Båtlivs Båtskole del 3

Slik blir du en bedre båtfører. Trimming, vektfordeling og sjøveisregler er noen stikkord. Fire sider i Båtliv 3-06.

Publisert Sist oppdatert

Båtskole | AV: FRODE PEDERSEN |

Hvordan velge rett båt? Hva må du vite før du kaster loss? Hva gjør båtlivet verdt å leve? I hver utgave av Båtliv fram til sommeren vil Båtlivs båtskole

lose deg gjennom de viktigste områdene du som fersk båteier eller nyrekruttert mannskap trenger å vite noe om før sesongen setter inn for full gass.

Nr 1 (januar 2006): Hvordan finne drømmebåten? Båttyper, pris, bruksområder, CE-merking, fart, motortyper, ny, brukt... Hvor mye koster det å eie båt?

Nr 2 (mars 2006): Kunnskap gir bedre båtliv Navigering og lesing av sjøkart. Sjøvett.Sjømerker. Hastighetsregler, aldersgrenser.

EN VELTRIMMET båt i medsjø er et vakkert syn. Her er det ikke mye motstand, og motoren vil derfor gå mer økonomisk.

ØVING GJØR MESTER ­ OGSÅ PÅ SJØEN:

Slik blir du en bedr e båtfør er Avpass alltid farten etter forholdene står det i Veitrafikkloven. På sjøen er denne regelen like viktig. «Ethvert fartøy skal alltid gå med sikker fart slik at det kan manøvreres riktig og effektivt for å unngå sammenstøt og kan stoppes på en distanse som passer de til de rådende omstendigheter og forhold», heter det i Sjøveisregel 6. Viktig er det også at du har kunnskap om alle de andre reglene som gjelder til sjøs. Det å føre en båt, stor eller liten, krever at du øver. I stedet for å lukeparkere, skal du legge til langs trange bryggeanlegg, eller inntill bergspring i en uthavn, og når det blåser friskt rett bakfra kan dette fort ende i en katastrofe om du ikke har gjort det før. På sjøen har vi ingen kjøreopplæring ennå. Her er det opptil deg selv hvordan du ønsker å fremstå som «sjåfør». De som er om bord i båten bør vite at du er til å stole på når det røyner på. De du møter må vite at du kan de samme reglene som dem, og at du følger dem. På sjøen handler det enda mer om tillit en på landeveien. Så lenge vi ikke har obligatorisk båtføreropplæring, må du selv sørge for kompetansen og kjøreerfaringen. bords drev er veldig like å kjøre. Båter med aksling er mer kompliserte å legge til med enn båter med drev. Dette er fordi drevbåten reagerer raskere når du svinger. Den reagerer også mer kontant når du legger i gir forover eller bakover. En båt med propellaksling behøver mye lengre tid på å svinge, eller reagere på giring forover eller bakover. Disse egenskapene er også knyttet til turtallet på motoren. Å bakke ­ «rygge» ­ med en stor akslingsbåt er en historie for seg. Roret er ofte underdimensjonert i forhold til båtens størrelse. Dette gjør at propellen trekker båten bakover, men det som skal svinge båten rundt har ikke flate nok til å gi den gode nok svingegenskaper. På denne typen båter er det enda viktigere at du øver deg et sted det er trygt. Tyngre båter med dypere kjøl har selvfølgelig sine fordelere, det merker du først når du kommer ut i åpen sjø. Da minsker tyngden avdriften, og disse båtene virker ofte tryggere enn mange moderne og mer flatbunnede drevbåter. Vi var inne på å avpasse farten etter forholdene. Alt for mange ferske båtførere tror de kan kjøre like fort inn i båsen eller inntill

Drevet har stor betydning De vanligste feilene nybegynnere gjør på sjøen, er uhell knyttet til feilberegninger av de krefter vind, strøm, bølger og propellen gjør med båten. Norske bobåter har relativ stor høyde på grunn av kalesjeløsninger og overbygg som utgjør enorme vindfangere. Dette i sammenheng med tung båt, gjør manøvreringen til en stor utfordring i havner. Båter med påhengsmotor eller med uten-

Slik går det når du daler ned i en medsjøbølge og du ikke ligger riktig på gassen. Det blir utrolig vått og du må bruke mye kraft for å hente igjen fart og plan på båten.

76

Båtliv : 3|2006


Nr 3 ( april 2006): Slik blir du en bedre båtfører Praktisk kjøring. Trimming av motoren. Tillegging. Vektfordeling og maktfordeling om bord.

Nr 4 (mai 2006): Dippedutter og hjelpemidler om bord. Om hva du trenger av hjelpemidler og redningsutstyr. Nødvendig verktøy om bord.

Nr 5 (juni 2006): Båtpleie året rundt Praktisk vedlikehold. Enkle reperasjons- og vedlikholdstips. Vårpuss og vinterklargjøring. Slik øker du verdien av båten.

et bryggeanlegg slik de ville gjort det når de parkerer bilen. Det skal du ikke. Er du fersk, eller uerfaren med båttypen du kjører, bør du alltid legge deg på et minimum av fart når du glir inn i gjestehavnen eller mot et skjær. Du kan heller ikke stole blindt på ekkolodd eller andre tekniske hjelpemidler. Enkeltsteiner eller uregelmessigheter på bunnen vil aldri komme frem på ekkoloddet raskt nok til at du får reagert. Resultatet kan være skjebnesvangert.

Viktige sjøveisregler Sjøveisreglene er internasjonale regler som gjelder for alle som ferdes i båt. Et vesentlig element i Sjøveisreglene er prinsippene for styring og seilas. Vikeplikt er et sentralt tema, og i kortformen er det viktig å legge seg dette på minnet: · Du har vikeplikt for båter som kommer fra styrbord (høyre) · Du har vikeplikt for båter du innhenter · Motorbåter har vikeplikt for seilbåter under seil · Fritidsbåter har alltid vikeplikt for nyttefartøyer Det er også viktig at enhver manøver for å unngå sammenstøt skal være markert, utføres i god tid, og være i samsvar med godt sjømannskap. 2. Lobåt viker for lebåt Når to seilbåter har vinden inn fra samme side, skal båten som er «nærmest» vinden vike for den andre. Ta ikke vinden fra andre seilere!

Planlegging og forberedelse til tillegging Et annet viktig tips når du legger til er å vurdere om du behøver å legge ut fendere før du legger til. Mange ferske båteiere blir unødvendig stresset av å skulle sette hele mannskapet i sving like før landkjenning. Ofte er det bedre å holde seg i ro, legge all energi i å få båten sakte men sikkert inn i båsen, eller inn til brygga. Skal man ligge longside (inntill) en annen båt, eller ved en brygge som ikke er fendret fra før, kan det jo selvfølgelig være lurt å stoppe båten en stund, legge ut et par fendere, for så å gli sakte inn mot landligge. I en slik situasjon må du også til en viss grad kunne beregne hvor vinden kommer fra og om det er sterk strøm der du vil ligge. Gå heller litt opp i mot vinden når du entrer bryggebåsen. Da blir det lettere å komme riktig inn, og du slipper å deise rett i naboen eller i utriggeren. Når du legger til med siden, kan vinden være en god venn eller en skikkelig luring. Får du vinden med deg, er det bare å legge seg med bredsiden til, og la vinden skyve deg den siste halvmeteren inn til brygga. Kommer vinden fra land, lønner deg seg å gå inn med baugen først, legge et spring (det vil si å feste båten med et slakt tau forut), og så bruker du motorkraften på skyve deg selv inn med hekken (rompa) på båten. Dette krever mye øvelse, og kan ikke sammenlignes med en lukeparkering på land selv om det er det du egentlig gjør. Samme beregningene må du gjøre når du skal krysse over lengre, åpne fjordstrekninger. Vinden vil her kunne føre deg i en stor bue og vekk fra det målet du tror du styrer mot. Vi snakket i sted om ulempene med tunge båter når en skulle legge til. I åpen sjø vil tyngden kunne være med å minske avdriften fordi kjøl og dybde vil være med å redusere sidepåvirkningene av en slik båttype. Alt koker ned til to viktige forhold: Forberedelse og øvelse må til på sjøen.

VIKEPLIKT for båter som kommer fra styrbord.

Andre vikeregler 1. Innhentende båt viker for båt som blir innhentet En båt som tar igjen en annen båt, skal vike for den som blir tatt igjen. Dette gjelder også for en seilbåt som tar igjen en motorbåt. Hvis du må forbi, velg den siden som er lengst bort fra annen trafikk eller land. Er du i tvil om du er innhentende eller ikke, skal du gå ut ifra at du er det. 2. Hold god avstand til nyttetrafikk Fritidsbåter skal alltid holde av veien for større fartøyer og nyttetrafikk. 3. Hold til styrbord i trange led En båt som seiler i en trang led eller et trangt løp skal holde til styrbord, så nær ledens eller løpets yttergrense som mulig, når det lar seg gjøre uten fare. Båter mindre enn 20 meter og seilbåter skal ikke sjenere gjennomfarten for en stor båt som bare kan gå sikkert i en trang led eller et trangt løp. En fiskebåt skal ikke sjenere gjennomfarten for en hvilken som helst annen båt som går i trang led eller et trangt løp. 4. Hold god avstand til båter som ikke kan manøvrere normalt Både motorbåter og seilbåter skal vike for båter som fisker, som ikke er under kommando, eller som har begrenset evne til å manøvrere.

VIKEPLIKT: Gå styrbord for møtende båt.

Vikeregler for motorbåter 1. Hold styrbord for møtende båt Når to motorbåter styrer mot hverandre, skal begge i god tid vike litt til styrbord. Båtene vil da passere hverandre på babord (venstre) side. 2. Vik for båter fra styrbord Når to motorbåter styrer kurser som skjærer hverandre og det er fare for sammenstøt, skal den som kommer fra babord vike for den som kommer fra styrbord. 3. Motorbåt viker for seilbåt Når en motorbåt og en seilbåt styrer slik at det er fare for sammenstøt, skal motorbåten vike.

VIKEPLIKT for seilbåt under seil.

VIKEPLIKT for båten med vinden inn mot styrbord.

Vikeregler mellom seilbåter 1. Seilbåt med vinden inn fra babord viker for seilbåt med vinden inn fra styrbord Når to seilbåter får vinden inn på forskjellig side, skal den som får vinden inn fra babord side vike for den andre.

VIKEPLIKT: Båten som slører viker for båten som krysser.

VIKEPLIKT: Den som tar igjen en annen må vike unna.

Båtliv : 3|2006

77


Båtskole

CHRISTIAN ZABOROWSKI, PILOT OFFSHORE CLASS-1:

-Tenk sikkerhet hele v eien -Det viktigste rådet jeg kan gi, er at båtføreren må være bevisst det ansvaret han eller hun har for seg selv og andre på sjøen. Du tester ikke ut grenser, du skal holde deg godt innenfor, sier Christian Zaborowski, som til vanlig er å finne bak spakene på en av verdens raskeste Offshore-båter.

O

ffshoreføreren Christian Zaborowski er ikke i tvil. Skal man som båtfamilie ha noen fremtid på sjøen, er det viktig å tenke på at ingen blir skremt eller føler seg utrygg. I følge den erfarne båtføreren er den viktigste egenskapen å vise ydmykhet overfor det å være sjø- og båtbruker. ­ Du skal alltid lære deg båten å kjenne, ta gjerne med familien ut å «øvelseskjøre». Et uhell kan være langt farligere på sjøen, enn om du har begge beina plantet på landjorda. Tenk sikkerhet hele veien, og sjekk at utstyret om bord alltid står i stil med det farvannet du har tenkt deg ut i, sier Zaborowski.

Erfaring Christian Zaborowski har holdt på med båter hele livet. For to år siden rykket han opp som pilot i superklassen. Nå er han sammen med sin far ansvarlig for et team av båtfolk som holder orden på Christians Class-1

båt «Jotun». Når han er hjemme i Asker skrur han båt for alle andre, samtidig som han driver et stort båtopplag. Christian er oppriktig opptatt av sikkerhet på sjøen. Når han oppfordrer andre til å ikke pushe grenser, vet han akkurat hva det handler om. Selv beveger han seg på grensen av det båter og mannskap kan tåle. Derfor vet han også hvor små marginer det er mellom suksess og katastrofe i det våte element. Det handler hele tiden om spillereglene for hvordan skrog og motor fungerer mot den som sitter bak rattet. Kløkt på sjøen kommer med erfaring. På veien dit er det like greit å ta det med ro, mener Christian. ­ Sjø er ikke det samme som asfalt. Sjø i mørket er enda vanskeligere. Og sjø som plutselig blir til ett forrykende hav kan gjøre båtdrømmen til et helvete. Det er da erfaring, kjøretrening og kunnskap om navigasjon, farvann og sjømerker kommer til sin rett, sier Zaborowski.

Christian Zaborowski blander både sjøvettregler og fjellvettregler når han snakker om sikkerhet og sjømannskap. Han mener det slurves alt for mye i dag, og at det ikke er noen skam å snu om man føler seg utrygg. Det er vel heller et utrykk for at man tar elementene på alvor. Man bruker masse penger på båt og motor, og så overser man enkle sikkerhetsmidler som nok tauverk, drivanker, brannslukker, gode vester/flytedresser til alle om bord, nødbluss og førstehjelpsskrin. ­ Før du legger ut på lengre tur bør du alltid bruke et par dager på å laste båten slik at vekten ligger lavt i båten og fordelt jevnt utover. Ta gjerne med familien ut å prøve før ferieturen starter. Dette inngår i det Zaborowski kaller den totale trimmen av en båt. I tillegg kommer trimming av motorvinkelen i forhold til akterspeilet. Skyves motor og propell utover, vil nesa på båten stige til værs. Greit å vite når motsjøene blir ekle. Har du flatt vann, og

78

Båtliv : 3|2006


Den perfekte båten finnes ikke JOTUN: Dette er båten Christian Zaborowski kjører på jobben som pilot i offshore class-1.

Den perfekte båten er ennå ikke skapt. Moderne båtkonstruktører har likevel gitt oss båter med bedre bokomfort, bedre skrog og som er mer miljøvennlige enn båtene var for noen år siden.

R

TEAM: Christian Zaborowski og throttleman Jørn Tandberg kom på 5. plass i-VM i fjor.

vil at båten skal løpe så lett som mulig, kan det være riktig å senke nesa litt for å oppnå best og mest økonomisk gange på motoren. Med litt erfaring vil du høre på motoren når den løper med minst motstand. Gir du blanke i å trimme båten, kan det hende at du kjører motoren i filler, eller gir den kortere levetid, ifølge Zaborowski. Hver båt må trimmes individuelt og det kreves at den som fører båten lærer seg sin båt å kjenne.

esultatet av moderne motorteknologi har også gitt oss renere avgasser, men samtidig er det blitt flere hestekrefter og større fart. Disse faktorene til sammen gjør at moderne båter er lettere å manøvrere enn tidligere tiders fritidsbåter. At skrogene er blitt bedre betyr også at de takler bølgene bedre, de er rett og slett blitt bedre kjøremaskiner. Ergonomi og interiør spiller også en viktigere rolle i dag enn tidligere. Før så plasserte man gasshendelen der det vart plass. I dag skal hendelen(e) plasseres slik at du føler den sitter komfortabelt i neven og at albuen står i vinkel slik at vekten av armen ikke påvirker gassen i urolig sjø.

liten motorkraft.

Planingsterskel Planingsterskel er veldig individuelt fra båttype til båttype. Noen skyter som en pil ut av vannet der andre reiser seg og bruker flere titals meter på å falle til ro i plan. På kjølbåter, deplasementbåter og tradisjonelle snekker er ikke dette noe tema fordi de går uansett med for

båttype. Vi har opplevd å kjøre så lenge med nesa i sky, at vi har mistet oversikten forover. Da har man et seriøst problem, og en båt som ikke er særlig økonomisk i drift.

Aktiv gass I kraftig mot- og medsjø må båter kjøres med aktiv bruk av gassen og trimmingen. I motsjø er det greit å løfte nesa på båten så mye som er forsvarlig i forhold til sikt fremover. Du vil da oppleve at båten graver seg mindre ned og støter lettere mot bølgene som kommer. Ved å bruke gassen aktivt unngår du ofte sjøsprøyt og utrygge passasjerer. En helplanende båt vil også kunne kjøres på stor fart om bølgefrekvensen er rimelig stabil og jevn. Da regulerer man gassen slik at båten går fra bølgetopp til bølgetopp, og vannet oppfattes relativt sett som ganske flatt. Medsjø er mer komplisert. Tverrhekkede båter får en enorm skyveflate når kraftige sjøer tar igjen båten din og gir den en kraftig dytt. Dette kan i verste fall oppfattes som at båten er i ferd med å skrus ned med baugen. Båten skjener og man føler at man mister kontroll. Igjen er det viktig å ligge litt høyt med nesa, og forsøke å treffe bølgene du eventuelt tar igjen så nær bølgetoppen som mulig. Dette gir mindre graveeffekt og mindre sjøsprøyt. En annen løsning er å angripe sjøene på skrå. Det ruller mer, men du får likevel en tryggere og roligere båt. Det er heller ikke forbudt å gå inn i smulere farvann, eller gå så mye som mulig i le.

Trimming

Christians 10 råd for bedre båtkjøring · Kjør etter forholdene, dårlige opplevelser ødelegger for et godt båtliv. · Øvelse gjør mester, også på sjøen. La familien øve sammen. · Været snur ofte på sjøen, ta høyde for dette når du planlegger. · Det er ingen skam å snu om du er usikker. · Bruk fem minutter før hver båttur på å se over sikkerhetsutstyret sammen med mannskapet. Kjør gjerne en minidrill om båtturen skal vare noen dager. · Det lønner seg å bruke noen ekstra minutter på tekniske installasjoner i samme slengen. · Lær deg båten å kjenne, først da kan du gi den best trim. En fullastet feriebåt oppfører seg helt annerledes enn om du er tom og alene om bord. · Pugg både sjøvettreglene og sjøveisreglene, om dette er din eneste teoretiske tilnærming til sjøen. · Husk at sjøen er lunefull, og det er ikke bare å tusle til nærmeste bensinstasjon om du går tom for drivstoff, eller får et alvorlig motorkutt. · VHF og annet kommunikasjonsutstyr er like viktig som andre tekniske innstalasjoner.

Perfekt balanse oppnår du enklere ved å trimme båten riktig. Her har du flere muligheter. Er motoren din utstyrt med elektrisk powertrim, kan dette gjøres fra gass/girhendelen. Ved å bevege motoren utover (bort fra hekken) skyves nesa på båten oppover. Den samme effekten oppnår du også ved å installere eller bruke aktermonterte trimplan. Med trimplan kan du i tillegg rette opp en båt som går skjevt ved å bare regulere det ene trimplanet. Mange båter har ingen av disse mulighetene. På en mindre skjærgårdsbåt kan man da bruke passasjerene til å oppnå en veltrimmet båt. Når du kjenner båten din godt, vet du akkurat hvor folk bør sitte for å oppnå en riktig trimmet båt. To bak og ingen foran kan faktisk bety det samme som at båten ikke går i plan med

TRIM: Med aktiv bruk av powertrim og trimplan kan du redusere drivstofforbruket og få en mer effektiv gange i sjøen. Prøv ut trimmingen på din båt, og du vil snart lære deg å trimme båten best mulig etter forholdene.

sakte fart til at planing er aktuelt. For såkalte halvplanere, som mange av vestlandsbåtene også kalles, kan man få følelsen av en viss planing. Båtene kommer seg i noen grad ut av sjøen og trives best i fartsområder mellom 14 og 18 knop, men kan nok presses i litt over 20 knop. Som regel er båter med utenbordsmotor og båter med hekkaggregat helplanere. De er som regel flatere i bunnen og kjølen er minimal i forhold til andre båttyper. Disse båtene blir ofte baktunge og krever derfor mye av skrogene for ikke å føles som om de går rett til værs når gasspådraget blir heftig. For tung motor, og akterplassert styrekonsoll er ofte ikke den beste kombinasjonen for en liten, planende

Båtliv : 3|2006

79