Lurv
LURV: Når det er mye næringssalt i fjorden vokser det såkalt «lurv» som tar vekk livsgrunnlaget for flere arter i fjorden.

Lurvete Oslofjord

Dør fjorden, dør båtlivet. Et møte i regi av Vann-og avløpsetaten denne uken lister opp de viktigste tiltakene for en renere fjord. 

Publisert Sist oppdatert

Hvis Oslofjorden dør ut, så dør også båtlivet ut. Heldigvis er det flere som nekter å bare stå og se på at livet i Oslofjorden forvitrer. På Oslovann sitt seminar denne uken var det fullt hus. Foredragsholdere fra ulike fagfelt møtte opp for å fortelle om hvordan det faktisk står til og hva som kan gjøres for å få en renere fjord med et mer variert plante- og dyreliv. 

Rensing i 60 år

Bekkelaget renseanlegg fyller 60 år i år. Avdelingsdirektør Markus Rawcliffe markerer jubileet ved å fortelle historien om vann og avløp i Oslo by. Vand og kloakkvæsenet ble opprettet som egen etat i 1876 av to hovedgrunner: Behov for slukkevann ved bybrann og ivareta folkehelsen. 

Det var ikke fokus på rensing i begynnelsen og byens kloakk ble ført ut gjennom lukkede bekker ut i fjorden. Dette førte til at mange sjøbad måtte stenge. Disse bekkeløpene jobber kommunen med å fjerne restene av den dag i dag.

 I 1910 kom den første enkle mekaniske rensingen på plass i Filipstad. 20% av uoppløst stoff holdes tilbake, men fortsatt dumpes kloakkslam i fjorden helt frem til 1974. Ute av syne, ute av minne. I 1954 ble det satt ned et aksjonsutvalg mot Oslofjordens forurensing. På 60-tallet ble det foretatt en undersøkelse av forurensingen i fjorden: “Hele indre Oslofjord er brukt som resipient for kloakk, industriavløp og annet forurenset vann.

 I 1963 stod Bekkelaget renseanlegg ferdig - bygget som biologisk anlegg for fjerning av organisk stoff med kapasitet for 150 000 personer.

Kartlegging

Oslofjorden er godt kartlagt opp gjennom historien, konstaterer seniorforsker ved NIVA Mats Walday. Han lister opp de utfordringene Oslofjorden står overfor: Klimaendringer, overbelastning, fremmede arter, befolkningsvekst, vann og avløp infrastruktur, forsuring etc. Dette er globale og lokale utfordringer, og det er de lokale utfordringene vi har mulighet til å påvirke i første omgang. De mange utfordringene betyr således at det trengs mange tiltak.

Faktisk ranker Oslofjorden som verst i Skandinavia. Vannet som går ut av fjorden mot Sverige og Danmark er mer forurenset enn motsatt. Danske havforskere sier at det kan virke som om Norge ligger 30 år bak i tid. Det er dårlig reklame for et land som er kjent for nettopp fjorder!

Lurv

Når det er mye næringssalt i fjorden vokser det såkalt «lurv» som tar vekk livsgrunnlaget for flere arter i fjorden. Lurv er ingen vitenskapelig betegnelse, men ble til ved at forskerne ved NIVA ofte brukte ordet for å beskrive det de så på bunnen av fjorden. Dermed har det blitt etablert som betegnelse for flere arter som har en lurvete fremtoning.

Grunnen til at lurv etablerer seg er fordi det er for mye næringssalter som nitrogen og fosfor i fjorden. 34% nitrogenbelastning kommer fra avløp og 43% nitrogenbelastning fra jordbruk. Problemet må imøtekommes med bedre rensing av nitrogen i avløpene og finne løsninger for praksisen med gjødsling som renner ut i fjorden.

Vi driter i den

Hver enkelt av oss produserer årlig rundt 4,4 kilo nitrogen og 660 gram fosfor. Tatt i betraktning de 2 000 000 som bor rundt Oslofjorden blir det da 8 800 tonn nitrogen og 1 310 tonn fosfor årlig. Dette er årsaken til at torskebestanden er på et rekordlavt nivå, og andre fiskearter, hummer, blåskjell, tang og ålegress sliter.

Fremmede arter som stillehavsøsters og japansk drivtang har også blitt observert i stadig hyppigere forekomst. Tilstanden i Oslofjorden er forverret og ved å se på nitrogennivået i vannet er dette dyster lesning. 

Partikler, alger og hummusstoffer forårsaker også mørkere vann. Brunstoff hindrer lyset å trenge gjennom vannoverflaten og gjør vekstvilkårene på bunn dårligere. Dermed kryper algene oppover og det blir trangere om plassen. På 1950-tallet lå rødalger på 30 meters dyp. Nå er de sjelden dypere enn 20 meter.

Ekstremværet Hans som rammet oss i høst skapte store vannmasser som forårsaket kraftig økning av brunstoff i fjorden. Oksygennivået på dypt vann blir lavere på grunn av en organisk belastning som er for høy. Det nye vannet som skal erstatte det gamle sliter med å trenge inn i fjorden.

Her er tiltakene for en renere fjord

Seniorforsker Walday lister opp tiltak som vil være fornuftig å gjennomføre for å ivareta økosystemet i fjorden. Først og fremst redusere tilførsel av næringssalter og partikler fra kloakk og gjødsel. For det andre marine verneområder med strengere krav til virksomhet. I dag går trålerne over også disse og det er utfordrende å kontrollere fritidsfiske. For det tredje kan man restaurere ødelagte områder og bestander, men dette er ingen varig løsning ettersom det er energikrevende. For det fjerde bør det stilles krav om natur forbedrende tiltak ved utbygging i sjøen.

Miljødirektoratet, representert ved Henriette Givskud, legger frem tiltaksplanen for Oslofjorden. Hun peker på at nedbørsfeltet som ender opp i Oslofjorden omfatter fire elver og er bosted for over halvparten av Norges befolkning. Vi har derfor å gjøre med en sterkt utprøvd og påvirket fjord som nå sliter. 

Miljødirektoratet lister opp fem innsatsområder fremover:

1) Redusere utslippet fra kommunale renseanlegg og avløp i spredt bebyggelse.

2) Redusere arealavrenning fra jordbruk

3) Ivareta sårbare arter og naturtyper inkludert fiskeriforvaltning

4) Friluftsliv

5) Arealforvaltning

På møte var også Toril Giske fra Fagrådet for Indre Oslofjord og Knut Rudi fra NMBU. Konferansier var Elisabeth Blom Solheim fra Avløpstransport.