Båtferie i Norge:

LANGTUR: Norskekysten byr på enorme kontraster - og mye kan oppleves i løpet av en sommer.
LANGTUR: Norskekysten byr på enorme kontraster - og mye kan oppleves i løpet av en sommer.

Slik forbereder du langturen

Denne sommeren skal antakelig flere enn noen gang feriere i båt langs norskekysten. Drømmer du om Lofoten, Vestlandet eller Sørlandet? Her er våre tips til hvordan du forbereder langturen.

Av en eller annen grunn mener mange at avstanden fra Vestlandet til Sørlandet er kortere enn turen fra øst til vest. Vi har selv gått denne strekningen rundt 40 ganger, og vet av erfaring at båtfolket på Vestlandet med langt større letthet tar turen rundt Jæren, enn båtfolket fra Øst- og Sørlandet. At været vest for Lindesnes har et dårlig rykte er nok en av årsakene, sammen med en viss vegring mot lange strekk i åpent farvann. Det er fordeler og ulemper ved å ferdes både på Sørlandet og Vestlandet, som at det gjennomgående er bedre vær, og mer folk og dyrere diesel, på Sørlandet, og mer utrygt for regn, bedre plass og billigere diesel på Vestlandet. Hovedsaken er følgende: Det er fascinerende å gjøre en lengre sjøreise i nye farvann.

For vår del veier naturopplevelsene opp for noe varierende vær i rikt monn, og ventedagene på grunn av dårlig vær kan vi i løpet av titusenvis av nautiske mil regne på én hånd.

ENDELIG RUNDT: Jæren er ett av havstrekkene mange kvier seg for å gå rundt. Med god planlegging kan imidlertid turen belønnes med flatt hav mot Feistein fyr som her.
ENDELIG RUNDT: Jæren er ett av havstrekkene mange kvier seg for å gå rundt. Med god planlegging kan imidlertid turen belønnes med flatt hav mot Feistein fyr som her.

Legg opp en rute

Halve moroa er å planlegge turen på forhånd, men ta høyde for at gode tips dukker opp underveis. Det bør være rom for improvisasjon i planene. Og legg opp ruter utenom de største kommersielle ledene. Det er ledene som snirkler seg oppetter kysten som byr på mest for øyet underveis, mer underholdende navigering og godt beskyttet farvann. Vi bruker både papirkart og hjelpemidler som sjøkart-funksjonen på Gule sider og på Navionics hjemmeside når vi planlegger våre ruter i ukjent farvann.

De åpne strekningene

For de fleste som kvier seg for en langtur, er det de åpne og utsatte havstrekkene som skaper størst bekymring. Jæren, Sletta, Statt og Hustadvika er de mest “fryktede” sør for Trondheim. I tillegg er steder som Boknafjorden, Bømlafjorden, Fensfjorden, Sognesjøen og Stavfjorden spesielt utsatt ved visse vindretninger, men de er vesentlig kortere og kan forseres raskt med en hurtiggående båt. Jæren og Statt er de drøyeste av disse strekkene, med sine rundt 40 nautiske mil fra Egersund til Tananger, og rundt 30 nautiske fra Ulvesund nord for Måløy til man er i le av Skorpa i Herøy. På godværsdager oppfører ikke sjøen seg stort annerledes ute på et lengre åpent strekk enn i hjemlige farvann. Er det fint vær, er det en skrekkblandet fryd å runde for eksempel Jæren, eller mektige Statt. Over Hustadvika går man store deler av turen innaskjærs, men også dette strekket skal man ha respekt for ved mye vind fra utsatte retninger.

MANGE TURER: Båtmagasinet har rundt Jæren rundt 40 ganger mellom øst og vest på reportasjetur de siste 20 årene. (FOTO: GUNNAR-MARTIN KJENNER)
MANGE TURER: Båtmagasinet har rundt Jæren rundt 40 ganger mellom øst og vest på reportasjetur de siste 20 årene. (FOTO: GUNNAR-MARTIN KJENNER)

Råd og tips

Når vi legger ut og skal krysse åpne havstrekk, sørger vi alltid for følgende:

1. Gjøre oss kjent med værsituasjonen og værmeldingen for den periode vi trenger for å gå den aktuelle strekningen. Vi bruker spesialvarslene på www.yr.no aktivt. Se også egen artikkel med tips i denne utgaven. Under stabile værforhold, er det lite trolig at man får noen overraskelser i løpet av noen få timer.

2. Fyller opp tankene og sørger for at vi har rikelig med diesel. Trekvart tank kan være mye når man er på Lista, men det er fortsatt langt igjen til Tananger. Sørg også for å kunne tolke tankmåleren din skikkelig. Halv tank når båten ligger i plan, er ikke alltid halv tank når du ligger stille.

3. Gjøre sjøklart. Vi sørger for at alt som er løst, er stemplet og gjort skikkelig fast. Det gir ro ombord til å nyte turen.

4. Planlegge en rute i forhold til vindretningen, noe som er spesielt aktuelt for strekket mellom Egersund og Lista og rundt Statt. På den førstnevnte strekningen er det ved nordlig og østlig vind fornuftig å gå nærmere land og få le av Lista-landet og fastlandet i nord. Over Statt kan man få le av Stadlandet på nordsiden. Men det er også viktig å være klar over at man på nordlig vind kan bli litt lurt av at man går i le av Stadlandet opp mot Buholmen fyr, og at værforholdene på nordsiden kan komme som en overraskelse.

5. Benytt de gode værforholdene til å gjøre unna hele strekningen.

OPPLEVELSER: Slike kvelder som denne ved Alden («Den norske hesten») sør for Florø, kan være noe av det som venter langs norskekysten.
OPPLEVELSER: Slike kvelder som denne ved Alden («Den norske hesten») sør for Florø, kan være noe av det som venter langs norskekysten.

Sikkerhetsutstyr

I tillegg til det helt opplagte sikkerhetsutstyret som VHF, redningsvester og så videre, har vi noen kjepphester når det kommer til sikkerhetsturstyr:

· Langt tau over baugen.

· Nødanker med 200 meter tau.

· Drivanker.

· Redningsflåte, eller minimum en jolle/RIB.

For å unngå at vi må frem på dekk for å feste et tau i tilfelle vi må ta om bord en sleper, eller vi må hive et nød- eller drivanker, gjør vi fast en hanefot i kryssholtene på fordekket med et ferdig tau som vi trekker tilbake til akterdekket (eller det stedet hvor det tryggest å stå i mye sjøgang), og som vi gjør skikkelig fast. Det er ideelt at dette tauet ikke er så langt at det kan havne i propellen.

Avstander og kostnad

Det er fornuftig å lage et lite budsjett for ferieturen, ikke minst for dieselforbruket. Gjennomgående er dieselprisene vesentlig lavere på Vestlandet enn på Sørlandet. Skal du østover, er det derfor fornuftig å bunkre fulle tanker i Egersund slik at du har litt ekstra på tanken. Langs store deler av vestlandskysten er dessuten havneavgiftene vesentlig lavere enn på Sørlandet, med unntak av de store byene. Det er uansett ikke havneavgiftene som er den store utgiftsposten i løpet av en tre-fire ukers tur.

Kommentar til tabellen

I tabellen nedenfor har vi satt opp cirka distanse på de ulike strekningene, samt gjort et overslag for dieselkostnaden. Utgangspunktet er en båt som bruker 2,5 liter per nautisk mil og en dieselpris på 12 kroner per liter.