Vil lage nye båter av båtsøppel
Fest deg ved navnet River Reborn. En dag kan det være en ny og banebrytende båtmodell, basert på oppkvernet masse fra utrangerte River-båter.
Gressvik-bedriften Rotostøp AS har tatt gjenbruk og miljø et steg lengre enn de fleste i bransjen. Med akademisk hjelp av bachelorstudenter fra Høyskolen i Østfold er forskning i og utvikling på resirkulerte båter i full gang.
-Den første båten skal etter planen stå klar allerede i juni. Jeg krysser fingrene for at vi lykkes med det, sier Christoffer Haarbye i Rotostøp på Gressvik til Båtmagasinet. Sammen med Reidar Gjølstad har han suksess med de moderne termoplastproduserte River-båtene.
- Jeg er opptatt av at studentprosjektet ikke skal ende som en rapport i en skuff, men rett og slett være starten på en ny interessant kommersiell satsing på miljøvennlige båter, sier han.
Stor akademisk innsats
-Det er et godt stykke til vi kommer dit, men med den innsatsen det akademiske miljøet ved Høyskolen i Østfold her viser, har vi tro, sier han til Båtmagasinet. Det er som Fredrikstad Blad skriver «et jårete mål å lage nye båter av båtsøppel».
Et av suksesskriteriene for miljøgevinst er at vi får til en kortreist løsning hvor lokale bedrifter er involvert, sier han.
Rotostøp har jobbet med kompositt i rundt 20 år. Nå har de lyst til å se hvor langt man kan komme med termoplastbåtene - og med det skape grunnlag for et nytt kommersielt bein å stå på.
Kan skape salgsfortrinn
– Kanskje kan vi greie greier å skaffe oss et salgsfortrinn, sier Haarbye, for han tror morgendagens båtkjøpere vil se etter mer enn pris når riktige valg skal tas.
Polyetylen HD er i både miljøvennlig og resirkulerbart. Det triste i dag er at utrangerte båter går til forbrenning. Forskingsprosjektet River Reborn skal bygge kunnskap om muligheten for å skape så en så solid masse ut av de utrangerte båtene at de holder til å lage nye båter som tilfredsstille forskriftene.
Det var førsteamanuensis Gunnar Andersson og ledelsen ved Rotostøp som først begynte å drodle rundt temaet for tre år siden, men det er studentene selv som nå sørger for at prosjektet involverer tung kompetanse på temaet. Målet er å lage en fruktbar businessmodell, men studentene fra avdelingen for ingeniørfag jobber også i høyeste grad fysisk med prosjektet.
