Båten endte hos narkosmuglere

Nordmannenens historie er nesten for god til å være sann. Av private hensyn ønsker han ikke å stå frem med fullt navn.

Dagen før nyttårsaften i 2008 ferierte han med familien på Storefjell. Da hadde han bodd tre måneder i Norge etter flere år i Spania. Der hadde han bygget opp egen boligbussines, men finanskrisen gjorde at boligmarkedet i Spania kollapset og han og familien flyttet hjem. Båten de eide, en 40 fots Carver ble igjen i Spania og lagt ut for salg gjennom megler. 

Så ringer båtmegleren

Det var den spanske båtmegleren hans som ringte og fortalte at båten som hadde ligget ute til salgs siden han dro hjem, endelig hadde fått en kjøper. Eller rettere sagt to. En spanjol og en franskmann hadde vært innom kontoret og sagt seg veldig interessert. Båten var en stor Carver 40 fots flybridgecruiser. Den var i meget god stand.

Det ble akkedert lite om pris, og kjøperne var villige til å betale nesten prisantydning. Nordmannen ble enda gladere. Tenkte ikke mer over det, og sa han kunne komme ned like over nyttår og ta en tur med de nye kjøperne for å vise frem båten.

Nordmannen er nordlending og elsker sjøen og båtlivet. Skulle han selge, ville han gjøre tingene skikkelig. Megleren ringte så tilbake og sa at det ble ikke tid til noen prøvetur, kjøperne tar båten ”usett”, og kontrakten må skrives umiddelbart.

–Da ble jeg litt stuss på hva dette handlet om. Jeg ringte så advokaten min i Spania, og banksjefen i den lokale banken min der nede og spurte om råd.  Svaret var at så lenge det kontraktsmessige og juridiske var i orden, mente de dette var helt greit. Jeg instruerte så megleren om at kontrakten måtte underskrives av begge kjøperne og at det skulle stå at alt ansvar for båten ble overført til de nye eierne straks pengene var inne på konto. Og pengene var inne på konto allerede dagen etter, på nyttårsaften, fantastisk tenkte jeg.

–Jeg var jo kjempefornøyd med å bli kvitt båten til en bra pris, når salget av båter hadde stupt i Spania, sier han.   

Helvete i gang

Så begynte helvete! På tredje nyttårsdag bråvåknet Nordmannen til både SMS og telefoner fra venner og forretningsforbindelser.

–Har du vært ute og smuglet hasj? Båten din er på alle førstesidene over hele Spania. Min Masquerade, repliserte Nordmannen. Han skjønte ingen ting, men det fløy 1000 tanker gjennom hodet på en gang. Så det var en grunn til at kjøperne ønsket en rask deal? Hvem andre kan være involvert? Er jeg lurt trill rundt, og hva skjer nå? Helvete!

Jeg visste jo godt hvor saken stod i forhold til det juridiske, og ingen fra politiet eller offentlige myndigheter hadde tatt kontakt. Så jeg tok det for såvidt rolig.

–Jeg slo selvsagt opp på de spanske nettavisene og fant fort ut av sammenhengen. Alt stemte. Toll og politi hadde gjort Spanias største hasjbeslag på lang tid, om bord i min gamle båt. Snakk om båtsalget fra helvete, sier Nordmannen.

Båten ble brakt opp like utenfor kysten av Alicante, men hadde nok vært på langtur likevel. Den hadde vært ute hele natten i følge politiets opplysninger.

Om bord, eller i et eller annen form for nett bak båten var det altså 140 pakker a 30 kilo med hasj. 4,2 tonn, et enormt volummessig beslag, som han den dag i dag ikke skjønner kunne få plass i den 40-fots store båten. 

Et snev av humor

I dag ser han tilbake på historien med en smule humor. Han har ikke hørt fra spanske myndigheter om saken i det hele tatt siden hendelsen natt til tredje nyttårsdag i år.

-Tror du dette var en større planlagt aksjon?

-Trolig hadde de spanet på folkene i lang tid, og jeg var på mange måter ”lottovinneren”, som hadde akkurat den båten de behøvde. Det ligger jo noen tusen båter til salgs i havnene rundt den båten jeg skulle selge. Jeg har også spekulert på om megleren min var involvert på en aller annen måte, som politiets forlengede arm kanskje? De reiser jo ikke bare ut i havet, og så kommer de hjem med en av Spanias største hasjbeslag?

-Hva sier dine nye kolleger og kjente her hjemme om historien?

-Jeg har jo ikke aktivt gått ut og fortalt om dette til så mange. Like etter det skjedde grunnet jeg meg søvnløs på hva som kom til å skje. Etter hvert kan jeg humre mer og mer over historien. Jeg ble jo aldri direkte involvert, men kan jo røpe såpass at kollegene mine var snar med å døpe meg Pål ”pot” etter at historien ble kjent i arbeidsmiljøet.

Les mer om denne saken og andre i Båtliv nr. 5 som er ute i butikkene nå.