Bøllekjøring og mystiske AIS-bevegelser

– Det er ikke hver dag man opplever slikt på sjøen. Heldigvis, sier Trond-Arne Sandmo. Han var på ferietur på en hytte i Søgne da en Delta 88 Carbon kom dundrende forbi brygga i juli.

Sandmo har feriert på samme sted siden 2014 og sett mange situasjoner i den smale passasjen som hovedsakelig benyttes av småbåter. Noe lignende har han imidlertid aldri opplevd. Han priser seg lykkelig for at landstedbåten ikke lå ved brygga da den snaut 26 meter lange yachten kom i høy fart gjennom sundet som ligger på nordsiden av Herøya, ikke langt fra Ny-Hellesund.

– Jeg så den i fjorden, og tenkte at dette var en spesiell båt, så jeg fant frem mobilen for å filme. Den kom nærmere uten å sakke på farten. Man må gjøre en S-sving for å gå klar av grunnene i den trange passasjen – men denne båten kjørte rett frem, sier Sandmo, som var sikker på at den kom til å gå galt.

15 knop

– Enten er det en superdyktig fører, eller så er det flaks. Jeg var ganske sikker på at det kom til å smelle, og jeg heller vel mot at det skyldes mer flaks enn forstand at det gikk bra. Det er vanskelig å bedømme hvilken fart båten hadde, men den var nok nærmere 15 knop, sier Sandmo, som observerte båten i retning mot Høllen.

– Det er godt vi blir oppmerksomme på denne typen kjøring. Jeg ble veldig overrasket. Uansett om jeg hadde signalisert eller ikke, så hadde han nok ikke senket farten. Og det er ikke plass til flere båter i sundet om det hadde kommet noen imot. Selv om det er forholdsvis grei oversikt, så kan det ligge småbåter og kajakkpadlere på den andre siden, sier Sandmo.

– Vi var veldig glade for at hyttebåten ikke lå ved brygga da den passerte, for jeg tror den hadde lempet hele båten opp på brygga.

Ifølge Sandmo er det ikke skiltet fartsgrense i sundet, men fartsappen Båtfart bekrefter at det er 5-knops-grense i den trange passasjen.

45 tonn

«Big Beaver» er en Delta 88 Carbon, bygget av det svenske selskapet Delta Carbon Yachts på Estlands største øy Ösel. Båten er 25,72 meter lang og har et deplasement på 45 tonn. Den drives av hele tre Volvo Penta IPS 1350 og har ifølge produsenten en toppfart på rundt 38 knop.

Hurtigbåtskipper: – Total galskap!

.

Tommy Gjerland, som er skipsfører på hurtigbåten «Rose Express» i GulenSkyss og tidligere skipsfører i Redningsselskapet, er rystet etter å ha sett videoen:

– Det er total galskap, virkelig helt crazy. Dette kunne like gjerne gått til helvete. Ut ifra videoen og sjøkartet så er det helt åpenbart at det her er brutt en rekke regler i Sjøveisreglene, sier den erfarne skipperen.

– Her bryter skipperen helt klart reglene om å holde sikker fart, vise hensyn og bruke alle tilgjengelige hjelpemidler for å unngå fare for sammenstøt. Her er faren for sammenstøt åpenbar hvis det kommer en annen båt. Da har han ikke sjans til å stoppe. Jeg vil betegne det som uaktsom og farlig kjøring, og her burde myndighetene virkelig statuere et eksempel. Beviset fins på film og det burde ikke være vanskelig å finne igjen en slik båt, sier Gjerland.

– Dette er etter mitt skjønn et eksempel på folk som driter i alle andre og som opptrer svært egoistisk. Her er det ingen konsekvenstenkning, og umiddelbart tenker jeg at det er totalt ukyndige folk som fører denne båten. Selv under en utrykning ville ikke en erfaren skipper, for eksempel i Redningsselskapet, ha kjørt slik i et område som dette.

– Og reder kan ikke på noen måte fraskrive seg ansvar, selv om rederen ikke var ombord. Rederen skal nemlig sørge for at skipperen har den nødvendige kompetansen til å føre fartøyet på en sikker måte, og det er lite som tilsier at rederen her sørget for det i dette tilfellet, avslutter Gjerland.

Fryktet sterk vind

Avisa Lister fikk fredag 16. juli mannskapet på «Big Beaver» i tale. Til avisa fortalte mannskapet at de hadde to valg da de skulle ta seg gjennom Søgne-skjærgården, og at de på grunn av sterk vind valgte den indre leia istedet for å gå hovedleia.

Dermed havnet de i det smale sundet på nordsiden av Herøya hvor båten ble filmet da den passerte i høy fart. Mannskapet forklarte til avisa Lister at de på grunn av sidevind var nødt til å øke farten gjennom sundet av frykt for at båten skulle «legge seg sideveis og svinge». Ingen i mannskapet ønsker å stå frem med navn.

Hovedleia mellom Flekkerøya og Ny-Hellesund, som «Big Beaver» avvek fra, er godt merket og relativt godt beskyttet av holmer og skjær, med noen korte, åpne strekninger imellom. Båtmagasinet har passert denne strekningen et stort antall ganger de siste tyve årene med vesentlig mindre båter, også i sterk vind.

VG rapporterte den 18. juli at «Big Beaver» under et kort besøk i Kristiansand ble en ukjent svensk passasjer satt i land fra en småbåt. Det ble ifølge VG ikke bekreftet noen sammenheng, men mannen skulle rekke et fly, og kort tid etter at han gikk i land, lettet et privatfly fra Kjevik med kurs mot Trollhättan i Sverige. «Big Beaver» reiste raskt videre mot Fredrikshavn i Danmark.

Manipulerte AIS-signaler?

Samtidig som «Big Beaver beviselig befant seg i farvannet rundt Farsund, seilte den tilsynelatende rundt i Middelhavet mellom Nice, Saint Tropez og Cannes. Kort tid etter at Båtmagasinet begynte å skrive om saken, forsvant AIS-signalene fra Cannes og dukket opp i Lyngdal – med en slepestrek som gikk tvers igjennom Europa, ifølge MarineTraffic.

Samtidig som Båtmagasinet mottok tips om at «Big Beaver» lå til kai i Farsund i torsdag 14. juli, viste AIS-tjenesten for første gang på cirka 20 timer at den var på vei fra Nice til Saint Tropez i Frankrike. Dagen etter, fredag 15. juli, var «Big Beaver» ifølge MarineTraffic fortøyd i Cannes.

Båtmagasinet forsøkte å komme i kontakt med båtens eier og skipperen ombord, uten å lykkes. Vi var også i kontakt med Port Pierre Canto i Cannes, samt havnemyndighetene i den franske byen, uten at de ville bekrefte om det faktisk befant seg en båt med navnet «Big Beaver» i havna.

Samtidig med at «Big Beaver» ifølge MarineTraffic forlot Saint Tropez fredag 15. juli, kunne Båtmagasinets kilde opplyse at den gikk fra Farsund med kurs mot Åpta, nord for Farsund.

Samme MMSI

At «Big Beaver» har samme MMSI-nummer som to andre fartøyer som også er registrert på Cayman Islands (ett av dem tilsynelatende identisk med «Big Beaver») bidrar ytterligere til å bre et mystikkens slør rundt båten og hendelsen.

MMSI er forkortelsen for Maritime Mobile Service Identity og er en tallkode på ni siffer som unikt identifiserer maritimt radiokommunikasjonsutstyr, ifølge Wikipedia. At et unikt MMSI-nummer er knyttet til tre ulike fartøyer spredt rundt i Europa, er ifølge elektronikkeksperten Rolf Fossumstuen svært uheldig. I en nødsituasjon vil dette nummeret sendes ut når DSC-funksjonen aktiveres på VHFen, men hvilken båt som er i nød vil være uklart så lenge det er flere båter som har samme MMSI-nummer.

– Tre like MMSI-nummer vil kunne utløse tre redningsaksjoner og skal ikke forekomme, sier Rolf Fossumstuen i Seatronic. Han har tidligere lang fartstid blant annet fra Raymarine og Navico.

Ikke registrert

Et søk i databasen til International Telecommunication Union (ITU), avslører at ingen av de tre fartøyenes MMSI, kallesignal eller navn er registrert der. Den ene båten, med navnet «OCN», var ifølge MarineTraffic også en Delta Carbon 88 som hele tiden befant seg i Gdansk i Polen ifølge AIS-signalet. På et tidspunkt viste imidlertid et av bildene som var lastet opp under profilen til båten «OCN» på MarineTraffic «Big Beaver». Kort tid etter at «Big Beaver» forlot Norge og ankom Fredrikshavn i Danmark, flyttet fartøyet «Katharine» (en cirka 40 fots Hinckley) seg lynraskt fra Saint Tropez til København. Forvirringen var dermed fullkommen.

Mulig å trikse

– Hvis du er en litt profilert person og har råd til privatfly og en slik båt, så handler det om småpenger å få noen til å trikse med et AIS-signal, sier Ketil Svennberg Jakobsen, ekspert på båtutstyr hos Seatronic.

Det er båteier som avgjør hvilke opplysninger som programmeres på AISen, inkludert båtnavn og MMSI-nummer. Sluttkunden kan imidlertid ikke endre MMSI-nummer senere uten hjelp fra forhandler eller andre med nødvendig utstyr.

– Det er to muligheter for hvordan dette kan ha skjedd slik jeg ser det, sier Ketil Svennberg Jakobsen i Seatronic:

– Siden båten har dukket opp på to forskjellige steder, kan noen enten ha operert med to AIS-sendere, eller ha skapt en falsk posisjon. Dersom man har flere AIS-sendere programmert med samme MMSI-nummer plassert forskjellige steder, er det fullt mulig å forvirre signalet gjennom å slå av og på AISene ved hjelp av en bryter eller via karplotteren. Det krever enten at noen gjør det fysisk på den andre posisjonen, eller at man har en enkel løsning for å fjernstyre strømmen til senderne. Da kan man manipulere med to eller flere AIS-mål.

– Den andre muligheten, slik jeg ser det, er at man kobler en PC til AISen, gjør noen modifiseringer av software og bruker en GPS-simulator, slik at man kan få en falsk posisjon.

– Det er ikke gjort på en-to-tre, men du trenger ikke være en rå datahacker for å få det til.

– I dette tilfellet virker det som om noen simulerer posisjoner frem og tilbake, og jeg mistenker at vedkommende sitter med PC for simulere en falsk posisjon, sier Svennberg Jakobsen.

– Det er ingen som verifiserer at du faktisk er der du er og det du ser på MarineTraffic er ikke noe bevis på at båten er der den faktisk er, ifølge Svennberg Jakobsen

Kystverket – ikke noe sannhetsvitne

Manglende oppdatering av MMSI-nummer og fartøynavn både ombord ved eksempelvis eierskifte, og hos tjenesten MarineTraffic, kan ifølge Kystverket lett føre til forvirring.

– Det er ingen som verifiserer at du faktisk er der du er og det du ser på MarineTraffic er ikke noe bevis på at båten er der den faktisk er, ifølge Svennberg Jakobsen.

Jeg kan ikke si så mye om hvor båten er siden vi ikke kan levere ut opplysninger om fritidsbåter under 45 meter og fiskebåter under 15 meter. Men på generelt grunnlag kan jeg si at MarineTraffic ikke er noe sannhetsvitne, og det kan være mange grunner til at båten dukker opp i Saint Tropez på MarineTraffic, sier Harald Åsheim i Kystverket, og peker på at manglende oppdatering av MMSI-nummer og fartøynavn hos MarineTraffic kan være blant årsakene.

To svært velinformert kilder, som begge ønsker å være anonyme, sier til Båtmagasinet at det er underlig at båten hopper frem og tilbake mellom havner i Middelhavet og Norge i løpet av svært kort tid. Ingen av kildene utelukker at det kan være et forsøk på å manipulere eller villede som ligger bak båtens tilsynelatende raske forflyttinger.

«AIS spoofing»

En google-søk på «AIS spoofing» gir flere eksempler på hvordan AIS-signaler kan manipuleres.

I en artikkel helt tilbake til 2013 hos amerikanske ABC News, omtales et team med nettsikkerhetsforskere som fikk en slepebåt til å forsvinne fra Mississippi-elven og dukke opp på en liten innsjø i Texas et øyeblikk senere. Forskerne slo fast at de på et øyeblikk kunne manipulere systemet og flytte en oljetanker fra havna i New York til kysten av Nord-Korea ved hjelp av en PC. Demitris Memos, som også den gang var sjef for nettstedet MarineTraffic, uttalte til ABC News at problemet ikke var nytt, at systemet ikke er kryptert og at det ikke er vanskelig å manipulere AIS-signaler. Memos uttalte også at siden AIS-informasjonen er sendt via offentlige kanaler, gir det ingen mening å kritisere nettsteder som MarineTraffic som presenterer denne informasjonen.

I motsetning til Kystverkets tjeneste NAIS, som kun viser AIS-informasjon fra kommersielle fartøyer og fritidsfartøy over 45 meter, viser nettsteder som MarineTraffic AIS-informasjon fra alle fartøy, også fritidsbåter.

Også nettstedet Global Fishing Watch har påpekt muligheten for å manipulere AIS-signaler i en artikkel den 25. juli 2016.

«Hver operatør må manuelt programmere sin AIS-melding på sin sender, noe som gir rom for feil – med overlegg eller uhell.»

Når flere fartøy sender ut det samme MMSI-nummeret, er det ifølge Global Fishing Watch «umulig å skille dem fra hverandre uten nærmere undersøkelser. Å identifisere ruten til fartøyene er vanskelig siden de ikke vises som separate fartøyer, men som ett fartøy med en rute som hopper frem og tilbake over havet i umulig hastigheter.»

Den 28. juni i fjor rapporterte nettstedet euronews.com at det britiske krigsskipet HMS «Defender» foretok en «virtuell seilas» utenfor kysten av Krim i Svartehavet som aldri faktisk fant sted.

Logg over AIS-aktiviteten til «BIG BEAVER» og «OCN»

Båtmagasinet har forsøkt å følge de to fartøyenes bevegelser på MarineTraffic mellom den 14. juli 2022 og den 16. juli 2022. Av åpenbare årsaker som tid og avstand, kan vi slå fast at båtenes «virtuelle» bevegelser ikke er i samsvar med dens fysiske seilas.