LIVSFARLIG: Tauverk og andre ting som ligger i veien kan potensielt være livsfarlig på ei brygge, spesielt i mørke.
LIVSFARLIG: Tauverk og andre ting som ligger i veien kan potensielt være livsfarlig på ei brygge, spesielt i mørke.

- Ramler du i sjøen om vinteren har du dårlig tid

Her er noen enkle tiltak fra Kystverket og Sjøfartsdirektoratet for å unngå ulykker på brygga i vinter.

Publisert Sist oppdatert

Er havnen din sikker? De siste fem årene har 132 mennesker omkommet i ulykker relatert til fritidsfartøy, og altfor mange av disse omkom i ulykker som skyldes fall fra brygge eller båt, mens båten var fortøyd. Hele 30 personer omkom i slike ulykker i denne perioden, syv bare i 2023 og en til nå i 2024.

ØKNING: – Dette er en type ulykke vi ser en økning i, og det er urovekkende at så mange omkommer mens båten ligger til kai, sier Sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide.
ØKNING: – Dette er en type ulykke vi ser en økning i, og det er urovekkende at så mange omkommer mens båten ligger til kai, sier Sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide.

– Dette er en type ulykke vi ser en økning i, og det er urovekkende at så mange omkommer mens båten ligger til kai. Ulykker som dette burde vært enklere å unngå. Dette viser hvor viktig det er å tenke sikkerhet i alle ledd, og lage seg gode rutiner når man oppholder seg i havn, sier sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide.

Flest menn som ikke kommer hjem igjen

Menn representerer en dyster side av statistikken. Det er de som dominerer bruken av båt i sjø og elv. Mange menn er nok flinke å tenke på sikkerheten, men overvurderer egen evne til å berge seg selv dersom noe uforutsett skulle skje. Av de 30 som har omkommet siste 5 år, mens båten var fortøyd, var alle menn. Kun en av disse hadde på seg vest eller annet flyteutstyr.

– Det er naturlig at mange venter med å ta på seg vesten til man er om bord i båten. De fleste venter kanskje helt til man har løsnet fortøyningene? Vi mener at vesten bør tas på så tidlig som mulig. Bruk av flyteutstyr kunne med stor sannsynlighet reddet flere av de som har omkommet i denne type havneulykker, sier Hareide.

Sikker havn – hele året

Båt- og båtliv er for mange synonymt med sol og sommer, men det er viktig at man også tenker sikkerhet i havn resten av året. Vinteren er på trappene og for hver dag som går blir det kaldere både i luften og vannet, noe som gjør at det fort blir isete og glatt på brygger og kaianlegg. Det kan også være meget glatt når man skal bevege seg i båten.

– Dersom du er alene og faller i sjøen nå på vinterstid har du meget kort tid å redde deg selv før det blir en alvorlig ulykke. Det er viktig at det er mulig å komme seg raskt på land dersom man er uheldig, sier Einar Vik Arset, direktør i Kystverket. 

Tips for å sikre havnen 

Det er ikke nødvendigvis store og kostbare tiltak som skal til for å gjøre havnen din sikrere. Det viktigste er at de som legger til rette for bruk av kai- og bryggeanleggene også har et bevisst forhold til sikkerhet og forebygging av ulykker. Det kan være for eksempel kommuner, båtforeninger, styret i sameier, velforeninger eller privatpersoner.

Kartlegge risikofaktorer

Området bør kartlegges med tanke på sikkerhet. Noen av spørsmålene en slik kartlegging kan inneholde er:

  • Er det nok leidere i området? Å komme seg på land etter et ikke planlagt fall i sjøen er vanskeligere enn mange tror.
  • Er leiderne i god stand, og stikker de dypt nok i sjøen (også ved lavvann)?
  • Er det redningsbøyer eller lignende tilgjengelig?
  • Er det områder i havna som burde vært bedre belyst?
  • Er det områder i havna som kunne hatt gjerder, rekkverk eller andre sikringer?
  • Er det god orden på brygga, så man unngår å snuble i utstyr, fortøyninger eller løse deler?
  • Gjennomføres det tiltak for å sørge for at det ikke er glatt? Grønske, snø eller is øker risikoen for fall betydelig.
  • Er det gangveier som kan gjøres mindre bratte eller utstyres med stegtrinn?
  • Lage en plan for gjennomføring av sikkerhetstiltak og vedlikehold

Når de største risikofaktorene er identifisert, er det viktig at det utarbeides rutiner for sikring og vedlikehold. I rutinene bør det fremgå hvem som skal gjøre hva når. Eksempler på relevante kontrollspørsmål kan være:

  • Hvem skal sjekke tilstand på leidere for å avdekke feil og mangler?
  • Hvem skal strø eller måke når det trengs?
  • Hvem skal sørge for at det finnes strø- og snømåkingsutstyr tilgjengelig?
  • Hvem skal utføre nødvendig rengjøring av brygga for å unngå glatt grønske?
  • Hvem skal skifte lyspærer når det trengs?

Peter L. Larsen, leder Utvalg Båt & Samfunn i Norges Seilforbund, og Stig Hvide Smith, generalsekretær i Kongelig Norsk Båtforbund forteller at begge forbundene har hatt havnesikkerhet høyt på agendaen en stund allerede. De har også tidligere distribuert informasjon til sine medlemmer om viktigheten av å tenke sikkerhet i havn.

SIKRING: Slik bør en sikker brygge være.
SIKRING: Slik bør en sikker brygge være.

Selv noen båthavner tar sikkerheten på alvor, er det fremdeles for mange båthavner som mangler viktig sikkerhetsutstyr, for eksempel gode leidere som stikker dypt i sjøen. Larsen og Smith mener at enkle målrettede tiltak kan gjøre en forskjell, og er glade for at også myndighetene vil bidra i informasjonsarbeidet. De forteller at forbundene ønsker trygge havner for alle båtfolk, og samarbeider mer enn gjerne med å utarbeide og spre informasjon til båtfolket.

Illustrasjonen viser viktige elementer Kystverket og Sjøfartsdirektoratet har laget en illustrasjon som viser noen viktige elementer som bør tenkes på ved sikring av kai og bryggeanlegg. Sammen med forbundene vil de fortsette arbeidet med å utarbeide viktig informasjon, for eksempel lage sjekklister som kan benyttes av de som tilrettelegger for bruk av kai- og bryggeanlegg.