Nå kan det endelig kalles klasse-1!
Kommentar: Frode Pedersen, redaksjonssjef Båtliv
Jeg har brukt mange setninger på å fortelle at Offshore klasse-1 har gravd sin egen grav gjennom dårlig ledelse, et labilt og ustabilt regelverk, og ikke minst en pengebruk som har skremt vannet av de mindre teamene.
Nå vil jeg faktisk berømme sporten for å ha tatt en runde på ”kammerset”. De mindre teamene er i ferd med å bli hørt, regelverket er tilpasset levekårene til de ”fattigere” deltagerene, og sist men ikke minst så viste helgens kjøring i Dubai at det faktisk går an å kjøre fort med små budsjetter.
Våre norske førere er alle glade amatører. Men de viser en sunn og god holdning til sporten de bedriver. I helgen beviste de også at prestasjoner ikke har så mye med hvor mange penger du har i lomma. Zabo racing med Christian Zaborowski ved spakene klarte en tredjeplass i gårsdagens sluttrunde i VM. Nordmennene viste samtidig at med mye dugnadsånd og engasjerte supportere, klarte de faktisk å plasser tre ”norske team” inn blant de seks beste. Mange av de beste ble rett og slett frakjørt av nordmennene. Styrkedemonstrasjonen blir enda bedre når vi vet at dette var på et skikkelig tøft langløp.
At Velmax med Bjørge Jacobsen og Kurt Åge Olsen klarte å plassere seg blant de seks beste begge dagene er også veldig bra.
Pål Virik Nilsen, som har gått i skole hos Bjørn Rune Gjelsten og Spirit of Norway, rattet fredag inn en tredjeplass for Victory-team. En bragd når man vet at han bare dager før løpet fikk beskjed om at han var tiltenkt rollen som throttleman i denne båten. Til vanlig kjører han i en tilsvarende klasse i Australia for Maritimo-teamet.
Men det handler ikke bare om prestasjoner i denne sporten. Man har hele tiden slitt med arrogante ledere, som har styrt som mafiabosser, forandret og tilpasset regler som det har passet dem. Ignorert kostnadsutviklingen og hørt for lite på grasrota. Dette førte til et lite opprør for et par år siden hvor blant annet flere team trakk seg fra deltagelse og mange mente vel det var på tide å begrave hele klassen.
Nå er denne trenden snudd. Det internasjonale båtsportforbundet UIM har skjønt at skal dette fortsette må man stille krav til både folk og regler. Samtidig har de hørt mer på de som har minst penger men størst hjerte og interesse for sporten.
Et godt eksempel på hvordan de nå tar styring, er at en av sportens virkelig sentrale førere, Nadir Bin Hendi fra Dubai og Victory team, ble tatt for doping i Italia for to måneder siden. Dette ble bekjentgjort like før løpene i Dubai, og båten ble dermed fratatt alle sine poeng fra den runden, og Hendi ble satt på land.
Innenfor alle idretter har man bruk for ”de store”. På den måten fungerer klasse en som en gullrot for alle som driver med båtsport. Dyrt er det fortsatt, men våre ”glade amatører” viser at det går an for andre enn rikinger å gjøre det bra i denne monsterklassen. De representerer kanskje en ny type førere til denne sporten. Unge, fattige og sultne på sportslige resultater.