Værmeldingen treffer ikke alltid på sjøen

For bare noen får år siden satt båtfolket parat ved faste klokkeslett for å få med seg værmeldingene på radio eller VHF. Langs Skagerrakkysten hadde vi spesialvarsel for småbåtbrukere som ble sendt kontinuerlig, men den fikk man ikke inn over alt. I dag er værmeldingen alltid tilgjengelig på mobil eller lesebrett. Det er en stor forbedring og forenkling av våre daglige forberedelser, men er varslene på yr.no like gode som de tradisjonelle?

Mange har erfart at vinden ble sterkere enn varslet på yr.no. Om det blir sol eller regn er selvsagt også av interesse, men det er særlig vind, bølger og sikt som har med sikkerheten på sjøen å gjøre. Selv har jeg erfart at vinden utenfor Son stort sett er litt sterkere enn det som meldes for Son på yr.no. Ved å søke på Gullholmen fyr litt lenger ute i fjorden stemmer det bedre. Bård Fjukstad på Meteorologisk Institutt forklarer bakgrunnen for dette.

– Værmeldingene er bedre nå enn de var for bare fem år siden. De er mer nøyaktige, og gjennomgående mer treffsikre. Det er veldig mange brukere av yr.no, og vi ser at brukerne er inne bare 10-20 sekunder i gjennomsnitt. De fleste søker på det stedet de er, og ser raskt på symbolene. Det fungerer godt for hverdagsbruk, men på sjøen kan det gi mangelfull informasjon sier Fjukstad og fortsetter:

– Det beregnes vær matematisk innenfor kvadrater på 2,5 kilometer, redusert ned fra 16, 12 og 8 på noen få år. Hvis hele eller deler av kvadratet er over land, vil vinden påvirkes ettersom den bremses opp av skog og land i større grad enn over vannet. Vindstyrken som meldes vil da gjerne være svakere enn hvis det bare ble beregnet over vann. Avhengig av lokale forhold vil et sted nær land bli påvirket i ulik grad av dette. En annen ting er at du bare får værmeldingen for ett enkelt område. En mer generell analyse som er bearbeidet av meteorologer, vil noen ganger gi et riktigere bilde, men ofte er det motsatt. I takt med at bruken av yr.no har vokst, har også forventningene til presisjon økt. Vi har gradvis gått ned i størrelse på kvadratene vi beregner ut fra – det gir bedre treffsikkerhet for hvert enkelt sted.

Sjekk på riktig sted

For en båtbruker kan det altså være lurt å velge et sted lengst ute i havgapet for å sjekke hvordan vindutsiktene er. Med litt lokal kunnskap vil man jo få en forståelse for hvordan vinden blir bak holmer og skjær hvis man kjenner styrke og retning på havet utenfor. Hvordan utregningene på yr.no tar hensyn til dette er vanskeligere å gjette. Skal man for eksempel flytte seg fra Tønsberg til Larvik, vil det være smart å sjekke Færder og Svenner – sannsynligvis vil vinden som meldes der være vesentlig sterkere enn inne i fjordene. Sjekker man derimot været kun i Tønsberg, vil det fort blåse dobbelt, eller tredobbelt så mye ytterst i Tønsbergfjorden.

Kystvarsel

En annen og enda bedre mulighet er å benytte kystvarsel som også ligger på yr.no (se skjermbilde). Her kan du velge et punkt midt i fjorden du befinner deg i, eller midt i havet utenfor. Da kan du unngå at meldingen er påvirket av land. Resultatet skal i teorien bli det samme som å velge et fyr i havgapet, men kystvarsel gir deg mer informasjon. I tillegg til vind, temperatur, skydekke og nedbør, får du informasjon om lufttrykk, strøm og bølger. I et skjema kan du se hvordan utviklingen er forventet de neste to døgn.

Helt nederst vises målinger fra de nærmeste målestasjonene fra de foregående to døgn, og enda bedre: Meteorologens tekstvarsel. Det siste er sammenlignbart med det man får på radioen. Altså en vurdering fra fagfolk. Hvis den matematiske utregningen for et spesifikt sted har fått noen rare utslag, vil en tenkende meteorolog gjerne gi et riktigere bilde, og kanskje si noe om usikkerheten. Så hender det selvsagt at varselet er feil, men det kommer vi tilbake til.

Andre nettsteder

I tillegg til yr.no finnes det flere andre nettsteder du kan sjekke værutsiktene på. Danmarks Meteorologiske Institutt har tjenesten dmi.dk med gode havprognoser for Skagerrakkysten og Nordsjøen, og selvsagt kysten og havområdene rundt Danmark. Windfinder.com er en tjeneste opprinnelig laget for brettseilere, men er utmerket også for andre. Du velger ett av stedene de har definert i et kart, og finner gode vindmeldinger. På samme måte som på yr, vil et sted i havgapet gi vindinformasjon som er minst mulig påvirket av vindens friksjon over land. Det meldes både gjennomsnittlig vind, og vindkast. Windity.com er en fjerde tjeneste som skiller seg fra de andre ved å fremstille vinden visuelt som en kontinuerlig animasjon; bevegelsen viser både retningen og styrken, i tillegg viser fargen vindstyrke i knop. Hvis du zoomer ut og viser hele verden får du forresten en vakker og lærerik visualisering. Du kan velge visuelle fremstillinger av andre værparametere også, deriblant bølger. For mer avansert bruk av værtjenester finnes det systemer der du laster ned grib-filer med værinformasjon i et grensesnitt med kart. Slike systemer kan være koblet samme med båtens instrumenter. Særlig langturseilere bruker slike tjenester. For vanlig båtbruk langs kysten er ikke dette så aktuelt.

Usikkerhet i værmeldingen

Mange båtfolk har registrert at vinden på langtidsvarselet på yr.no ofte meldes svakere enn det både korttidsvarselet, og virkeligheten viste. Ofte har vindvarselet gjort et hopp når korttidsvarselet (de nærmeste 48 timene) slår inn. Dette er nå forbedret skriver Ivar Ambjørn Seierstad på yr.no i desember 2015. Uavhengig av dette finnes det et mål på reell usikkerhet i varselet, markert med grønn, gul og rød markering ved det aktuelle varselet (se skjermbilde). Ofte vil varselet være mest usikkert langt frem i tid, men ikke nødvendigvis.

– I gjennomsnitt øker feilen og usikkerheten i værvarslene med hvor langt fram i tid de gjelder. Samtidig er det slik at enkelte værsituasjoner er vanskeligere å varsle riktig enn andre. Over et tidøgns varsel kan man gjennomleve flere ulike værtyper. Derfor kan det på enkelte dager f.eks være slik at todøgns-varselet er mer usikkert enn firedøgns-varselet, slik at todøgnsvarselet kan bli markert rødt mens firedøgnsvarselet kan bli markert grønt skriver Seierstad.

Tjenestene er mange, og værmeldingen er ikke noe vi lenger må stille inn vekkerklokken for å få med oss. Nettopp her ligger kanskje en fare for å bli litt lat. Vi vet at ulykkesstatistikken går opp på sjøen til tross for at hjelpemidlene blir bedre. Dette skal vi se nærmere på i neste nummer av båtliv. Da skal vi også se mer grunnleggende på været. Hvordan det utvikler seg, og litt om hva klimaendringene fører med seg av fremtidsutsikter for været på sjøen.