

Kurset som får fart på tankene
Fra 1. juni 2023 må man ha høyhastighetsbevis dersom man lovlig skal føre båt og vannscooter som kan gå over 50 knop. Vi satte oss (litt forutinntatt) på skolebenken – og fikk flere tankevekkere.
Jeg fører fra tid til annen båter som kan gå fortere enn 50 knop. For å være forberedt til de nye reglene trer i kraft kommende sommer, booket jeg kurs hos Pål Virik Nilsen. Han er trolig den i Norge med bredest erfaring fra båtracing og som instruktør på raske båter, blant annet for politiet og forsvaret. Etter en dag på skolebenken måtte jeg, med litt såret stolthet, erkjenne at jeg hadde overvurdert egen kunnskap en hel del.
Bevisstgjøring
Og nettopp holdninger og bevisstgjøring er et sentralt tema på kurset. På Sjøfartsdirektoratets hjemmesider er formålet med opplæringen tydelig formulert; Kurset vil fokusere på risiko ved å kjøre fritidsfartøy i høy hastighet, der målet med kurset er å bevisstgjøre kursdeltaker og gi verktøy for å selv kunne vurdere risiko og farer.
At høyhastighetskurset ikke er et kjørekurs hvor man skal lære å kjøre fort, men inneholder en praktisk del hvor kursdeltaker skal få kjenne på hvordan det er å kjøre fritidsfartøy i høy hastighet, har fått flere – inkludert undertegnede – til å uttrykke en viss skepsis med henblikk på verdien av en slik opplæring. På kurset ble vi raskt presentert en rekke videoeksempler på hva kombinasjonen av lav selvinnsikt og overmot kan føre til. Det føltes personlig.

– Dette er ikke først og fremst er kjørekurs, men deltakerne får kjørt en del båt og skal igjennom fire øvelser for å bli bevisst på faremomenter ved sving og unnamanøver. For vannscooter er det ytterligere seks øvelser som kursdeltakerne skal gjennomføre. Det er ofte fem stykker med i båten, noe som gir cirka 20 minutter ved rattet per mann, forteller Pål.
Ikke bare dødsulykker
– Dødsulykker der høy hastighet er den direkte årsaken hører heldigvis til sjeldenhetene, sier den erfarne hurtigbåtføreren, og fortsetter:
– Men det er ikke dermed sagt at det ikke skjer ulykker, det er bare det at de ikke får dødelig utfall, og da blir det ikke så mye blest. Det er mange ulykker som går under radaren, og mange ulykker som ikke blir rapportert inn. Der er det mørketall.
Typisk for en mann godt oppi 40-årene, med relativt mye erfaring på sjøen, var jeg ganske sikker på at det var lite å hente på et slik kurs. Jeg møtte opp med noe av den samme holdningen jeg hadde da jeg på forsommeren gjennomførte «Sikkerhetsopplæring for sjøfolk på mindre skip» og «Passasjer- og krisehåndtering». Jeg ble raskt klar over at jeg ikke engang var bevisst hullene i min egen kunnskap. Den samme erfaringen sitter jeg igjen med etter høyhastighetskurset.

Nettbasert
Pål Virik Nilsen jobber som selvstendig instruktør og kurser gjennom plattformen «Sjøliv». Ifølge Virik Nilsen vil det finnes cirka 50 godkjente instruktører før nyttår. Disse har vært på tre dagers instruktørkurs. Per i dag er det ni godkjente tilbydere hos Sjøfartsdirektoratet som hver har en eller flere instruktører under seg. Antall tilbydere vil vokse frem mot neste sesong. Noen tilbyr kurs både for båt og vannscooter, men mange velger å spesialisere seg på en type fartøy, opplyser Virik Nilsen.
Vi tok klasseromsvarianten som har en varighet på seks timer. Erfaringene så langt er at de aller fleste gjennomfører kurset digitalt. Prøven avlegges digitalt, og det er i praksis ikke mulig å «stryke».
På hjemmesidene til Sjøfartsdirektoratet finnes det utfyllende informasjon som besvarer alle spørsmål rundt høyhastighetsbeviset. Her finnes også oversikt over kurstilbydere.