Kommentar: Skråblikk fra «Proud Mary»
Støy i havn: Når ingen tør si fra
Hva er det som får noen til å tenke at min musikk, og min fest, er så bra at den må absolutt alle få med seg! Sommeren 2022 høstet vi nye erfaringer med andre båtfolk som enten gir blaffen i oss andre, eller som kanskje elsker oppmerksomhet.
Publisert
Sist oppdatert
Tidlig på sommeren besøkte vi båthavna i Kristiansand. Været var strålende, og vi gledet oss til noen fine dager i sørlandsbyen. Vi fikk plass i indre havn, og da vi la til ved brygga stod paret i nabobåten parat til å ta fortøyningstau. For det er jo slik båtfolk er; hyggelige og hjelpsomme. Og da en annen båt skulle legge til innerst i havna, gikk mannen min bort for å hjelpe til. Vi ble litt overrasket da ungdommene om bord veldig kjapt begynte å rigge opp høyttalere på stativ på akterdekket! Vi ante at det ville bli en kveld med høy partyfaktor - hos noen av gjestene. Det hjalp heller ikke at en annen båt i gjestehavna tok opp konkurransen, og spilte enda høyere musikk til langt på natt. Og på toppen av det hele spilles det også høy musikk ved tivoliet i byen. Jeg tåler absolutt å høre at folk koser seg og har det gøy, men dette ble nesten ikke til å holde ut. Det var fullt i havna, og veldig mange barnefamilier. Jeg skulle ønske at de som driver gjestehavna hadde grepet inn og krevd at musikken ble dempet, men det skjedde ikke. Det ble med to netter i sørlandsbyen denne sommeren!
«Det var før det kom en stor svart RIB og la seg på svai midt i bukta. De hadde et lydanlegg som de sikkert var veldig stolte av.»
En fredag sist i juli hadde vi familiebesøk, og vi tok en dagstur til Håøya i Porsgrunn. Et fantastisk fint sted. Det var knallfint vær og smekkfullt av båter i Paradisbukta. Store og små koste seg med bading og paddleboard, vi hørte lavmælt prating, glade plaskelyder og barn som lo frydefullt. Jeg husker at vi kommenterte den fine dagen, at vi snakket om hvor stille det var selv om det var hundrevis av mennesker samlet. Det var før det kom en stor svart RIB og la seg på svai midt i bukta. De hadde et lydanlegg som de sikkert var veldig stolte av. Resten av dagen måtte vi rope til hverandre hvis vi ville snakke sammen! Vi prøvde å få guttegjengen til å dempe seg, men snakket til døve ører. Vi øynet håp da det kom en båt til, og vi skjønte at det var pappaen til en av dem. Men, han var visst en av gutta! Høy musikk og øl var sikkert et felles livsmotto. Det er helt ufattelig at det er mulig å gi så fullstendig blaffen i alle andre. Helt ufattelig!
Langt ut i september tenkte vi at det helt sikkert var både tomt og fredelig i Paradisbukta. Men båtfolk er ivrige, og vi delte brygga med mange andre båter. De fleste var barnefamilier som ville nyte en siste helg på sjøen. Inne ved steinmoloen, der det også er en flott gapahuk, lå det en større båt med sjørøverflagg. Ved siden av lå det flere båter, tydeligvis kjentfolk, og de fleste godt voksne. Vi skjønte fort at det kom til å bli en festlig aften i gapahuken, og vurderte å flytte oss. Men, vi tåler jo å høre at folk har det gøy, så vi valgte å bli. Vi angret etter hvert, for maken til fest har vi sjelden vært vitne til. I tillegg til øredøvende musikk ble det lysshow også! I gapahuken var det nemlig rigget opp led-lys, og de hadde til og med laserlys! Av og til kom det et sveip av lys over rekka av båter der vi lå ved brygga, så vi ble i høyeste grad med på festen, uten at vi hadde særlig lyst til det. Du verden for en kveld og natt det ble! Neste dag flyttet vi oss og fikk en stille og rolig lørdagsnatt, uten sjørøveri.
Hva er det som gjør at hundrevis av oppgående mennesker blir helt handlingslammet, selv om familieidyllen og ferien til de grader blir forstyrret? Hvorfor griper ikke noen av oss inn når noen få ødelegger for så mange? Kanskje fordi vi ikke orker å gå inn i en konflikt, særlig ikke når vi er i feriemodus.
Tove Midtbø har bakgrunn som journalist og pressefotograf, blant annet med 20 års fartstid i NRK og som medielærer. Sammen med ektemannen Nils Martin Brandvik dyrker hun båtlivet i familiens Saga 315 «Proud Mary», ikke minst langs kysten av Telemark hvor hun er bosatt.
