SOMMERVÆR: Varselet røper at det forblir mildt, men vinterlig fremover. Det umuliggjør skapelsen av denne stormcellen, fotografert i Cuxhaven, Tyskland i 2018.
SOMMERVÆR: Varselet røper at det i tiden fremover forblir mildt, men likevel vinterlig. Det umuliggjør skapelsen av en stormcelle som denne, fotografert i Cuxhaven, Tyskland i 2018.

Yr med nytt 21-dagersvarsel

Siden 2007 har Yr varslet vær ti dager frem i tid. Nå økes dette til 21 dager, i et nytt varsel utviklet for «spesialbrukere».

Publisert Sist oppdatert

Meteorologisk institutt lanserte i dag en helt ny tjeneste: 21-dagersvarsel, som blir å finne på yr.no. Værvarselet skiller seg fra deres langtidsvarsel, som strekker seg over ti dager, ved at det gir grader av sannsynlighet for nedbør og temperatur, fremfor å gi eksakte spådommer om hele værsituasjonen på et gitt tidspunkt. 

SYMBOL: Slik blir varselet seende ut på yr.no
SYMBOL: Slik blir varselet seende ut på yr.no

Kun på nett 

Foreløpig er tjenesten kun tilgjengelig på yr.no, og ikke i app. Videre er varselet et punktvarsel, som innebærer at du ikke kan få informasjon presentert på et kart. Området som dekkes av varselet ser du på bilde: 

NORDEN: Varselet dekker store deler av Nord-Europa.
NORDEN: Varselet dekker store deler av Nord-Europa.

Sømløst produkt basert på flere modeller

Varselet er et resultat av et samarbeid mellom NRK, Meteorologisk Institutt og Climate Futures, som utvikler værvarsling fra ti dager til ti år frem i tid, for håndtering av klimarisiko i vær- og klimautsatte sektorer. Modellen de i samarbeid har utviklet slår sammen tre forskjellige værmodeller i ett sømløst produkt

– Det nye 21-dagersvarselet er opprinnelig basert på tre forskjellige værvarslingsmodeller, MEPS, EC medium range og EC extended range, som alle oppdaterer seg med forskjellig tidsintervall og har ulik geografisk oppløsning. En betydelig innsats har blitt gjort for å gjøre det nye varselet til et sømløst værvarsel, som til enhver tid også samsvarer med det opprinnelige 10-dagersvarselet. De første 10 dagene av 21-dagersvarselet vil altså tilsvare de første 10 dagene i det vanlige værvarselet på Yr. Etter de 10 første dagene og frem til 21 dager brukes det datasett for ukesverdier og døgnverdier fra ECMWF, meteorologisenteret med hovedkontor i Reading, opplyser meteorologisk institutt. 

For spesialbrukere 

Videre skal varselet være utformet etter innspill fra det produktutviklingssjef i Yr, Ingrid Støver Jensen, kaller for spesialbrukere: 

– Vi har brukt dem som har et ekstra sterkt behov for å få værinformasjon. For eksempel bønder eller folk i hav- eller turistnæringen.  Vi tenker også at man ikke trenger å være bonde for å være opptatt av hvordan været blir langt fram i tid. Det kan være flere grunner til at man er opptatt av været, for eksempel noe du skal gjøre langt fram i tid. Det være seg en hagefest, en fjelltur. Eller når du skal begynne å ta plantene ut etter vinteren, eller når du bør planlegge å skifte dekk, sier Jensen til NRK. 

En interresant funksjon er varselets sannsynlighetsgrad for frost:

SANNSYNLIGHET: Varselet viser sannsylighetsgrader fremfor eksakte spådommer.
SANNSYNLIGHET: Varselet viser sannsylighetsgrader i stedet for eksakte spådommer.

Til å stole på? 

Å varsle vær mer enn noen få dager frem i tiden er nærmest umulig, og 21-dagersvarselet reflekterer dette med å vise grader av sannsynlighet, for å få frem spennet i usikkerhet i varselet: 

– Vi har utformet det nye 21-dagers-varslet på en litt annen måte enn de andre varslene. Grunnen til det er at vi har lagt mer vekt på å få frem spennet i varslet, fordi det er mer usikkerhet jo lengre frem vi kommer. Vi kan ikke si hva temperaturen blir eksakt mot slutten av en 21-dagersperiode, men vi kan vise temperaturspennet for dagen med litt sikkerhetsmargin i begge ender. Du får både info om selve dagen og med alle dagene sammenstilt ser du enkelt hvilken vei det går, sier statsmeteorolog Mette Sundvor Skjerdal. 

Varselet vil variere, avhengig av hvor langt frem i tid man ser: 

 – Detaljnivå og tidsoppløsning i værvarselet varierer avhengig av hvor langt ut i varslingsperioden man kommer. På de nærmeste dagene i det vanlige værvarselet får man for eksempel vite ved hvilke klokkeslett man kan forvente nedbør, mens det i uke tre i stedet oppgis hvor stor sannsynlighet det vil være for at det kan komme lite eller mye nedbør i løpet av en gitt dag. Tilsvarende forandres også tidsoppløsningen dess lengre ut i varslingsperioden man kommer. De første dagene kan du se varsler for hver time, etter noen dager får du bare varsler for hver sjette time, og i siste halvdel av perioden får du kun varsler for én dag av gangen. På denne måten tar man høyde for usikkerheten i varselet, skriver meteorologisk institutt. 

Ønsker tilbakemeldinger 

21-dagersvarselet har allerede vært tilgjengelig en stund via Yr beta, og selv om varselet nå er lansert ønsker Yr fortsatt tilbakemeldinger: 

– Er det deler av dette varselet som var spesielt nyttig for deg, og brukte du varselet til å ta noen avgjørelser? Nederst på siden med 21-dagersvarselet finner du en link med mulighet for å gi dine tilbakemeldinger om varselet, skriver Yr.