Kommentar

4,5 METER: Sjøfartsdirektoratet foreslår obligatorisk fritidsbåtregister for alle båter fra 4,5 meter, samt alle med motorkraft fra 25 hestekrefter. (FOTO: OLE HENRIK NISSEN-LIE, BÅTMAGASINET).

Nå kommer obligatorisk båtregister

I sommer har fiskeri- og næringsminister Bjørnar Skjæran snakket varmt om obligatorisk fritidsbåtregister, og alt  tyder på at at det kommer over sommeren.

Publisert

 

Mye tyder på at vi vil få et obligatorisk fritidsbåtregister for båter over 4,5 meter når sommeren er over. Nylig var sjøfartsdirektør Arild Hareide på Dagsrevyen sammen med fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran og argumenterte for nettopp dette.

Det finnes anslagsvis en million fritidsbåter i Norge. Etter dagens regelverk skal båter med største lengde 15 meter eller mer registreres i Sjøfartsdirektoratets skipsregister. Redningsselskapet har også et frivillig småbåtregister. I september legger Sjøfartsdirektoratet fram sin utredning om obligatorisk småbåtregister for regjeringen, men allerede nå er sjøfartsdirektøren klinkende klar i sin anbefaling.

– Vår faglige anbefaling er å innføre et obligatorisk småbåtregister ut fra både sikkerhets- og miljøhensyn. Vi foreslår en grense på 4,5 meter båtlengde, samt alle fritidsbåter med 25 hk/19 KW eller mer. Vi er sikre på at et slikt register vil være et viktig bidrag i det totale arbeidet med både sikkerhet og miljø. Dette vil blant annet gjøre det lettere å spore opp etterlatte båter, som har vært et stort miljøproblem, sier sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide.

«Et obligatorisk register vil tilkjennegi eierne av herreløse båter og gjøre det mulig å administrere vraking og opphugging.»

Med seg har sjøfartsdirektøren politiet, forsikringsselskapene, Redningsselskapet, Kongelig Norsk Båtforbund og store deler av båtfolket ellers. Anslag tyder på at rundt to tusen gamle båter brennes eller senkes i sjøen hvert år. Vrak som etterlates ved kaier og brygger er et voksende problem.

Et obligatorisk register vil tilkjennegi eierne av herreløse båter og gjøre det mulig å administrere vraking og opphugging. Det vil også gjøre politiet og redningstjenestenes jobb enklere og tyvenes jobb vanskeligere. Båtmagasinet mener dessuten at fakta og innsikt i norsk båtliv er viktig når båtpolitikken skal utformes i årene som kommer. Forhåpentlig vil det bidra til at båtfolket blir tatt mer på alvor i offentlige ordskiftet. Vi ser nå at båtplasser ofres over en lav sko i en rekke norske byer. Flere tusen båt- og opplagsplasser står i fare for å forsvinne bare i Indre Oslofjord de neste årene.

Faktagrunnlaget må på plass for å tilrettelegge for båtlivet med båtplasser, gjestehavner og marinaer. Etter vår mening bør et obligatorisk båtregister være et realregister, det vil si et offentlig register med rettsvern som gjør det mulig å ta pant i båten. Det vil lette finansieringen i forbindelse med båtkjøp.

Men nå lar vi båtpolitikken seile sin egen sjø noen uker, og ønsker alle våre lesere en riktig god båtsommer.