Vi ferdes alle på sjøen - med like stor rett

KOMMENTAR

Ofte opplever jeg at folk med et mer perifert forhold til båtlivet enn meg selv, har sterke fordommer som ikke stemmer med min opplevelse av livet i båt langs kysten. Men, jeg tror vi båtfolk gjør uklokt ved å ikke lytte til dem.

Vi som dyrker fritidsbåtlivet stiller med et handikap. Som tallrike medieoppslag bekrefter, har ofte de tabloide og unyanserte oppfatningene stor gjennomslagskraft. «Høy fart», «dyr luksus» og «ulykkessommer» er gjerne merkelapper som klistres på båtlivet i agurktiden.

Kravene om regulering av ulike sider av båtlivet blir stadig tydeligere fra politisk hold. Ofte er de basert på politisk synsing, uten forankring i realitetene. Det gjelder ikke minst kravet om sertifikat for førere av båter over 50 knop og feilaktige beregninger av CO2-utslipp.

Det norske båtlivet hviler i stor grad på allemannsretten som gir oss stor frihet til ferdes blant holmer og skjær. Å kunne ferdes fritt på sjøen er et privilegium, og de fleste av oss har moderate båter som går mesteparten av tiden på sakte fart. Men når båttettheten øker, som den forventes å gjøre i sommer, er det nesten uunngåelig at det oppstår interessekonflikter mellom brukergruppene. Kajakker, vannscootere, snekker, yrkestrafikk og raske dagsturbåter ferdes på sjøen med like stor rett, og stort sett uten at noen legger seg opp i hva vi gjør så lenge vi oppfører oss bra. Den friheten forplikter. Denne sommeren er det viktigere enn noen gang å være seg det ansvaret bevisst.

Den som skaffer seg et fartøy, enten det er en 40-foter eller en kajakk, bør også ha en ambisjon om å tilegne seg kunnskap om godt sjømannskap. Å lage store hekkbølger, er ikke godt sjømannskap. Å snitte andre båter i høy fart med vannscooter, er ikke godt sjømannskap. Å gå i høy fart i mørket, er ikke godt sjømannskap. Å føre båt i beruset tilstand, er ikke godt sjømannskap. Å begi seg ut på sjøen uten å vite hvor du skal eller hvor du er, er ikke godt sjømannskap. Dessverre har jeg allerede på forsommeren sett mange eksempler, spesielt blant vannscootere, på svært dårlig sjømannskap.

Godt sjømannskap handler om kunnskap – men også om å være defensiv og ydmyk. Å erkjenne hva vi ikke vet, er et bedre utgangspunkt for en sikker seilas enn å ta store sjanser. Derfor tar vi også opp dette temaet på sidene 72 til 77.

Skal vi dømme etter båtsalget, så står vi foran en sommer der også mange uerfarne båtfolk skal på tur langs kysten. Skal vi alle få en hyggelig sommer på sjøen – og fortsatt kunne nyte friheten i et båtliv med relativt få reguleringer – så må erfarne som uerfarne båtfolk bestrebe seg på å utvise godt sjømannskap. I mangel på noe annet, kommer man langt også med sunt bondevett.

Riktig god sommer! Vi sees på sjøen!

Atle Knutsen

Redaktør