En sportslig farse
Nå til helgen kjører det som er igjen av Offshore-1 båter ny VM-runde i Constanca i Romania. Tre av åtte båter har nordmenn om bord. Kurt Åge Olsen fra Arendal har kjøpt seg plass i det italienske Giorgioteamets båt. Kolbjørn Selmer fra Trondheim har skaffet nok sponsormidler for å kjøre sammen med Jørn Tandberg i den gamle Jotun båten. Om bord i Maritimo sitter Pål Virik Nilsen som klarte pallplass i Arendal i år. Spørsmålet er om sporten lenger kan regnes for seriøs og levedyktig. Flere av førerne er uten særlig erfaring, og de økonomiske forutsetningene er i ferd med å ødelegge både rykte og rekruttering.
Kommentar: Frode Pedersen, redaksjonssjef Båtliv
Offshore Class-one har alltid ruvet som den gjeveste klassen i båtsporten. Da Kjell Inge Røkke debuterte i Arendal i 1994, tok han samtidig med seg en ”sportskultur” som var ukjent for oss nordmenn. Det var opptog i gatene med flotte store lastebiler og noen monsterstore racerbåter, bakpå satt det mer og mindre halvkjente forretningsmenn og sjeiker og smilte om kapp med sørlandssola. Jeg var der på jobb for Aftenposten, og ble selv ganske overrasket over stilen og all flashingen med utstyret.
Den gangen handlet det også om penger. Mange penger! Vi ble invitert både hit og dit for gratis drikke og mat sammen med store vennegjenger og spesielt inviterte.
Hospitality, som gjerne kan oversettes med ”gjestfrihet langt utover det vanlige”, ble da et nytt begrep for meg. Ordet VIP var heller ikke så vanlig i sindige Arendal på den tiden. Men nå var de her. Gikk du på nattklubb i Arendal kunne du risikere å treffe på noen søkkrike arabere som spanderte champagne som om det skulle være vann. Uvanlig, særlig i Arendal, men riktig så morsomt og eksotisk på en gang.
Etter hvert har det kommet nye regler. Konkurrentene har blitt færre og konkurransen smalere. Pengene setter fortsatt dagsorden. Når Victory teamet fra Dubai består av 75 ansatte og kan legge 150 millioner kroner i potten for å drive sine to båter, kan det bli vanskelig å følge med i pengegalloppen når man heter Christian Zaborowski eller Kolbjørn ”bonden” Selmer. To som veldig ønsker å kjøre båt, men som er avhengig av veldedighet for å få kjørt. At dette handler om penger blir tydelig når vi vet at arendalsmannen Kurt Åge Olsen hadde betalt for et sete i Giorgioteamets båt både i Arendal og i Romania. Av personlige grunner trakk han seg fra kjøringen på hjemmebane, men setter seg nå om bord i Romania. Han har tidligere bare et par løp om bord i en Offshore-1 båt.
Bård Eker er verdensmester i sporten med Spirit of Norway. Han startet fjorårssesongen om bord i Negotiater sammen med teameier Chris Parsonage. Etter to løp trakk de seg i protest mot sportens utvikling. Kostnadene for å henge med i toppen ble for store, og det rimet dårlig med sportens utvikling generelt. Det man trengte var nyrekruttering, og ikke et havgap mellom de som kan kjøre, og de som har penger til å kjøre. Det ble mange nye møter for å forandre regelverket, men lite kom ut av dette.
Nå trekker altså en av sportens frontfigurer seg fra årets VM i protest. Ikke fordi han misliker Arendal, men fordi han mislikte sikkerhetsopplegget og hvordan enkelte kjører. Han liker heller ikke reaksjonene, eller mangel på sådanne fra den internasjonale tekniske ledelsen som følger løpene fra land til land.
På mange måter utrykker han nå kanskje frustrasjon over hvor sedat deler av dette miljøet er blitt. De samme mennene styrer og steller med det meste. Reglene leses som fanden leser bibelen, og liker man ikke reglene justerer man. Siden han debuterte i 2003, har Hans Eksellence Sheikh Hassan bin Jabor Al-Thani fra Qatar kjørt stabilt i toppen. At han nå går til det drastiske skrittet han gjør, kan få følger for sportens eksistens. Egentlig fortsetter vel han det arbeidet som Bjørn Rune Gjelsten startet, nemlig å gjøre sporten mer seriøs i alle ledd. Fortsetter det i samme tralten, kan ikke vi komme på noe bedre utrykk om sporten enn at dette ender i en gedigen farse.
Les også: http://www.batliv.no/wip4/detail.epl?id=438113