Som å hoppe etter Røkke og Gjelsten!

I jakten på erfaring og kunnskap som båtfører, debuterte jeg i forrige uke som Offshore-1 pilot. Respekten for fart og kunnskap ble ikke mindre for å si det enkelt. Når du fører en båt i over 220 kilometer i timen vil det være en smule flåsete og uærbødig å bruke utrykket ”kick”, for dette handler om hundre prosent fokus og samarbeid i cockpit.

For å oppsummere litt, jeg kjørte min første ordentlige racerbåt i Dubai for fem år siden. Det var klassen under de største, og med to 300 hk utenbordsmotorer. Den gangen kjørte jeg med erfarne Roger Shaptini fra Libanon. Dette var samme dag som Gjelsten ble verdensmester med Spirit of Norway. Siden da har jeg stått på ”venteliste” for å komme om bord i den aller gjeveste klassen racerbåt. 

"Røkke, Gjelsten og I"

Vi skriver slutten av september 2011 og jeg åler meg om bord med vår egen motorekspert og faste throttleman hos Zabo racing, Christian Zaborowski. Nervene har sluppet taket, sommerfuglene er litt roligere og blæra tom etter fire turer bak verkstedvogna. Til vanlig sitter tyrkeren Ugur Isik i dette setet. Før meg, i andre båter, har både Gjelsten å Røkke herjet med konkurrentene.

”Løpstreningen” var behørig registrert hos motorsporforbundet, og flere representanter fra forbundet var til stede. Formålet med kjøringen var at Team Zabo-racing skulle teste ut nye propeller foran neste helgs VM-runde i Nord-Italia.

På grunn av sikkerheten og forholdene rundt en slik type båttest, må vi forberede oss mentalt og fysisk i den forstand at en skal kjenne rutinene for hva som skal skje, og kan skje, om noe går galt. Og kanskje enda viktigere, hva som må til for at ting ikke skal gå galt.  For min del måtte jeg da også ta det som kalles ”skillpaddetesten” på racingspråket. Det vil si klatre ut av cockpiten i nedsenket tilstand. Noe som gjøres med et spesialbygget bur i basseng. Vi var også avhengig av optimale værforhold, noe Horten kunne by på i forrige uke.

Se film (teksten fortsetter under filmen):

1700 hester hylte i ryggen

Båten er bygget av Victory-team fra Dubai, og under motorlukene hadde vi 1700 kompressorforede hester til rådighet. Toppfarten ligger et sted mellom 270 og 300 km på denne båten, men det var ikke fokus for denne dagen.  Nå skulle vi blant annet få erfaring i hvordan et steppet skrog oppfører seg i ekstremt store hastigheter. En debatt som er viet mye plass etter den tragiske Burud-ulykken.

Ut av havnebassenget gikk det i et slags rusletempo for denne båten. Det vil si cirka 60 miles. I racing bruker man ikke knop. Der går alt i miles eller kilometer.

Da vi passerte moloen ved Karljohansvern, ble det raskt slutt på småpratingen over intercom anlegget. Erfarne Zaborowski bestemte farten, og den var raskt stigende for å si det mildt. Etter hundre meter passerte vi 100 miles (160 kilometer), jeg kjente båten giret, og farten økte proporsjonalt med lyden fra kompressorene som jobbet opp tempoet. Vi hadde tre båter, hvorav en med dykker, som ivaretok sikkerheten liggende langs testbanen. De kom som kastet inn i synsfeltet mitt og forsvant igjen på sekundet. Dette kommer tydelig frem på videoen til denne saken. Farten var nå oppe i over 200 kilometer i timen. Mølen nærmet seg styggfort, og siste sikkerhetsbåt var passert. Christian Zaborowski ”satte” båten med hekken tyngre i vannet, det var klart for sving. Da oppdaget jeg plutselig at rutinene ikke helt var på plass. Jeg hadde glemt å koble inn servostyringen, det ble en tung sving selv om farten gikk ned med 100 kilometer. Bølgene gjorde det ikke lettere. På veien ”hjem” økte vi farten til over 220 kilometer. Båten føltes nå utrolig velbalansert og stødig. Jeg hadde på ganske kort tid fått frem godfølelsen, og jeg hadde verdens tryggeste læremester ved min side. Etter noen minutter kunne jeg ganske så eksaltert krabbe ut av cockpiten etter en båttest jeg aldri tidligere hadde vært i nærheten av.

Lærte jeg noe?

Ja, RESPEKT. Hvis man definerer erfaring som lærdom tok jeg et kvantesprang. Viktigheten av forberedelser og kunnskap om det du driver med øker betraktelig når farten øker. Jeg beveget meg på grensen av det fysisk mulige på sjøen, men sikkerhetsmessig følte jeg meg egentlig aldri truet. Debatten om steppede skrog kommer til å leve videre, men for meg vil det fortsatt være viktigst å fokusere på at båtførerens kunnskap og evner harmonerer med kjøretøyet.

Spesifikasjoner på båten:

Lengde: 12.67 m

Bredde: 3.75 m

Vekt: 4950 kgs

Motorer: 2 x Mercury Class-1 850 CSI 9.2litre V8

Ventiler: 16

Antall sylindre: 8

HK: 850hp per motor ved 6100 rpm

Gearboks: SCS

Bygger: Victory

Konstruksjon: Kompositt

Skrogtype: Katamaran

Du kan lese mer om båten og teamet