Båten min: Biam 800 ombygd til sjark av Fiskelaget O´Hoi

Det vinkes ivrig inne fra styrhuset i en hjemmelaget sjark i Kjørrefjorden ved Farsund. Fem snakkesalige mannfolk har trengt seg sammen bak duggete vinduer i det som for to år siden var en kondemnabel Biam 800. De gjør plass til korpulent journalist og serverer kaffe fra termos og deler opp wienerstang med en rusten tollekniv. En praktisk anlagt gjeng bestående av særdeles inkluderende båtfolk omgitt av resirkulert baderomspanel – i det som er flaggskipet til Fiskelaget O´Hoi.

Dårlige fiskere

Å intervjue fem snakkesalige karer i slike omgivelser er utfordrende. I det hjemmelagde styrhuset veksles det replikker med snert i høyt tempo. Selvironi og vennskapelig mobbing veves inn i historiene om hvordan og hvorfor prosjektet startet; Fem mannfolk som var lei av å fryse når de fisket kreps, noe de ifølge dem selv var «veldig kleine til» i starten. Med hjemmesnekret sjark tok fisket seg gradvis opp, og det var «jekli´stas» da de av og til fikk en kreps i teina. Da stormet de alle mot rekka og utbrøt krigshylet «O´Hoi».

– De på land trodde sikkert vi var gale, eller var i nød eller noe, sier Bjørn Gunnar Løvdal. Og med det er tonen for intervjuet satt.

Fikk sliten Biam

Det hadde seg nemlig slik at den sosiale kameratgjengen fra Farsund, alle med hver sin båt, ville fiske kreps sammen. Og de var lei av å fryse, så de trengte en båt med dieselvarmer og styrhus. Omtrent samtidig fikk de tilbud om å overta en sliten Biam 800. Siden en av dem var motorkyndig, en annen er «potet», en tredje kunne sveise og en fjerde kan et og annet om strøm – så satte de i gang. Hver tirsdag i to år møttes de og bygde sjark – i verkstedet til femtemann.

– Noen tirsdager ble vi bare sittende å løse verdensproblemer, men det ble båt av det til slutt, sier Løvdal.

Drittlukt

Ronny Christoffersen supplerer;

– Da vi hadde revet ut all innredning og kappet av dekket, så var det bare ei lefse igjen. Den første jobben var å skjære ut drittanken. Den var jo støpt inn i skroget og var ikke helt tom da båten kom på land. Vi skar den ut og det luktet helt forferdelig. Det luktet faktisk helt til vi fikk lagt på nye matter og støpt over. Og så var det jo mye sliping. Vi begynte litt forsiktig og tenkte at vi skulle skåne lokalet, men det nyttet ikke. Det ble fryktelig mye støv etterhvert.

Med et tomt skall i hallen som utgangspunkt, begynte de å bygge båt.

– Vi laget dørk i finér og støpte på begge sider. Det var et tungt løft å få dørken ombord etter at vi hadde gjort den ferdig på gulvet. Båten ble nok et par centimeter bredere da vi tredde den nedi, humrer Løvdal.

– Vi hadde laget dørken temmelig nøyaktig, men for å få han just så langt ned så var vi nødt til å hoppe litt på den...

Lei av støv, gassing og sliping funderte de på å lage et styrhus i aluminium, men gikk for glassfiber av kostnadshensyn.

– Styrhuset er snekret i min garasje i finer og kledd med glassfiber. Da vi kom så langt at vi hadde fått støpt og malt alt, så vi litt lysere på det, forteller Christoffersen.

Spleiselag

Prosjektet er et spleiselag i kombinasjon med utstrakt gjenbruk.

– Vi jo skrotnisser alle mann og samler på alt mulig. Og så har vi kjentfolk og skaffer noe her og noe der, sier Løvdal.

– Jeg tipper vi har brukt rundt 25 000 kroner i glassfiber. Og motoren fikk vi tak i via noen bekjente. En Volvo Penta TAMD 31B på 130 hester, som nok også er litt tilårskomne. Uansett har vi gått for en grønn linje med tanke på motoren. Ja, og så er det veldig mye gjenbruk, uten at vi er med i MDG og flagger det med en sykkelhjelm i Oslo, sier Løvdal med glimt i øyet.

– Båten er jo til og med CE-merket. Det tok ikke så lang tid heller, skyter Jan Langeland inn, og viser frem et bilde av styrhuset med bokstavene «CE» skrevet med sprittusj.

Sluttregningen tipper de landet på rundt 60 000 kroner.

– Så det er rimelig båt. Og så har vi fått løst veldig mange verdensproblemer underveis, humrer Christoffersen.

Aktiv gjeng

Den sosiale guttegjengen er alle aktive båtfolk i Farsund-skjærgården. En av grunnene til at de laget båten, var at de liker å dele raust av det de høster.

– Krepsefisket var en vesentlig ting med denne båten. Vi har alltid bare samlet opp krepsen vi får om vinteren til sommeren kommer. Så ser vi på fredagen hvor mange som kommer til Kveldssundet hvor vi ligger med båtene, og så henter vi kreps og koker til alle som er der. Eller vi lager fiskesuppe, eller steker fiskekaker. Vi har hatt langbord med over 30 mennesker i Kveldshuk´en. Og alle bidrar litt, noen har en hvitvin og andre har en akevitt. Så blir det nokså «jolly», forteller Løvdal.

Det er nemlig ikke bare sjarken som binder den muntre gjengen sammen. De står også bak Kveldshuk´ens Venner som er dugnadsgjengen som har bygd gapahuken i Kveldssundet ved Farsund.

– Så historien er litt større enn bare den om båten, sier Løvdal.

Han forteller at de for noen år siden søkte fylket om å sette opp en gapahuk i Kveldssundet. Det fikk de godkjent, og som vanlig var det en som hadde lekter og fikk materialene ut, og en ivrig dugnadsgjeng som stilte opp.

– Det er veldig god oppslutning, og vi har aldri hatt problemer med å få hverken folk eller midler, forteller Christoffersen, som er en av dem som også har sørget for at det står ovner laget av gamle varmtvannstanker rundt om i naturhavnene i skjærgården.

– I fellesferien er Farsund en fin plass å feriere for da er det nesten ikke folk her. Og så er det stor forskjell på folk som bruker båten aktivt her i Farsund mot de du møter lenger østover. Der sitter jo folk i båtene, mens Farsund-folk går rett på land. Holdningen endrer seg litt når en passerer Søgne, mener Løvdal.

– Kommer du inn med båten og det ligger folk fra Farsund der, så er det alltid en som kommer og tar imot. Og er det ikke plass, så lager vi plass, sier Løvdal og blir avbrutt av Jan Langeland som får siste ordet:

– Og der kommer sistemann på krykker i taxi. Han skulle egentlig vært på jobb i Nordsjøen, men han var så lysten på å bli med på reportasjen at han slengte seg rett under ei kran og ødela beinet!

.

Les også:

Pluss

Jappebåten

I Biam 820 ble det lagt vekt på stort barskap, askebegere og komfortable seter i salongen. Den er et barn av det glade 80-tallet og var forut for sin tid, med planløsninger og smarte idéer som mange siden kopierte.

Trollmannen Thor bygget ferdig Norges siste tresjark

I april sjøsatte Thor Norling (75) sjarken «Cumulus» etter 4 000 arbeidstimer. Den er trolig Norges siste tresjark som ble stående halvferdig på land i 18 år i Sandnesjøen – inntil radaren til trollmannen fra Porsgrunn fanget opp prosjektet i 2019.

Pluss

Redder den siste redningsskøyta i tre

«Oslokjøpmannen» er et lite stykke sjøfartshistorie som har havnet i de beste hender. Trebåtbygger Øystein Larsen i Porsgrunn har forbarmet seg over Norges siste redningsskøyte bygget i tre. Nå står nytt tredekk øverst på ønskelista.