Kommentar: Skråblikk fra «Proud Mary»
Hvorfor er damer så redde for å ta roret?
Jeg får litt dårlig samvittighet når jeg skriver om dette, for det er litt deilig å slippe å ta ansvaret, slippe å være redd for å dumme seg ut.
Publisert
Tove Midtbø har bakgrunn som journalist og pressefotograf, blant annet med 20 års fartstid i NRK og som medielærer. Sammen med ektemannen Nils Martin Brandvik dyrker hun båtlivet i familiens Saga 315 «Proud Mary», ikke minst langs kysten av Telemark hvor hun er bosatt.
I flere tiår har det blitt satt i gang kampanjer og kurs for å få flere kvinner til å kjøre båt. Det å kunne manøvrere båten handler først og fremst om sikkerhet, for i en båt skjer ting fort. Da er det viktig at flere enn mannen ved roret har kunnskap om hva som må gjøres. Vær og vind endrer seg raskt, og dessuten kan det jo skje noe med båtføreren. Da er det avgjørende at flere kan trå til.
Ta roret, kjerring! Ta roret, jenter! Det mangler ikke på oppfordringer og gode tilbud for å få oss damer til å lære seg å føre båten, og til å ta ansvar. Det har vært jobbet jevnt og trutt for å få oss med, og et av kursene jeg leste om fristet sågar med god mat, strandhogg, masse kos og at man skulle besøke andre spennende damer langs kysten. Om det ble vellykket står det ingenting om. Til tross for mange kurs, går det fremdeles litt tregt. Så, hvorfor er det så mange av oss som ikke tar plass i førersetet? Jeg får dårlig samvittighet bare jeg skriver om det, for jeg er en av dem som trives best i passasjersetet. Det er litt deilig å slippe å ha ansvaret. Å slippe å være redd for å dumme seg ut når man skal legge til. Det er jo utrolig dumt, for vi tenker jo ikke sånn når det gjelder bilkjøring. Det er veldig mange gode grunner til at kvinner bør ta mer ansvar, at vi tar eierskap i det å kunne føre båten på lik linje med mannfolka.
Båtmagasinet har tidligere (i Båtliv 2010) omtalt Lisbeth Pedersen, som sammen med andre kvinnelige båtførere reiste fra havn til havn for å oppfordre andre kvinner til å ta roret. Da ble vi kjent med begrepet «Ta roret kjerring». Prosjektleder i Redningsselskapet, Suzanne Bonnevie Lorck, forteller at det første «Ta roret»-kurset i regi av Redningsselskapet ble arrangert for sju år siden, da var det 15 plasser per kurs. Nå er det eksterne som holder kurset via kursportalen RS Sjøliv, og deltagertallet ligger på mellom fem og ti avhengig av type fartøy som instruktøren bruker. I de fleste større kystbyene er det kurs hvert år. Lorck forteller at det er om lag 350 000 som har tatt båtførerprøven i Norge, og av disse er antall kvinner på rundt 70 000. Hvert år er 20–30 prosent av dem som tar denne prøven kvinner.
– Det er viktig at alle som har tilgang til båten og har lov til å føre den, faktisk kan føre den, sier Lorck. Først og fremst av sikkerhetsmessige grunner.
Statistikken viser at de fleste som er involvert i ulykker på sjøen er menn. En del av forklaringen er selvsagt at det er flere menn enn kvinner som eier og fører båt. I løpet av 2023 registrerte Sjøfartsdirektoratet 20 dødsulykker ved bruk av fritidsfartøy i Norge (sdir.no). I alt 23 personer omkom i disse ulykkene, og 22 av de omkomne var menn. Sjøfartsdirektoratet begynte å registrere ulykker i 2001, og tallene viser at langt flere menn enn kvinner mister livet på sjøen. Siden 2001 har 663 menn mistet livet, mens 45 kvinner har mistet livet i samme periode.
De fleste av oss opplever heldigvis ikke ulykker på sjøen, og vi tenker ikke så mye på ting som kan skje. Men skulle det skje noe med min kjære mens vi var underveis, hadde jeg nok fått litt panikk. Jeg skulle ønske at jeg hadde tatt grep tidligere, at jeg hadde tatt mer ansvar for både å navigere og manøvrere båten. Men det er jo aldri for sent...
