STORT OMFANG: I det skraverte området har forskerne estimert det ligger 10 000 tapte fiskeredskaper.
STORT OMFANG: I det skraverte området har forskerne estimert det ligger 10 000 tapte fiskeredskaper.

I dette området står trolig rundt 6500 krabber, 2900 fisk og 500 hummer fanget i spøkelsesteiner

Bare i Raet nasjonalpark kan det ligge mer enn 10.000 tapte fiskeredskaper. Havforskningsinstituttet frykter at hver fjerde teine fisker aktivt, og det har de gjort i mange år. Og hvordan står det da til med resten av Skagerak?

Publisert Sist oppdatert

Mye fiskeredskap er blitt stående igjen på havbunnen gjennom årene. Disse forårsaker såkalt spøkelsesfiske. Det vil si at fisk og skalldyr trekker inn i teinene der de dør, og videre trekker til seg nye ofre for akkurat denne teina.

Nå har forskere i over ett år i prosjektet «Tiltak mot spøkelsesfiske i Raet nasjonalpark» sett på årsaker til at fiskeredskaper tapes, hvor de havner, ryddet havbunnen, og dokumentert funnene. Ifølge rapporten fra Havforskningsinstituttet er det da mer enn 10 000 tapte fiskeredskaper. Av dem fisker om lag 2500 aktivt, og er med det spøkelsesteiner.

– Til enhver tid står det rundt 6500 krabber, 2900 fisk og 500 hummer fanget på havbunnen i Raet nasjonalpark, forteller forsker Susanna Huneide Thorbjørnsen. Sammen med prosjektleder Alf Ring Kleiven har Huneide Thorbjørnsen på både omfang og årsaker til tap av fiskeredskaper. Samarbeidspartner Green Bay AS står for selve opprydningsarbeidet, mens forskerne går dypere inn i tallene. Prosjektet i Raet nasjonalpark fortsetter i 2021.

Slik er tallene regnet ut

Susanna Huneide Thorbjørnsen og Alf Ring Kleiven har laget en statistisk modell som estimerer hvor mange teiner det er i Raet Najonalpark mellom 0 og 90 meter (totalt 188 km2). Estimatet er 10.292 og konfidensintervallet er 4.749-18.023. Det vil si at de kan si med 95 % sannsynlighet at det et sted mellom 4.749 og 18.023 teiner i Raet Nasjonalpark, og 10.292 er forskernes estimat.

Stor tetthet

Forskerne har undersøkt tilfeldig valgte områder i Raet Nasjonalpark for å kunne beregne hvor mye spøkelsesredskap som finnes på havbunnen.

– I tillegg har vi registrert fangst i all spøkelsesredskap vi har funnet i nasjonalparken slik at vi kan beregne hvor mange dyr som står fanget til enhver tid, sier Huneide Thorbjørnsen.

Tettheten av spøkelsesredskaper er størst på 30 til 60 meters dyp, hvor det altså står 140 tapte redskap per kvadratkilometer. Huneide Thorbjørnsen forklarer at det tilsvarer omtrent ett fiskeredskap per fotballbane.

Hva da med resten av Skagerak? Raet nasjonalpark utgjør omtrent seks prosent av totalarealet av Skagerrak, fra Lindesnes til svenskegrensen. Det påpekes at tallene ikke nødvendigvis kan ganges ukritisk opp, da det er ulik grad av forekomster av tapte redskaper.

Vil intensivere innsatsen

RESULTATER: Disse redskapene ble plukket opp på et par timers arbeid. Foto: Liv Eva Kirkesæther/Havforskningsinstituttet
RESULTATER: Disse redskapene ble plukket opp på et par timers arbeid. Foto: Liv Eva Kirkesæther/Havforskningsinstituttet

Daglig leder i Handelens Miljøfond, Rasmus Hansson, sier i en artikkel på nettsiden til Havforskningsinstituttet at funnene fra Raet nasjonalpark gir et innblikk i hvor stort omfanget kan være på nasjonal basis.

– Hvis dette området er representativt for de andre områdene i Skagerrak, vil vi forvente at det ligger opptil 200 000 spøkelsesredskaper bare langs kysten i Skagerrak. Det skal ikke mye fantasi til for å tenke seg til de mengdene tapte fiskeredskap vi trolig har langs Norges langstrakte kystlinje. Teiner og andre fiskeredskaper i plast utgjør et enormt miljøproblem, sier Rasmus Hansson. Handelens Miljøfond vil derfor intensivere innsatsen og støtten. Havforskningsinstituttet vil motta støtte for å fortsette ryddingen i Raet, i tillegg til i nasjonalparkene Færder, Ytre Hvaler og Jomfruland.

Ifølge rapporten utgjør skotteteiner verstingene blant spøkelsesfiske. Dette er de klassiske teinene med stålramme som også gjerne er plastbelagte. Teinene kommer opprinnelig fra Skottland, derav navnet. I fire av ti skotteteiner som blir funnet er det også fankst. Prosjektet «Tiltak mot spøkelsesfiske i Raet nasjonalpark» vil teste bruk av alternative materialer til plasten som brukes i mange redskap i dag.

– Vi har blant annet et forsøk der vi tester treteiner, og hvorvidt de kan erstatte dagens plastteiner. I motsetning til plast, løser tre seg opp dersom teinene skulle bli tapt. Vi må jobbe med flere tiltak skal vi klare å få bukt med dette problemet, sier prosjektleder Alf Ring Kleiven. Han vil systematisere rapportene fra fiskere som har vært med på å rapportere sine fangstfunn fra tradisjonelle treteiner, kontra skotteteiner.

Powered by Labrador CMS