Nå skal kysten merkes om

Steinar Hansen er sjømann, fritidsbåtseiler og har ansvaret for sjømerkene på Sør- og Østlandskysten. Vi var med ut på fjorden da Kystverket orienterte Grimstad kommune om planene for bedre merking av innseilingen til byen.

Møte ble holdt i mai, bare dager etter at Kystverkets største prosjekt i Indre Oslofjord var ferdig.

– Prosjektet i Oslofjorden har vært komplisert og omfattende. Løsningen vi er kommet frem til, vil danne skole for hvordan kysten vil bli merket fremover, forteller Hansen.

Ikke alle i Grimstad er fornøyde med de nye planene.

For seilskuter

Kystverket har fått godt med midler gjennom Nasjonal transportplan. Nasjonal transportplan for 2018–2029 legger opp til redusert co2-utslipp ved å flytte varetransport fra vei til sjø og bane. Det legges opp til økt sikkerhet på sjøen, som gir Kystverket økte midler.

– Vi mangler en enhetlig merking av kysten. IALA standard for lyktene er ikke innført i Norge, men nå kommer endringen. Ny merking vil ikke bare gi økt sikkerhet. Det vil også gi lavere driftskostnader, forklarer Hansen.

Møtet i Grimstad viser imidlertid at veien frem ikke er enkel. Interessegruppene i lokalmiljøet er glade i de gamle jernstengene, og de er skeptiske til røde og grønne lys som skal gjøre navigeringen enklere.

Ny merking vil ikke bare fjerne historiske jernstenger. Den kan også før til økt fart mellom holmer og skjer i sørlandsidyllen. De lokale kjenner hver lille stein, og ser ikke behovet. Blinkende røde og grønne lys vil også virke lysforurensende.

– Fyrlykten på Leiholmsundet er fra 1893, altså fra seilskutetiden, og lyssektorene er feil i forhold til dagens båtbruk, forklarer Hansen. Det er ikke slik at vi ikke tar vare på fortiden, vi følger en nasjonal verneplan der vi tar vare på utvalgte sjømerker.

Han er lettere irritert over motstanden han får fra lokalmiljøet. Han misliker også sterkt at ulike grupper legger ut egne sjømerker uten å søke om dette til Kystverket.

Vi merker for folk som ikke er lokalkjente, vi merket for nattseilas, for navigasjon i regnbyger, snøbyger, storm og tåke. Alt skal posisjoneres med D-Pos, alt skal kvalitetssikres i Sjøkart.

– På sørlandskysten mangler vi en merking tilpasset dagens trafikkbilde. Vi ligger langt bak Danmark og Sverige når det gjelder IALA standard for lykter, og vi har en lang kyst og en lang vei å gå, mener Hansen. Merkingen i Norge er god, men den skal nå bli enda bedre.

Mange målgrupper

I Grimstad er planen tilpasset fritidsbåtene. I Indre Oslofjord var oppgaven større. Der ble merkingen tilpasset en rekke ulike målgrupper.

Når det gjelder merking av kysten, er det like mange meninger som det er antall navigatører, erfarer Hansen.

– Dette er det største sjømerkeprosjektet i Norge noen gang. Det har vært et krevende prosjekt. Trafikken i Oslofjorden er komplisert. Vi har tatt hensyn til mange ulike brukergrupper – fra internasjonale skip, ferger og hurtigbåter til fritidsbåter, forteller Hansen.

Løsningen de har funnet frem til ved utbyggingen i Oslofjorden, vil danne skole for hvordan sjømerkingen vil bli langs kysten. Også det at Kystverket tar for seg et større område og tenker helhetlig, vil bli en norm når man nå går i gang med å lukke vedlikeholdsetterslepet.

I Indre Oslofjord endte løsningen med dobbel merking. Her er det nå mulig å navigere etter fyrsektorer, men også etter de nye hurtigbåtmerkene med indirekte lys, såkalt HIB. Han er av den oppfatningen at HIB-merking ville ha vært nok for mange fartøy, men mange loser foretrekker sektormerking. Gamle vaner er vonde å vende, man skal helst ikke røre ved det gamle, uansett hvor mangelfullt det er. Fra Drøbak og inn til Oslo er det nå satt opp 48 slike HIB-er.

Merking for hurtigbåter

Indre Oslofjord er merket om og er full av nye, ukjente merker. De kalles HIB og er nye navigasjonsmerker.

HIB er en forkortelse for «hurtigbåtmerker med indirekte belysning».

– Direkte lys fra lykter og lanterner er ikke mulig å avstandsberegne i mørket. Den indirekte belysningen gjør at avstander er enklere å anslå, forklarer Hansen.

Merkesystemet er et resultat av Sea Cat-ulykken i Gulen i 1991 der to mennesker mistet livet og flere hundre ble skadet. Ulykken skyldtes trolig fordi kapteinen overså et eller flere blink fra en fyrlykt. Kapteinen ble tiltalt for en mildere form for uaktsomhet, men ble frifunnet i Høyesterett. Lyssignalene fra lyktene var på den tiden ikke tilpasset katamaranens høye hastighet, ifølge Wikipedia.

HIB ble først utviklet for hurtigbåtene på Vestlandet, men bruken av disse merkene kommer nå også langs hele norskekysten. Kystverket har

også utviklet en mindre utgave beregnet for fritidsbåter. Mini-HIB vil erstatte mange lykter, lanterner, jernstenger og flytestaker langs kysten i kommende år. De nye merkene krever betydelig mindre vedlikehold. Det er forventet

at disse merkene vil kunne stå i opptil ti år uten utskiftning av komponenter.

Mangler ikoner i kartet

HIB-merkene har en karakteristisk form, men mangler symboler i de fleste kart. Det skaper forvirring. Vanligvis vises de som store, grønne og rød staker med lys, men etter sommeren har Embark gjort som Gule Sider og markert HIB med en gul glorie. Dette er et symbol på merkets indirekte belysning. Litt forvirrende er det at Gule Sider ikke er helt konsekvent. Ikke alle HIB-ene har fått denne markeringen på kartet.

De store HIB-merkene er nummeret, men disse numrene er ikke ført inn i kartene. Nummeret er satt i stigende rekkefølge inn mot en havn. Oddetall skal du ha på styrbord og partall på babord. Hele tall, 10, 20 og så videre er satt av til sektorlykter.

Alle sjømerkene har et offisielt navn, men nummeret blir ikke ført opp i kartet, til tross for at Hansen ser verdien av det.

Kystverket benytter et eget ikon for å markere HIB-ene. De finnes i ECDIS kart, men forskjellige plottere har forskjellig presentasjonsform. Du kan derfor ikke identifisere hva som er en stake med lys og hva som er en HIB i de fleste elektroniske kartene.

Fyrlykter på solcelle

De nye sektorlyktene er bygd om til å tilfredsstille IALA-standard, det vil si at seilas mot lykten vil gi grønn sektor til styrbord og rød sektor til babord – uansett om skipet er på vei inn eller ut av Oslofjorden. Lyktene er også teknisk avanserte og vekker internasjonal oppmerksomhet. De har strømbesparende LED-teknologi og er selvforsynt med energi via solceller og litium-batterier. Lyktene blir fjernovervåket og får GPS-synkronisering. En prototype var satt ut på Svalbard, og den viste at teknologien fungerte også i mørketiden. En annen prototyp er stasjonert i Tønsberg, og erfaringene fra disse prøvene har resultert i de lyktene som nå er satt ut i Oslofjorden.

– Løsningen har spart oss for 100 km med strømkabler på havbunnen av Oslofjorden, sier Hansen.

– Sektorlanternen står på syvkantet søyle. Målet er å finne frem til en lykt som skal gi best mulig sikkerhet for de sjøfarende. Det ville ha vært enklere å fortsatt satse på å bygge en rund lykt, men en lykt med rette flater – i dette tilfellet syv flater – vil gi bedre refleksjon av lys og fungere som radarreflektorer. Det er testet om lag 20 ulike fasonger før en altså valgte den syvkantede formen.

Kombinasjonen LED-lys, litium-batterier og solcelle fungerer uten å være tilkoblet strømnettet. Det sparer utbyggingskostnader, driftskostnader og strømregninger. Men LED-lysene er ikke kraftige nok foreløpig for de største fyrene.

– Strømkabelen ut til Hollenderbåen er røket, så der ute står det nå et dieselaggregat og putrer for å produsere strøm, helt til vi har fått lagt ut en ny strømkabel. Kostnadene ved kabelbrudd er skyhøye, forteller Hansen.

Også flytestaker er kostbare å vedlikeholde. Mange blir slitt vekk i løpet av vinteren, og det kan skape uheldige situasjoner. Flytestakene endrer dessuten posisjon etter vind og strøm. Jernstenger er kun dagmerker, seiler man om natten er det viktig å ha oppdaterte kart, og holde god utkikk. Å kjøre på en jernstang nattestid kan være farlig for fritidsbåter.

Hold utkikk

– Jeg håper vi kan komme dit hen, at det for en fritidsbåt nattestid vil være mulig å seile fra by til by, Intuitivt. Så lenge båtføreren vet hovedretningen på leden, er det bare holde seg på riktig side av røde og grønne HIBer. Og skulle man seile mot en sektorlykt, vil den alltid bli grønn når man kommer for langt til stb og rød når man kommer for langt til babord. En sikker seilas der kartplotteren kun er ett hjelpemiddel i rekken. Men vi har ennå en lang vei før vi kommer dit, sier Hansen.

Han mener at plotterne har bidratt til at mange båtførere har tatt øynene vekk fra omgivelsene. Det øker tilgjengeligheten til Kystperlene i den ene enden, og kan minske utkikken i den andre.

Plottere er blitt en sovepute samtidig som hastigheten har økt. Det gjør at du tar sjanser, mener Hansen. Mange områder en mangelfullt kartlagt på dybder fra 0-5m.

– HIB er utviklet for å kunne orientere deg i høy hastighet. Du bør holde god utkikk og konsentrerer deg om omgivelsene og sjømerkene. I høy hastighet og trengt farvann er det direkte farlig å se ned i en plotter lengere perioder. Merkingen ble utviklet for hurtiggående passasjerskip, og har økt sikkerheten. Merkingen vil også øke sikkerheten for fritidsbåter om båtfolket venner seg til å bruke dem, mener Hansen.

Når ny merking blir gjennomført, mener Hansen at båtførere vil få en enklere hverdag.

– Slik som merkingen er langs kysten nå, er den ikke alltid intuitiv. Skal du seile om natten må du neste pugge lyktenes sektorer og fyrkarakteren, mener Hansen. Du kan fort miste tråden hvis du er sliten eller ukonsentrert.

Ivrig båtbruker

Steinar Hansen har vokst opp i Honningsvåg i Finnmark. Båtlivet er nødvendig som avbrekk for ham for å takle hverdagen på en kontorstol.

– Det var tøft å ha jobb på land, men det løste seg etter at jeg startet med seiling.

Han startet sin yrkeskarriere som dekksgutt i NCL, har vært på tråling i Nordishavet, seilt på produkttankere, og han har jobbet seg oppover i gradene.

Han toppet sjøkarrieren i Royal Caribbean Cruise Lines, og var med på å finne nye destinasjoner for rederiet. Det gjorde at han fikk sett mye sjømerking i ulike deler av verden. Joda, jeg har prøvd livet som havnefogd og rederisjef også.

– Jeg startet i Kystverket for syv år siden og der har jeg jobbet med sjømerking mesteparten av tiden.Topografi og meningsbrytning gjør sjømerking kompleks, derfor trives jeg i jobben.

Han har alltid seilt, og han har seilt mye forskjellig. Bavaria Cruiser 50 har han eid siden 2013, men før det hadde han lånt og leid mange forskjellige båter.

– Seiling gir meg et perspektiv i jobben. Jeg ser alt som kan gjøres av Kystverket, og jeg kommer i snakk med båtfolk. Det er en brukergruppe som tidligere er blitt litt stemoderlig behandlet, mener Steinar Hansen.