Kommentar: Skråblikk fra Proud Mary
Er det ledig plass her?
Du har helt sikkert opplevd situasjonen; det er fullt av båter der du hadde tenkt å legge deg. Eller, er det kanskje plass til en båt til, mellom de to?
Publisert
Denne diskusjonen har vi ofte, og det ender nesten alltid med at vi snur for å lete andre steder. Er vi for forsiktige, er vi for redde for å være til bry? Burde vi spurt om det var mulig å legge seg til? Jeg har observert hyttefolk i mindre båter, som kommer inn til gjestebrygga for å handle og kose seg. Det ser ofte fullt ut, men de klarer alltid å rette opp noen båter som ligger litt på tvers, slik at det blir plass. Det er jo ingen som blir sure eller fornærmet av den grunn.
Sånn oppleves det ikke alltid i uthavner. Utaskjærs er vi mer forsiktige med å trenge oss på. Ofte ligger noen litt på tvers der også, men det er sjelden noen som gir tegn til at de kan gjøre plass til en båt til. I fjor opplevde vi at en båtfører ropte til oss og spurte om vi kunne flytte fortøyningene våre, slik at det ble plass til en båt til. Det gjorde vi så klart, og fikk en ny hyggelig båtnabo. Men det er ikke ofte noen tør å spørre. Og vi er helt sikkert ikke flinke nok selv heller til å gi tegn til nye båter om at det er plass til en til.
«Kan vi nekte andre å legge seg ved siden av oss fordi vi venter på noen venner?»
Ikke sjeldent ligger det joller og opptar plass. Noen steder er det nok fordi det er for grunt for større båter å legge seg der. Men vi har jo ofte tenkt at de holder av plassen til noen andre. Er det greit? Det er jo alltid sånn at noen kommer seg av sted litt senere på fredag, og at gode venner allerede har funnet en fin plass. Kan vi nekte andre å legge seg ved siden av oss fordi vi venter på noen venner?
Folk er så forskjellige, noen liker å møte andre, mens andre vil være i fred. Begge deler må være greit. Et eksempel er da vi ankom gjestehavna i Kristiansand for noen år siden. Vi fant en ledig plass, og bakket rolig inn i båsen. Paret i den ene nabobåten hilste hyggelig, og var behjelpelig med fortøyninger. Familien som lå på den andre siden av båten satt med ryggen til, og det virket som om de ikke likte at det kom en båt til. Det kan jo bare være noe man innbiller seg, kanskje de hadde nok med seg selv og ikke så oss. I alle fall fikk vi god hjelp, og en spennende samtale med paret som hjalp oss. De hadde kjørt helt fra Bergen i sin 25-foter med utenbordsmotor. Paret hadde hatt en heftig tur med mye bølger rundt Lista, men det hadde jo gått fint med både dem og bikkja. - Litt må man regne med på en sånn tur, konkluderte de, og så lo de godt av opplevelsene de hadde hatt. For noen tøffinger!
Jeg har fremdeles mye å lære om det å være en god matros. Å finne plass, og å tørre å ta plass, det er to forskjellige ting! Jeg vet at jeg er litt for redd for å trenge meg på, at jeg burde være litt mer frampå. Men jeg liker jo ikke å forstyrre andre. Kanskje jeg må lære litt av hyttefolket, og tenke at det som regel er plass til en båt til. En prat med dem som allerede har lagt til kan være både hyggelig og fornuftig. For hvis vinden skulle snu, og det blåser opp på natta, er det trygt å ligge inntil en som har kastet dreggen i motsatt retning av oss.
Les mer fra Midtbø:
.
.
