Sterk økning i drukningsulykker
Hittil i år har 27 personer druknet i Norge, og det er nær dobling fra samme tid i fjor. 12 av dem skjedde i forbindelse med fritidsbåt.
- Tallene er skremmende høye nå rett før sommerferien. Mange forbinder sommer med bading, båtliv og gode opplevelser ved sjøen. Samtidig er det nettopp når vi senker skuldrene at det kan ende tragisk, sier rådgivende lege Helge Skjerven i Frende om tallene fra Redningsselskapet og Sjøfartsdirektoratet.
Ulykker skjer både på land og vann
Drukningsulykkene skjer både fra land og på sjøen. Fall fra land er den vanligste ulykkestypen i Redningsselskapets statistikk så langt i år, mens ulykker med fritidsbåt kommer på andreplass. Det samme mønsteret så vi i 2025.
- Det beste rådet vi kan gi er å ikke være alene når du oppholder deg nær vann. Det er like farlig nå som ellers i året. Skal du ut i båt eller fiske langs sjø og vann, bør redningsvesten være en selvfølge, sier Skjerven.
Tre av fem brukte ikke vest
Tolv dødsfall har skjedd i ulykker med fritidsfartøy. I fjor var kantring den største ulykkestypen for dødsulykker i forbindelse med fritidsbåt. 61 prosent brukte ikke redningsvest da ulykken skjedde.
- Det er påbudt å bruke redningsvest eller flytevest i fritidsbåter under åtte meter når båten er i fart og du oppholder deg utendørs. Jeg ser ingen grunn til å ikke bruke vest i åpen fritidsbåt, uansett størrelse, sier Skjerven.
En landsrepresentativ undersøkelse Norstat har gjennomført for Frende viser at to av fem nordmenn innrømmer at de slurver med redningsvesten. Menn er dårligst: Bare halvparten oppgir at de bruker vest hver gang de er i båt.
Eldre menn topper statistikken
I 2025 var det utelukkende menn som omkom i ulykker med fritidsfartøy, og foreløpig ser bildet likt ut i 2026. Gjennomsnittsalderen var 65 år, og ingen av dem hadde båtførerbevis.
- Menn over 60 år er overrepresentert i drukningsstatistikken år etter år. Mange har lang erfaring på sjøen, men er født før kravet om båtførerbevis ble innført. Erfaring kan være verdifullt, men kan også føre til en falsk trygghet og vaner som gjør at du tar større sjanser enn du burde, sier Helge Skjerven i Frende.
