere dato, en Vistersnekke fra Østfold bygget i 1999, og den har fått navnet «Fri IV».

- Den opprinnelige båten «Fri», som vi har døpt sjekta vår etter, gikk ut i september 1940 fra Søgne ved Kristiansand. De tre om bord fikk et fryktelig vær, og over Doggerbank var det så mye sand i bølgene at båten var full av sand da de kom frem etter ti døgn, forteller Willy Pedersen, som er tømrer og fungerer som maskinmann om bord i «Fri IV».

Forberedt

- Turen er veldig godt planlagt, og ingen skal kunne kalle dette dumdristig, presiserer prosjektleder Tony Teigland.

- Generalprøven gikk til Danmark, og før den gjennomførte vi fire testturer for å bli kjent med hverandre. Vi har også gjennomført tester av overlevelsesdrakter, mann over bord-øvelse og har også planlagt en øvelse sammen med Hovedredningssentralen, 330-Skvadronen og Redningsselskapet før vi legger av gårde, forklarer Teigland.

- Og vi er skikkelig utstyrt, supplerer Willy Pedersen.

- Vi skal ikke sette livet på spill, slik de som dro under krigen gjorde. Foruten overlevelsesdrakter og flåte, har vi VHF, AIS, radarreflektor og GPS. Men, vi skal navigere på gamlemåten med kart og kompass, avslutter Teigland.