Full speed for 50 knops-bevis

Oktober 2022 var et forslag. Våren 2023 er et mandat som forplikter. Det betyr at Sjøfartsdirektoratet må holde turtallet oppe de neste månedene. Det er fortsatt uendelig mye som skal på plass før den nye forskriften er på plass. Det er seksjonssjef Petter André Søreng i seksjon for fritidsfartøy som nå holder to hender på rattet.

Båtmagasinet 10 er nå tilgjengelig

Denne artikkelen er fra Båtmagasinet nummer 10/2021. Du kan lese hele bladet på nett eller i app. Er du abonnent har du tilgang til bladet på nettbrett/smarttelefon.

Se bladet og arkivet til andre utgivelser her.

Er du stresset, eller fortsatt rolig, Søreng?

- Det var først i september i år det formelle vedtaket ble gjort, men arbeidet har jo pågått en god stund. Ja, vi beholder vel roen foreløpig, men det er mye som gjenstår.

- Ja, hva pågår akkurat nå?

- Vi planlegger prosjektet fullt ut og skal ha ut flere anbud, ikke minst i forhold til løsninger for et godt digitalt teorikurs. All teoriundervisning og «eksamen», både for båt og vannscooter, skal etter planen foregå digitalt. Kurset må lages, eksamensordning må på plass og instruktører til den praktiske delen må godkjennes. Vi tar sikte på å fastsette regelverket tidlig på nyåret, med ikrafttredelse våren 2023. Vi må jobbe effektivt.

- Er det gjennomføringskraft nok til å ha forskriften gjeldende fra våren 2023?

- Det er jo vårt mandat, så da må vi få det til. Hvordan vi ligger an kan folk lese på en egen infoside på www.sdir.no/50knop som vil holde dere oppdatert på fremdriften.

- Noe av det omfattende blir å lage liste over båter som omfattes av forskriften. Er den påbegynt?

- Det har vært en diskusjon om en slik liste eller ikke, men nå er det besluttet at listen skal lages. Vi er nå i gang med innhenting av informasjon fra produsenter og forhandlere, men det er viktig å understreke at listen bare skal være et ekstra hjelpemiddel. Listen i seg selv er ikke avgjørende for om kravet gjelder eller ikke. Det faller et stort ansvar på båtførere å vurdere om båten gjør mer enn 50 knop.

- Håndhevelse av 50 knops-forskrift var sikkert et tema i høringsrunden. Hva kom ellers frem i høringsrunden?

-Vi fikk inn cirka 30 svar. Generelt dreide mye seg om fart, at mange mente innslag på 50 knop er for høyt. Flere påpekte at en slik forskrift ville bli vanskelig å håndheve. Vi er klar over det og har problemstillingen langt fremme. I høringen ba vi også om innspill på om vannscootere burde ha et lavere innslagspunkt, for eksempel 40 knop. Her kom det inn innspill i begge retninger, men det som nå er vedtatt er at innslagspunktet på 50 knop skal gjelde alle fritidsfartøy, også vannscooter.

- Er det gitt tilbakemeldinger eller etablert dialog med folk og etater som har ytret meninger i høringsrunden?

- Nei, innspillene ble gjennomgått av oss, og i tillegg oversendt departementet. Det er ikke vanlig å gi direkte tilbakemeldinger. Relevant informasjon sammenfattes og publiseres når forskriften er på plass.

- Er det bestemt hvilke kompetansekrav som stilles til instruktørene?

- Her forholder vi oss i utgangspunktet til kravene som ble beskrevet i høringen, men kravene til instruktør er ikke endelig vedtatt. I høring om krav til høyhastighetsbevis anbefales det at kravene til instruktør for høyhastighetskurs fritidsbåt er:

• Fritidsskippersertifikat (D5L)
• Gyldig helseerklæring for fritidsskippersertifikat (ikke eldre enn 2 år)
• Sikkerhetsopplæringsskurs for sjøfolk på mindre skip
• Relevant erfaring med den hurtiggående fartøytypen det skal undervises i.

I tillegg er det aktuelt å kreve at instruktørene må ha gjennomført e-læringskurset og bestått tilhørende eksamen. Det er også sannsynlig at det må tas et eget kurs utviklet spesielt for instruktørene til høyhastighetsbevis.

- Er det definert hva opplæringsprogrammet skal inneholde?

- Læringsmålene er i stor grad beskrevet i utredningen som ble sendt departementet. Vi holder oss i utgangspunktet til disse, men det er behov for å utvide antallet læringsmål noe på enkelte områder. I tillegg vil det være behov for å detaljere hva som ligger i de forskjellige læringsmålene.

- Hvor mange kurssteder i Norge er det aktuelt å etablere?

- Som sagt, teorien skal kjøres fulldigitalt. Vi har ikke satt antall kurssteder som skal gjennomføre praktisk kjøring med båt eller vannscooter, men her er det viktig med en god geografisk spredning.

- Er det definert krav og standard til materiellet som skal benyttes i den praktiske delen, tenker på båter og personlig sikkerhetsutstyr?

- Ja, i høringen ble det også beskrevet forslag til krav til fartøy og til personlig sikkerhetsutstyr. Fartøyets egenskaper må være slik at læringsmålene kan oppnås på en sikker måte. Man har imidlertid ikke fastsatt krav til en bestemt hastighet som opplæringsfartøyet skal kunne oppnå. Det vil variere mellom de ulike båtenes egenskaper hvilken hastighet som vil være tilstrekkelig for å oppnå læringsmålene. Dette er nøyere beskrevet i forslaget til forskrift.

- Har Sjøfartsdirektoratet utpekt noen foretrukken samarbeidspartner i prosjektarbeidet, for eksempel Redningsselskapet eller andre?

- Ingen spesielle er utpekt eller som det er gjort avtaler med. Vi vurderer en rekke aktører, for vi kan få behov for bistand fra flere. Det er viktig i den videre prosessen at vi henter inn eksisterende kunnskap. Om det blir besluttet å innføre instruktørkurs, det kan være aktuelt å inngå samarbeid med kompetansemiljøer som gjør slike oppgaver på våre vegne, enten det er Redningsselskapet, Forsvaret eller for eksempel motorsportmiljøer.

- Vi er nysgjerrig på kursavgiften, det er jo uhorvelig kostbart å kjøre i over 50 knop over tid, og redskapen trenger løpende vedlikehold?

- Vi har gjort en analyse og har landet på 3500 kroner som et anslag. Hva det vil koste har vi ikke avklart. Vi skal sette kursavgift på teoridelen selv, men må se på flere faktorer når det gjelder den praktiske delen. Skal vi sette en makspris eller skal markedet bestemme? Dette er blant spørsmålene som ikke er avklart, sier Søreng.