Fire familier fra Estland til Norge – Hvorfor har dere ikke sauna?

Jeg planla en tur til Norge allerede i 2020, og rakk så vidt å besøke noen havner i juli før grensene stengte helt, forteller Virgo Arge som har vært ivrig båtmann i tolv år.

– Det var litt underlig å komme til Strömstad i juli 2020 og oppdage havna praktisk talt var tom. I år hadde båttettheten tatt seg kraftig opp på svenskekysten, men i Norge har det vært enkelt å få plass i gjestehavnene.

– Det overrasket oss at gjestehavna i Kragerø var halvfull midt i sesongen, så jeg tror vi har valgt riktig år å komme til Norge, sier Arge med et smil.

Seks uker

– Hvor lenge har dere vært underveis?

– Nå er vi midt i juli og har vært på tur i over en måned allerede. Vi kommer til å være ute seks-syv uker totalt, medregnet Göta kanal som krever to uker av turen. Med trafikken denne sommeren så må man minimum ha en uke fra kyst til kyst. På turen hit brukte vi åtte dager, mens i 2020 klarte vi det på seks dager, men da var det mye mindre trafikk, forteller Virgo Arge, som hadde sin femte tur gjennom Göta kanal denne sommeren.

– Jeg var første gang på vestkysten av Sverige i 2015, og da møtte jeg noen norske seilere som ga meg mange tips om steder jeg burde besøke i Norge. Allerede da ble det bestemt at vi ville droppe Oslo og at Kristiansand skulle være vendepunktet i vest.

Alle de tre båtentusiastene har feriert på svenskekysten tidligere, men med unntak av Virgo har ingen av dem vært i norsk farvann før. På østkysten av Sverige er de kjent alle mann, og Visby på Gotland er en favoritt.

- Jeg liker meg best i Sverige og pleier å tilbringe sommeren på den svenske østkysten, sier Arge.

– Også Visby på Gotland er blant favorittene våre siden avstanden er så kort fra Estland. Det er kun seks timer over fra Ösel (Saarema) som er den største øya i Estland.

Store avstander

Martin Villig forteller at Virgo er den mest erfarne båtmannen blant dem, og at han har vært på langturer hver sommer de siste 12 årene. De andre har sin tredje båtsesong.

– Vi prøver å ha en langtur sammen hvert år, forteller Martin Villig.

– De siste årene har vi stort sett vært på langturer. I fjor gikk vi i den finske skjærgården utenfor Åbo og over til Sverige via Åland hvor vi ble veldig begeistret for naturhavnene på nordsiden av Åland.

Virgo Arge forteller at de har forskjellige hjemmehavner. Arge har båten i Haapsalu, mens de andre hører hjemme i Tallinn. Vinterstid har samtlige båtene sine liggende i Tallinn.

– Jeg for min del vet ikke helt hva som er hjemmehavna fordi jeg er ute med båten mesteparten av sommeren, så jeg har kun vinterhavn, forteller Martin Villig muntert.

– Jeg har riktignok kjøpt en liten hytte ved sjøen som har en egen marina, men jeg har ikke hatt båten der enda siden jeg bare farter rundt omkring, sier Villig.

Savner badstuer

– Og hvordan opplevde dere Norge etter å ha sett så mye av Skandinavia?

– Norge har ingen badstuer!, sier de nesten i kor og forteller at de har hatt en veldig positiv opplevelse av Norge, men at standarden på sanitæranleggene er lav.

– Kvaliteten på fasilitetene i gjestehavnene er bedre både i Estland, Finland og Sverige. Der har man full tilgang til bra dusjer og badstuer inkludert i havneavgiften, mens her må du betale ekstra. I noen marinaer ser vi også havnevertene er veldig unge, og vi opplevde at de var ganske uerfarne med tanke på å anvise plasser og hjelpe til ved fortøyning. I Sverige opplever vi at de er langt mer drevne og vet eksakt hvor man skal legge til.

– For en som kommer til Norge første gang så er det ikke like lett å forstå systemet i gjestehavnene, mener Martin Villig.

– Selv i den travle havna i Visby i juli er alt veldig velorganisert, sier Arge.

Lavere forbruk

Den muntre gjengen fra Estland bega seg inn i norsk farvann fra Strömstad til Skjærhalden. Deretter over til Verdens Ende på Tjøme hvor de fikk smake hvalkjøtt for første gang, så Stavern, Risør, Arendal, Grimstad, Lillesand og Kristiansand. På returen gikk de via Svenner og Koster, og deretter tilbake mot Göteborg.

– Det tar litt tid å gå Göta kanal, men det er veldig behagelig sammenlignet med å gå rundt hele Sverige. I 2015 gikk jeg den veien på returen og det var ganske ukomfortabelt med mye vind, forteller Virgo Arge.

– Og så er det veldig kjedelig å gå på samme kurs fra Göteborg til Helsingborg.

Karel Kotkas, den yngste av de fire skipperne, fikk seg en overraskelse da følget kom ut i det saltere vannet på den svenske vestkysten.

– Siden det er første gang jeg har vært utenfor Østersjøen med egen båt, har jeg merket meg at det er en helt annen opplevelse å kjøre i saltvann. Da vi kom ut på den svenske vestkysten registrerte jeg at jeg kunne redusere turtallet med 150 til 200 omdreininger og ha samme fart som i Østersjøen. Også forbruket sank fra 2,6 liter per nautisk mil til 2,3 liter, så jeg smilte litt ekstra da vi kjørte, humrer Kaarel Kotkas.

– Vi har også merket oss at de fleste motorbåtene her i Norge kjører ganske sakte sammenlignet med Finland, konkluderer Virgo Arge.

Annerledes

– Vi har noen fine øyer i Estland, men ingen skjærgård. Og da blir dagsetappene gjerne 30-40 nautiske mil. Derfor er det veldig vanlig å gå fra en gjestehavn til en annen, og ofte i forbindelse med ulike festivaler og konserter. Det er der vi båtfolk møtes, gjerne i forbindelse med jazzkonserter og teaterforestillinger. Hvis du er opera-fan, så har vi en veldig populær opera-festival på Ösel hvert år i juli, forteller Virgo.

– Vi har jo ikke den samme båtkulturen som dere har siden vi først ble et uavhengig land for 30 år siden. Under sovjettiden var det veldig strengt regulert og privatpersoner kunne i liten grad ferdes på sjøen. Men nå er båtlivet i sterk utvikling i Estland, og det bygges ut en veldig bra infrastruktur rundt båtlivet. Men, det tar tid å bygge opp en slik kultur, avslutter Kaarel Kotkas.