Til Oslo for å dø
Anslagsvis 1000 lomvier har omkommet i Oslofjorden i høst. Båtfolk har funnet døde fugler og fått lomvi på kroken når de har fisket. Også i flere båthavner, som Bestumkilen og Frognerkilen, er det funnet mange døde fugler. 100 aktive frivillige mater nå lomviene i Oslo og har klart å redde over 300 individer. Ulvøybrua i Oslo og Holmen brygge i Asker er nå stengt for fiske etter at flere har fått lomvi på kroken.
Flokker av lomvier kommer år om annet inn i indre Oslofjord. Slik de har gjort det i de siste 25 år. Det nye nå er at de er så sultne, slitne og avmagret at de bukker under i hopetall. Nå tar folk affære. Linda Ødegarden er en av 100 frivillige som jobber med krisehjelp for å redde lomviene. Nytt av året er mating av lomviene, blant annet ved Operastranda. Her har de også laget et akuttmottak for lomviene. De frivillige har samlet inn over 70 000 kroner til mat til lomviene og kjøper inn brisling i mengder for å mate fuglene. Og så langt har prosjektet vært vellykket. Over 300 individer er reddet. Fuglene tar til seg maten og blir mer og mer aktive.
Slitne og sultne
– Da de først kom inn hit var de slitne, sultne og avmagret, forteller Lovinda. Helt i ørska kom de og spiste brislingen fra hendene våre. Nå er de mer sky og vil helst dykke etter fisken selv. Vi har fulgt nøye med fuglene og tatt stikkprøver. De er mye mer aktive nå. De veier mer og har fått livsgnisten tilbake. Først var de helt stille. Nå høres godlyder fra nebbene titt og ofte. Det gjør meg glad, sier Lovinda. Håpet vårt er at fuglene skal finne ut i sjøen igjen og klare seg selv.
– Vi tror at det er lomvier fra Helgolandkollonien som har kommet hit, men vi vet svært lite om dem. Hvor de er, hva de spiser og om de klarer å fange villfanget mat.
Chiper fuglene
To av lomviene er nå chipet og vil kunne følges på nett. Lovinda er en av initiativtakerne til å lage facebooksiden "Krisehjelp for Lomviene i Oslofjorden". Den har nå fått over 3800 følgere. Lomviene engasjerer bredt i alle aldre. Båtfolket finner døde fugler. Fiskere får lomvier på kroken. Og svært mange flere lomvier enn før kan observeres i fjorden.
Chipene har allerede gitt resultater. En av fuglene er på tur ut fjorden igjen og befinner seg utenfor Sætre. En av lomviene har dykket ned til 50 meter. Nå er det en kampanje på nett for å samle inn mer penger til å chipe noen flere fugler så datagrunnlaget kan bli enda bedre. En chip koster 12 000 kroner, så det er relativt dyrt å gjennomføre prosjektet. Håpet er at kunnskapen skal kunne bidra til å redde enda flere lomvier.
Akuttmottak på operastranda
Det er nå etablert et akuttmottak for lomvier på operastranda i Oslo. Pernille Iser er en av dem som jobber frivillig ved mttaket. Daglig kommer hun for å mate lomviene og ta imot og viurdere skadet fugl. I verste fall må fuglene som er svake og døende avlives. Sammen med Lovinda pakker hun opp eskene . Hvis fuglene hakker etter fingeren er det et godt tegn. Lomvier som har havnet på land sliter med å komme seg på vingene. De klarer ikke å lette fra land. De må lette fra vannet. De lomviene som det er håp for, men for svake til å settes ut sendes videre til mottaket til dyrebeskyttelsen på Hønefoss. Ofte er fuglene da også ødelagt i fjærdrakten så de har mistet sin evne til vannavstøting.
Rehabilitering på Hønefoss
Turid Sagbakken ved rehabiliteringsenteret for lomvier på Hønefoss har nå et tyvetalls fugler i pensjon.
–Her får fruglene mat og vann og mulighet til å komme seg igjen, sier Sagbakken. Mange bukker under, men vi redder de vi kan. Når fuglene dør står det alltid flere fugler rundt tett inntil den døende fuglen. Dyreriket er merkelig slik. Når fuglene er rehabilitert skal vi sette dem ut på Hurum eller Tofte der de har muligheter for å finne sin egen mat igjen. Men først må de bli sterke nok og få den vannavstøtende funksjonen tilbake i fjærdrakten. Vi tester dette før vi setter dem ut igjen. Vi gjør det vi kan for å redde fuglene og noen får vi reddet. De blir fort tillitsfulle når vi mater dem og de er jo så søte. Ser nesten ut som små pingviner. Så det er bare en glede å ha dem her. Mange kvikner heldigvis til og begynner å lage godlyder når de får mat. Det er veldig inspirerende, sier Sagbakken.