OMBRUK: Hva er mest bærekraftig av ombruk av gamle båter og nyproduksjon av nye, «grønne» båter?
OMBRUK: Hva er mest bærekraftig av ombruk av gamle båter og nyproduksjon av nye, «grønne» båter?

Fra forbruk til ombruk av fritidsbåter

«Velinformerte forbrukere gjør rasjonelle valg», hevdet PR-fagets grunnlegger Edward Bernays.

Publisert

Kommentar

Min horisont

«Utgjør egentlig fritidsbåter et problem for klima og miljø?» skriver daglig leder i Elbåtnettverket, kommunikasjonsrådgiver Peder Tellefsdal, i et blogginnlegg den 5. mai i år. I innlegget fokuserer han på «noen sentrale utfordringer ved dagens båtliv», som han mener lar seg løse «uten å forringe båtgleden og deilige dager på sjøen!».

Et viktig bidrag for å redusere båtlivets miljøavtrykk, er utvilsomt å gå fra forbruk til gjenbruk og ombruk, og vi kan i noen grad følge resonnementet i innlegget om at det er «fullt mulig å gå fra en bruk og kast modell til full sirkulær materialbruk på både skrog og interiør i fritidsbåter.» Ifølge Tellefsdal blir 90 prosent av alle ressurser i den europeiske økonomien «enten kastet, brent eller verdiløse etter én eller ingen bruk.»

I blogginnlegget kommer glassfiber dårlig ut, men som materiale til maritimt bruk har det vist seg overlegent med tanke på levetid – med gode muligheter for ombruk.

Tellefsdal tar til orde for at «overgang fra fossil motordrift til 100 prosent fornybar og utslippsfri teknologi vil fjerne de direkte utslippene og spille positivt inn på lokale og nasjonale klimaregnskap.»

I takt med at all fossil energi fases ut mot 2050, vil veksten i grønn teknologi akselerere fordi «ingen vil kjøpe den siste bensinbåten», ifølge innlegget. Derfor mener forfatteren at «det må være mye bedre å være i forkant og tjene penger på nye løsninger enn å bli tvunget til endring når andre har tatt ledelsen.»

Blogginnlegget forsøker å bygge opp en historie der båtbransjen på veien mot en grønn fremtid står overfor betydelige utfordringer, men som Tellefsdal allerede i innledningen hevder at har en lykkelig slutt: Tar vi bare tak nå, kan den norske båtbransjen omstille seg og tjene penger på grønn teknologi. «Det må være mye bedre å være i forkant og tjene penger på nye løsninger, enn å bli tvunget til endring når andre har tatt ledelsen.», skriver innleggsforfatteren. «Grønn vekst» ligger implisitt i Tellefsdals resonnement, som tidligere har uttalt at «Agder kan bli sentrum for en ny utslippsfri båtindustri».

«But there is no such thing as green growth. Growth is wiping the green from the Earth.»

George Monbiot

«But there is no such thing as green growth. Growth is wiping the green from the Earth.», hevder den engelske aktivisten, forfatteren og journalisten George Monbiot. Ifølge Monbiot vil en økonomisk vekstrate på 3 prosent per år innebære en dobling av den økonomiske aktiviteten hvert 23. år og at det globale konsumet vil øke med 1 600 prosent innen år 2100. Monbiot mener det er like relevant å snakke om «grønn vekst» som «grønt kull».

I en omfattende artikkel i den britiske avisen «The Guardian» 27. september 2021, beskriver journalisten Jonathan Watts at kanadiske gruveselskaper planlegger å utvinne metaller som kobber, kobolt, nikkel og magnesium fra et undersjøisk gruvefelt på størrelse med Frankrike og Tyskland til sammen i havene utenfor Jamaica. Gruveselskapene hevder dette er nødvendig for å kunne utnytte ressursene til blant annet batterier, dersom verden skal nå målene om nullutslipp innen 2050. En rekke eksperter, som Sir David Attenborough, advarer mot konsekvensene.

Svært forenklet er sannsynligvis svaret «ja» på kommunikasjonsrådgiver Tellefsdals innledende spørsmål «utgjør egentlig fritidsbåter et problem for klima og miljø?», selv om forskningsleder Anders Valland i Sintef Ocean ifølge NTB 12. juli i fjor hevder at det ikke ville bety noe med tanke på klimagassutslipp selv om man elektrifiserer hele verdens fritidsbåtflåte.

Å propagere for en ny, grønn vekstindustri basert på produksjon og forbruk av nye eldrevne fritidsbåter som en ytterst liten del av verdens rikeste befolkning har råd til å kjøpe, er heller neppe løsningen.

Og like vederheftig som at eldrevne båter «bare ses – ikke høres».

Atle Knutsen

Redaktør