Nye sjømerker med sterkere lys
Nye, norskutviklede sjømerker settes nå ut på utvalgte steder fra Kragerø til Sørvær. Med sterkere lys og smartere design skal de nye «trafikkskiltene til sjøs» testes under noen av de tøffeste forholdene langs kysten.
Etter måneder og år med utvikling, testing og samarbeid på tvers av mange fagmiljøer, er Kystverkets nye sjømerker nå ferdig utrustet og klare for prøving, skriver Kystverket i en pressemelding tirsdag.
Egenutviklet
Det er Kystverket selv som har utviklet den nye typen sjømerker av typen HIB, som både gir sterkere lys, tåler mer vær og er lettere å vedlikeholde. Nå settes de ni første eksemplarene ut på ulike steder langs kysten, fra Kragerø i sør til Sørvær i nord. Målet er å få testet sjømerkene gjennom vintermånedene, for å gjøre eventuelle forbedringer.
I stadig utvikling
Norge har en krevende og variert kyst, og Kystverket jobber derfor kontinuerlig med å utvikle og forbedre både teknologi og design på sjømerkene. Flere nordiske land bruker i dag sjømerker som opprinnelig er utviklet i Norge.
– Med over 22 000 sjømerker er Norge blant landene med flest sjømerker i verden. Den lange og utfordrende kysten vår gjør god sjømerking svært viktig for navigasjon og trygg ferdsel til sjøs, sier Roger Holgersen, seksjonssjef i prosjektseksjonen.
Ny generasjon merker
En viktig del av innovasjonsarbeidet er tett involvering av mannskapene på egne fartøy og vedlikeholdslag, som er de som best kjenner utfordringene ute i felt.
– Et viktig mål er å gjøre vedlikeholdet av sjømerkene enklere, mer effektivt og tryggere for dem som jobber med dette til daglig. Men det aller viktigste er selvsagt sjøsikkerheten, at disse viktige navigasjonsinstallasjonene blir godt synlige og mest mulig driftssikre for dem som bruker sjøveien, sier avdelingsleder Trond Røren i avdeling for rederi, fyr og sjømerking.
Sterkere lys, mindre fugleskitt
Denne gangen er det hurtigbåtmerker (HIB – lanterne med indirekte belysning) som både har fått oppgradert design og ny teknologi.
– Prototypen inkluderer justeringer som plassering av batteri nederst, slik at mannskapet slipper å klatre i toppen. Den har også sterkere lys, større solcellepanel og et design som gjør det vanskelig for fugl å lande. Det siste kan høres trivielt ut, men fugleskitt, særlig fra skarv, kan redusere funksjonaliteten til sjømerket og utgjøre en helserisiko for mannskapene våre, sier senioringeniør Per Erik Ose i prosjektseksjonen.
I vinter skal Kystverket teste om de nye sjømerkene faktisk takler det de er utviklet for.
Standard fra 2027
– Alle prototypene har fått rystelsesmålere for å avdekke eventuelle svakheter i konstruksjonen, og vi skal se om montering, inspeksjon og vedlikehold kan gjennomføres trygt i praksis. Noen av merkene står på steder der de tidligere fikk strøm fra sjøkabel, så her tester vi også om solenergien gir sterkt nok lys for brukerne, forklarer seksjonssjef Holgersen.
Dersom alt fungerer som det skal, blir prototypen finjustert etter erfaringene fra vinteren, før Kystverket lyser ut kontrakt for produksjon. Målet er at den nye typen HIB skal bli standard fra 2027 og gradvis erstatte dagens merker.
