Fant mikroplast i fire av fem tilfeller

Den største undersøkelsen som noen gang er gjort viser at mikroplast tas opp i fire av de fem undersøkte muslingartene. Verst er det for Indre- og Ytre Oslofjord.

Publisert Sist oppdatert

Et omfattende nordisk forskningsprosjekt har sett på mikroplast i marine muslingarter fra totalt hundre ulike steder over hele Norden. I en pressemelding fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA), skriver de at mikroplast tas opp i 4 av de 5 undersøkte muslingartene, og at det er store geografiske forskjeller i mikroplastens distribusjonsmønster. Undersøkelsen er gjort av NIVA på bestilling Miljødirektoratet. Samarbeidspartnere fra alle nordiske land deltok i studien, inkludert Akvaplan-niva på norsk side. Prosjektet er finansiert av Nordisk Ministerråd.

Stor variasjon

– Studien er den første i sitt slag som har analysert et så stort antall prøver fra et så stort geografisk område med så god analysekvalitet, sier prosjektleder Norman Green i NIVA i pressemeldingen.

Resultatene viser stor variasjon i hvilke partikkeltyper som ble funnet. Forskerne fant plastfiber og plastfragmenter, som gummilignende partikler. NIVA skriver i pressemeldingen at mange forskjellige partikkeltyper tyder på at det er flere kilder og forskjellige transportveier til det marine miljøet. Blant polymertypene fant forskerne blant annet polyetylen, polypropylen, polyacrylat, polyvinylklorid, polydimetylsiloxan og epoxyplastikk, i tillegg til polymerer som er kjent som tilsetningsstoffer til syntetiske gummiprodukter.

Blåskjell

Noe av hensikten med undersøkelsen har vært undersøke på hvilken måte muslinger kan være egnet for å overvåke mikroplast, samt å kartlegge kilder til mikroplast i muslinger.

– Våre funn tyder på at tre muslingarter kan være særlig egnet som indikatorarter for å overvåke mikroplast i det nordiske havmiljøet: blåskjell i mesteparten av kystområdene i Norden, østersjømusling i Østersjøen og Abra nitida langs deler av norskekysten og Nordsjøen, sier Green.

Oslofjorden

Studien viser at skjell og muslinger fra urbane områder og havneområder inneholder mest mikroplast. Det ble funnet høyest innhold av mikroplast i Oslofjorden og Oslo indre havn (Færder og Akershuskaia).

I forskningsrapporten kommer det fram at flesteparten av mikroplastpartiklene som ble identifisert i blåskjell (87%) var fragmenter, mens fibre utgjorde de resterende 13%. Dette skiller seg fra tidligere undersøkelser av blåskjell i Norge der fibre har vært dominerende. Dette kan skyldes faktiske forskjeller i type mikroplastpartikler som er tilført havmiljøet, men kan også ha metodiske årsaker.