Er lanterner fortsatt løsningen for å unngå ulykker?

Kollisjonen skjedde i høy hastighet, der fritidsbåten holdt cirka 25 knop og vannskuteren cirka 40 knop. Havarikommisjonen skriver at hovedgrunnen til ulykken var at vannskuteren navigerte i nattemørket uten lanterner eller lys. Havarikommisjonens observasjonsseilas bekreftet at en vannskuter var nærmest umulig å se.

Havarikommisjonen valgte å granske

Statens havarikommisjon er Norges fremste ekspertmiljø på ulykkesgransking. De undersøker vanligvis ikke hendelser med fritidsbåter, men kan velge å granske ulykker der funn og anbefalinger kan bidra til å forebygge fremtidige ulykker. Granskingene har som mål å forbedre sjøsikkerheten og ikke vurdere strafferettslig skyld og ansvar. Det er derfor interessant at havarikommisjonen bruker mye av rapporten til å konkludere med at uten lanterner var vannskuteren nærmest umulig å oppdage selv på korte avstander. Tilsvarende at lanterner på fritidsbåten var godt synlig både på lang og kort avstand. Spørsmålet da blir jo hvorfor ikke ungdommene på vannskuteren unngikk fritidsbåten hvis den var så lett å se? Dette blir ikke besvart, men det blir skrevet generelt om ungdommers vilje til å ta risiko og manglende erfaring med kjøring i mørket. Havarikommisjonens hovedkonklusjon ble videreformidlet av de store mediehusene. NRK skrev: Manglende lys var hovedårsak til vannskuterulykken i fjor.

Granskingsrapporter kan gi en dypere forståelse av hvorfor ulykkene skjer ut ifra hvilke spørsmål som blir stilt. Hvis målet er å finne ut hvem som har skylden, vil svarene være helt annerledes enn hvis målet er å unngå dødsfall på sjøen. I trafikken har økt forståelse og målrettede tiltak redusert antall omkomne fra 560 i 1970 til dagens nivå – til tross for at antallet biler har tredoblet seg. Hadde ikke denne trenden snudd, ville over 1900 mennesker omkommet i trafikken hvert år i dag. 

Når sjøen blir farligere enn veien

I 2024 omkom 95 personer i drukningsulykker - en markant økning fra tidligere år, ifølge Redningsselskapet. Samme år rapporterte også Sjøfartsdirektoratet om en kraftig vekst i antall ulykker med fritidsbåter. Til sammenligning mistet 90 personer livet i trafikken i 2024. Det betyr at flere nå dør i drukningsulykker enn i trafikken. 

Lanterner ble innført på 1800-tallet da dampskipene overtok for seilskipene. Økt fart og tettere skipstrafikk gjorde det nødvendig med lanterner for å unngå kollisjoner. I dag, et par hundre år senere, har teknologien utviklet seg enormt – med AIS, radar, kartplottere, VHF og automatiske varslingssystemer. Dampskipene er blitt museumsgjenstander. Motorkraften på 60 hestekrefter, som drev Norges første dampskip i kystrute, DS Constitutionen med 200 passasjerer, er nå vanlig i vannskuter. Samtidig har hastigheten økt til over 40 knop – og gjerne mer. 

Havarikommisjonen peker på at ungdom ofte undervurderer risiko, noe som de mener henger sammen med hjernens utvikling fra ungdom til voksen. Det reiser spørsmålet om hvilke tiltak som bør innføres for bedre å ivareta sikkerheten, særlig med tanke på ungdommers atferd. I vegtrafikken er det lagt stor vekt på grundig teoretisk og praktisk opplæring. I tillegg finnes et advarselssystem med prikkbelastning, som kan føre til tap av førerkortet. Det er også klare fartsgrenser som ikke har økt, selv om bilene i dag har langt høyere toppfart enn i 1970. På sjøen derimot, kan en 16-åring, med kun et endags teoretisk kurs med prøve, og uten krav til praktisk opplæring, kjøre i nattemørket mellom holmer og skjær i over 40 knop. Når du har fylt 18, kan du i tillegg ta et par øl og fortsatt være innenfor lovverket.

Sikkerhet på sjøen handler om mer enn lanterner

Havarikommisjonen har en viktig oppgave ved å kunne skape en forståelse i samfunnet i forhold til hvordan og hvorfor ulykker skjer, og hvordan de kan unngås. Ved å vektlegge at lanterneføring er hovedgrunnen til den tragiske ulykken, og uten å diskutere tilstrekkelig alternative årsaksforklaringer, skaper de liten forståelse. Til tross for at de skriver på første side at de ikke skal ta stilling til strafferettslig skyld har de med omfattende henvisninger til lovtekst. En grundigere diskusjon om regelverket er tilpasset dagens båtliv er fraværende. Er det også riktig å skrive at lanternene på fritidsbåten var lett å se når det samtidig står at det kreves trening for å kunne kjøre i mørket? Personlig opplever jeg det som svært utfordrende å få korrekt situasjonsforståelse av trafikksituasjonen i et område basert kun på lanterner, og bruker radar og AIS aktivt for å skape denne forståelsen. Kanskje er det ikke lenger lanterner som bør være det eneste lovpålagte tekniske virkemiddelet? Kanskje bør det settes begrensninger i forhold til hva som er lov? Havarikommisjonen har delvis belyst dette i rapporten hvor de viser til land som ikke tillater vannskutere å kjøre i mørket. 

De aller fleste som ferdes på sjøen gjør det med et ønske om å gjøre sitt beste, og unngå ulykker. Tilsvarende er det viktig å innse at det er menneskelig å gjøre feil. Når hastigheten øker blir konsekvensene av feil større. Det er også mindre rom for feil. Mange unge og godt voksne, som kjører vannskuter og raske båter, er den første generasjonen som gjør dette, og de kan dermed ikke få opplæring av foreldre. Ved å se ulykken i en større sammenheng kunne Havarikommisjonen bidratt til å skape en forståelse for at slike ulykker vil fortsette å skje framover, og at riktig lanterneføring ikke er tilstrekkelig til å unngå at de skjer. 

Lenke til granskingsrapport med bilder

Les også:

Plus

Plus

– Også vannscootere må ha lanterner i mørket

Sjøfartsdirektoratet minner om at også vannscootere og kajakker må ha lanterner i mørket, etter flere tragiske ulykker.

Kripos: – Mest sannsynlig sammenstøt mellom båt og vannscooter

Båtfører siktet for uaktsom forvoldelse av en annens død. To unge gutter omkom i ulykken.

Mørket dreper

– Med høsten kommer og tussmørket, og med dette kommer og de typiske og unødvendige dødsulykkene vi kjenner altfor godt, skriver Båtforbundet.