Tiltaksplan for friskere fjord:

SEPTIK: I dag kan fritidsbåter tømme septiken 300 meter fra land. Dette foreslås nå å forbys helt, for å ivareta Oslofjorden.
SEPTIK: I dag kan fritidsbåter tømme septiken 300 meter fra land. Dette foreslås nå å forbys helt, for å ivareta Oslofjorden.

Vil innføre forbud mot tømming av septik og ha felles fartsgrense i Oslofjorden

Som tiltak for å bedre kvaliteten i Oslofjorden foreslås det blant annet et forbud mot tømming av septik. Her er tiltakene som vil merkes for båtfolket.

Publisert Sist oppdatert

Torskebestanden er på et historisk lavt nivå. Ærfugl dør. Tareskogen blir mindre. Miljøgifter gjør at vi ikke tør spise fisk fra deler av Oslofjorden. Og marin forsøpling og mikroplast er blitt et alvorlig miljøproblem. Det står så dårlig til med Oslofjorden at det i 2017 kom et representantforslag fra Venstre, der regjeringen ble bedt om å legge en helhetlig plan for Oslofjorden. I dag ble Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv lansert. I dag bor om lag 1,6 millioner mennesker rundt Oslofjorden.

VIRKEOMRÅDE: Kartet viser kommunene som blir berørt av tiltakene (trykk på bildet for å se det større).
VIRKEOMRÅDE: Kartet viser kommunene som blir berørt av tiltakene (trykk på bildet for å se det større).

Septik

Tiltaket som trolig vil merkes best for fritidsbåtflåten i Osloforden er forslag om å forby å tømme septik. Statsforvalteren oppfordrer alle kommunene til å fastsette forbud mot tømming av septik fra fritidsbåter i lokale forskrifter innen utgangen av 2022 der det er miljømessig grunnlag for det i henhold til forurensningsforskriften. For å få til dette legges det vekt på at det også må legges til rette med tømmestasjoner for septik. I tiltaksplanen skrives det at kommunene i henhold til forurensningsloven er pliktig til å sørge for å ha nødvendige mottaksanlegg for tømming av avløpsvann fra fritidsbåter. Havneansvarlige eller kommunene må derfor sørge for å ha tilstrekkelig med mottaksanlegg til båtseptik fra fritidsbåter i sitt område, uavhengig av om det er sentral eller lokal forskrift som fastsettes. Ettersom båtseptiken må behandles i kommunale eller interkommunale avløpsanlegg, må kravene innføres trinnvis i tråd med utbygging av behandlingskapasitet for øvrig avløpsvann.

Nullutslipp

Oslofjorden er av områdene i Europa med størst tetthet av fritidsbåter. I tiltaksplanen skrives det at fritidsbåter som fører til økte utslipp av klimagasser og luftforurensning, må også ses i sammenheng med andre miljøutfordringer som nedbygging av natur, støy og lokal forurensing. Det er behov for å få et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan man kan redusere utslipp fra fritidsbåter. Regjeringen vil derfor kartlegge utslipp og reduksjonspotensial for fritidsbåter og vil vurdere virkemidler for å stimulere til null- og lavutslippsløsninger.

I tiltaksplanen trekkes også veksten av elbåtutleie i Oslofjorden, uten at dette nevnes som et tiltak. Båtmagasinet har tidligere skrevet om nye aktører som tilbyr dette, og som er voksende.

Tiltaksplanen tar også kort for seg Nasjonal Handlingsplan mot fritidsbåtulykker 2019-2023, og at den må følges opp av Sjøfartsdirektoratet.

Fartsgrense

Felles fartsgrense har allerede vært gjenstand for stor debatt i 2021. I tiltaksplanen kommer det fram at behovet for sentralt fastsatt fastgrense for fritidsfartøy skal vurderes av Kystverket og Samferdselsdepartementet. Samtidig skal det også vurderes behov for å fastsette fartsgrenserfor næringsfartøy, og det skal ses på eventuell innretning for slik vurdering.

Kartlegging av utslipp

I tiltaksplanen trekkes det også fram at det er nødvendig å identifisere de viktigste kildene til marin forsøpling og utslipp av mikroplast i Oslofjorden og utrede aktuelle tiltak. Driver du med dykking, er det et også nevnt i tiltaksplanen nevnt som et innsatsområde effektivisere og koordinere arbeidet med oppsyn og kontroll i Oslofjorden og vurdere behovet for styrking, herunder intensivert oppsyn med dykking på vrak og andre kulturminner under vann. Samtidig foreslås det som tiltak å prioritere tilrettelegging av lokaliteter for dykking og kulturstier under vann, i regi av fylkeskommunen og Norsk maritimt museum.

Spøkeslsefiske

Tapte fiskeredskaper er også et problem i Oslofjorden. Fra 1. juni 2020 ble det dessuten innført nye og skjerpede krav til røkting av garn, teiner og line.

Nærings- og fiskeridepartementet vil også se nærmere på hvordan regelverket kan styrkes med sikte på effektive hjemler for fjerning og destruering av eierløse eller forlatte redskap.

Slike grep vil kreve lovendringer. Også overfor fritidsfiskere har innsatsen blitt styrket. Ved bruk av appen “Fritidsfiske” kan fritidsfiskere legge inn posisjonsdata for tapte redskap. Dette har ifølge tiltaksplanen bidratt til fjerning av mange teiner langs kysten fra krabbe- og hummerfiske. Appen beskrives som både et praktisk og effektivt virkemiddel mot spøkelsesfiske.

Det hører også med at nylig forskning viser at trålfiske også større grad har påvirket iskebestanden i Oslofjorden. Reketrålingen foregår ifølge tiltaksplanen på de samme områdene som det har gjort i mange tiår. Endringene i disse områdene som følge av dette fisket, er uunngåelige fotavtrykk hvis dagens fiskerier skal kunne videreføres. Det skrives at det foregår et kontinuerlig forskningsarbeid for å utvikle ny trålteknologi som i større grad tar hensyn til livet på bunnen.

Noen andre tiltak

LANSERT: Regjeringen lanserte tiltaksplanen tirsdag 30. mars.
LANSERT: Regjeringen lanserte tiltaksplanen tirsdag 30. mars.
  • Identifisere de viktigste kildene til marin forsøpling og utslipp av mikroplast i Oslofjorden og utrede aktuelle tiltak.
  • Fraråde etablering av kunstige sandstrender og unngå andre inngrep og tiltak på bløtbunnsområder for å skåne verdifulle bløtbunnsområder, inklusive ålegrasenger og verdifulle kulturmiljø, og sikre forekomstene i arealplanleggingen.
  • Sikre viktige naturforekomster også i sjø i kommunal arealplanlegging.
  • Styrke arbeidet med fjerning av fremmede arter som for eksempel stillehavsøsters og mink i henhold til gjeldende handlingsplaner.
  • Gjennomgå ferdselsreguleringene i eksisterende sjøfuglreservater og eventuelt gjøre endringer.
  • Vurdere ny kartlegging av fremmede marine arter i Oslofjorden.
  • Videreføre ordningen statlig sikring av friluftslivsområder der attraktive områder i strandsonen nær store befolkningskonsentrasjoner er høyt prioritert.
  • Etablere et kystsonenettverk der kommuner, fylkeskommuner og statsforvalter bidrar til bedre kompetanse om forvaltning av arealer i strandsonen og i sjøområdene.
  • Utrede sammenhengen mellom hastighet og bølgepåvirkning fra utenlandsferger og andre store skip i Oslofjorden og vurdere relevante tiltak for å redusere negativ påvirkning for blant annet kulturminner og friluftsliv.
  • Kartlegge friluftslivsbruken av områder på og ved Oslofjorden. Herunder hva som fremmer og hemmer bruken av områdene blant ulike grupper i befolkningen, og konflikter mellom ulike brukergruppene på og ved fjorden.
Powered by Labrador CMS