Drivstoffprisene

DYR FART: Den minst gunstige farten med en V-bunnsbåt er halvplan. Både forbruk og hekkbølger er på topp. Få båten ned i deplasementsfart, eller opp i planende økonomifart.
DYR FART: Den minst gunstige farten med en V-bunnsbåt er halvplan. Både forbruk og hekkbølger er på topp. Få båten ned i deplasementsfart, eller opp i planende økonomifart.

Halver forbruket med enkle grep

Med drivstoffpriser vi aldri har sett maken til, er det mange som denne sommeren vil merke at det svir ekstra når båten skal tankes. Prisen har økt med rundt 50 prosent siden i fjor, og det kan bli verre. Noen enkle grep kan du imidlertid gjøre for å redusere forbruket så mye som mulig.

KOSTBART: Å tanke en vanlig familiebåt med 500 liter diesel kan denne sommeren koste så mye 10 000 kroner.
KOSTBART: Å tanke en vanlig familiebåt med 500 liter diesel kan denne sommeren koste så mye 10 000 kroner.

De fleste er enige om at drivstoffkostnaden er en relativt liten post på båtbudsjettet. Likevel får en økning på rundt 50 prosent i løpet av få måneder flere av oss til å tenke gjennom hvordan vi kan redusere forbruket mest mulig. Når det til sommeren kan koste rundt 10 000 - 12 000 kroner å fylle 500 liter diesel på en vanlig familiebåt, kontra 5 000 - 6 000 i fjor, så kan en 20-40 prosent reduksjon i forbruket slå kraftig ut på feriebudsjettet. Enten man har en deplasementsbåt, en halvplaner eller en planende båt, kan man med noen enkle grep redusere forbruket. Dette kan du gjøre:

  • Finn båtens økonomifart ved hjelp av motorens instrumenter.
  • Rydd ut unødvendig vekt.
  • Vurder om du har riktig propell.
  • Lær deg å trimme motoren.
  • Sørg for at bunnen er ren.

Økonomifart

De fleste båter i dag har en forbruksmåler. Gjennom å bruke den kan du raskt få en oversikt over hvilket fartsintervall som er det gunstigste for din båt. For planende båter er denne «sweetspot´n» veldig individuell, og noen turtall og fartsområder er mer kritiske enn andre. Å kjøre i halvplan med en planende båt er definitivt svært lite drivstofføkonomisk. Det samme gjelder å kjøre på fullt turtall.

FINN ØKONOMIFARTEN: De fleste motorer i dag presenterer forbruksdata i displayet. Ved hjelp av disse kan man enkelt finne de mest økonomiske fartsintervallene.
FINN ØKONOMIFARTEN: De fleste motorer i dag presenterer forbruksdata i displayet. Ved hjelp av disse kan man enkelt finne de mest økonomiske fartsintervallene.

Hva som er båtens økonomifart, er veldig individuelt. Alle båter har noen kritiske farts- og turtallsområder som er mer eller mindre gunstige med tanke på drivstofforbruk. Ved å bruke forbruksmåleren bevisst og finne båtens økonomifart kan du redusere forbruket betydelig, forutsatt at båten har riktig propell og ren bunn.

En Båtmagasinet gjorde i 2016 viste at med en 300-hesters utenbordsmotor på en åtte meters båt vil forbruket typisk ligge på pluss minus 100 liter per time og rundt 2,2 liter per nautisk mil. Reduserte vi derimot farten fra 45 til 35 knop, altså ti knop, så ble forbruket halvert. De siste knopene koster med andre ord flesk.

Rydd i båten

Vekt har vesentlig betydning for drivstofføkonomien i en planende båt. For en tid tilbake gjorde vi en storopprydding i reportasjebåten. Vi satte på land utstyr som hadde samlet seg opp gjennom nærmere ti år i stuerom og skap. Vekten var nærmere 200 kilo, eller tilsvarende nesten tre personer. I de fleste familiebåter bæres det mer ombord enn det kommer i land, og etter noen sesonger kan vekten ha økt med flere hundre kilo.

Riktig propell

RIKTIG PROPELL: Propellvalg tilpasset båtbruken kan gi en reduksjon i forbruket på opp til en halv liter per nautisk mil.
RIKTIG PROPELL: Propellvalg tilpasset båtbruken kan gi en reduksjon i forbruket på opp til en halv liter per nautisk mil.

De fleste som kjøper en båt med utenbordsmotor, får båten ferdig levert med en originalpropell som er tilpasset motor, båtstørrelse og vekt. Propellvalget er et kompromiss mellom sjøegenskaper og drivstofforbruk. Siden det er en standard propell som sitter på båten i utgangspunktet, kan det ligge besparelser i å vurdere propellvalget opp mot egen båtbruk. Forskjellige propeller gir utslag i forbruket i ulike deler av fartsregistret. Riktig propellvalg tilpasset bruksområde og kjøremønster vil kunne optimalisere drivstoff-forbruket. Dersom man for eksempel vet at man skal gå mye i et gitt fartsområde, eller man går mye med lett eller tungt lastet båt, så kan det i visse fartsintervaller være så mye som en halv liter å spare per nautisk mil med riktig propell. Det kan det bli kroner av det over tid.

Båtmagasinets tester har vist at vinkel på propellbladene og bladutforming påvirker tydelig forbrukskurven i mellomregisteret, men at forskjellene ved toppfart og laveste deplasementsfart er svært små.

Da Båtmagasinet for noen år siden fikk optimalisert propellsettet på reportasjebåten (G7) hos Winrace Propellers i Froland, så viste målingene at ved marsjturtall på 2 700 omdreininger så økte farten med 1,2 knop fra 26,8 til 28 knop, og forbruket sank med en liter per time, eller 0,1 liter per nautisk mil. Også med et så enkelt inngrep er det en del å hente.

Riktig trim

RIKTIG TRIM: Trimknappen på motorspaken er ikke bare til pynt. Riktig trim reduserer skrogets våte flate når båten går i plan, og dermed også drivstofforbruket.
RIKTIG TRIM: Trimknappen på motorspaken er ikke bare til pynt. Riktig trim reduserer skrogets våte flate når båten går i plan, og dermed også drivstofforbruket.

Den absolutt dyreste farten, er halvplan. Kom deg opp av gropa, eller reduser til deplasementsfart, og spar drivstoff. For en planende V-bunnsbåt kan fartsområdet mellom 8 og 10 knop være det absolutt minst effektive med tanke på drivstofføkonomi. Alle målinger viser nemlig at forbruket går kraftig opp når båten kjemper seg frem i konstant «oppoverbakke» og man presser vannet foran seg fremfor å klatre over egen baugbølge.

I en test utført av Båtmagasinet i 2014 med en 300-hesters utenbordsmotor på akterspeilet, slo vi fast at i 9 knop er forbruket (1,55 liter) per nautisk mil høyere enn ved 40 knop (1,30 liter). Senker man farten fra 9 til 6 knop, så har man redusert forbruket med cirka 25 prosent. Dette regnestykket er det samme for alle planende båter, uavhengig av motorstyrke.

Trimvinkelen på motoren påvirker farten og dermed forbruket. Trimknappen bør derfor brukes aktivt for å redusere skrogets våte flate, samtidig som man opprettholder en stabil og komfortabel gange. Å kjøre med motoren trimmet helt inn, er det minst gunstige man kan gjøre. Et tips er å kaste et blikk på sjøvannet som kastes ut på siden av båten. Er denne såkalte «sprayen» langt fremme, er det et klart tegn på at du med fordel kan trimme motoren ut for å redusere den våte flaten.

ENERGITYV: Er bunnen grodd og full av slim og rur, påvirker det drivstoffbruket.
ENERGITYV: Er bunnen grodd og full av slim og rur, påvirker det drivstoffbruket.

Ren bunn

Å sørge for at skrogbunn, motor, propell og eventuelt ror er rent og fritt for slim og rur, har vesentlig betydning for drivstofforbruket. En kan merke det lett gjennom en lang båtsesong at båten «henger igjen» utover sommeren og høsten. Det er et tydelig tegn på at det har begynt å feste seg rur og slim under båten. Jo mer som bremser, desto mer øker forbruket fordi motoren trenger mer energi for å flytte båten.