Bård Eker: – Må få unge til å forstå at det er kult å jobbe med båt

Det der med «aggressiv» tillegger vi hans brennende glød for å skape linjer som innbyr til ytelse og prestasjon. Bare se på en Koenigsegg. I bunn og grunn er fredrikstadgutten Bård Eker (61) en blid og myk lokalpatriot og en god «ledær» for folkene i Eker Design, hundre i tallet, som er opptatt av alt fra måkebiler til varmeovner og rullestoler. Faktum er at hjertet hans banker litt ekstra for båt, i den avdelingen han taper penger.

Båtmagasinet 11 er nå tilgjengelig

Denne artikkelen er fra Båtmagasinet nummer 11/2021. Du kan lese hele bladet på nett eller i app. Er du abonnent har du tilgang til bladet på nettbrett/smarttelefon.

Se bladet og arkivet til andre utgivelser her.

– Hvor lenge kan du ha «divisjon båt» som en lidenskapelig hobby?

- Det håper jeg at jeg kan fortsette med en god stund til. Nå skal vi i tillegg tjene penger og da blir det straks mer bærekraftig også.

– Er det så enkelt, Dagens Næringsliv påstår du tar tapt innpå 200 millioner kroner på båt siden starten?

- Jeg har jo fått inn en dyktig medeier. Dan Bordessa er en god match. Han har sans for forretning og strukturell oppbygging. Det er fint å ha en som har mer søkelys på inntjening i Hydrolift enn meg.

- Er du rigget for storm?

- Vi kjenner ikke til annet enn storm, vi, smiler han litt galgenhumoristisk.

- Det har stormet siden vi startet i 2002 med finanskriser, totalbrann og lite hyggelige avisartikler. Men, ser du, sånt gjør oss bare enda sterkere.

Selvsagt Fredrikstad

- Fortsatt produksjon i Norge og Fredrikstad, eller flytte til Øst-Europa dere også?

- Selvsagt Fredrikstad.

- Ved alle kriser i båtbransjen har det skjedd en avskalling blant nordiske båtprodusenter. Er ikke det en utvikling som vil fortsette?

– For at den trenden skal snu er det mye som må endres. Først og fremst må nordmenn begynne å kjøpe norskproduserte produkter. Det er fryktelig tungt å bygge opp eksportmarkedet uten et sterkt hjemmemarked.

For det andre, og her kommer det noe viktig: vi må styrke vår kompetansebase. Vi må bli flinkere til å gjøre det kult blant de unge å jobbe med båt igjen. Det er alt for få som søker seg til disse yrkene i dag.

Dessuten trenger vi en skattepolitikk som gjør det mer gunstig å satse i egne bedrifter med lave marginer. Det er viktig å ikke bare se seg blind på de som tjener gode penger. Vi trenger skomakere, skreddere og båtbyggere også.

Vanskelig å være «midt imellom»

- Er det en forskjell på å være en industriell båtprodusent kontra det å dyrke håndverket som båtbygger?

- Ja, det er mye som er annerledes. Hydrolift er noe midt imellom håndverk og industri, og det er vel kanskje det som gjør det vanskelig. På den ene siden kreves det at vi har en viss skreddersøm, samtidig sammenlignes vi med produkter med en helt annen industriell tilnærming, spesielt med tanke på pris. Selvsagt ville vi gjerne ha vært enda mere av begge deler, hatt enda mere automatisert utstyr og enda mere individuelle håndverksmessige tilpasninger til kundene. Hos oss har vi valgt å sette søkelys på kvalitet og mindre på å konkurrere på pris. Men jeg tror at om man gjør en kostnadsberegning over tid, taper lavprisproduktene. Våre produkter er rimeligere i drift, noe som blir reflektert i forbruk, vedlikeholdskostnader og ikke minst annenhåndsverdien. Samtidig er det mere bærekraftig.

Fremtiden ikke bare strøm

- Utforsker du strøm for å være med i tiden, eller har du virkelig tro på strøm som fremdrift?

- Jo, jeg har tro på at strøm blir et viktig alternativ for fremdrift både på land og til vanns. Dog håper og tror jeg at de pågående prosjekter med å ta frem lav-utslipps diesel og bensin snart fører frem til gode bærekraftige alternativer. Den ensidige vridningen mot el-drift vi har sett i den senere tid tror jeg er farlig, og gjør oss som leverandører og forbrukere veldig sårbare.

- Er ikke det er paradoks når strøm knyttes til snekkefart og ikke til det fartsområdet som dine båter representerer?

- Det er helt naturlig at elektrifiseringen begynner i det små. Energiforbruket øker drastisk med hastigheten og et batteri veier 40 ganger mer enn tilsvarende energi i form av diesel på tanken. En av årsakene til at vi til tross for dette engasjerer oss i elektrisk fremdrift er for læringens skyld. Vi ønsker å besitte kunnskap om elektrisk fremdrift og selvkjøring.

Bård Eker har stor fascinasjon for strøm som fremdrift i kommersielle båter. Derfor er Hydrolift i full gang med konseptet Smart City Ferries, eller Hyke, som tjenesten kalles.

Førerløse ferger på Glomma

– Det tar sitt utspring i de uutnyttede vannveiene som finnes i de fleste byer, og hvor kø- og forurensingsproblemene er en kjempeutfordring, sier han. Løsningen ligger i å lage elektriske, og etter hvert selvkjørende, byferger som skal utgjøre hovedelementet i å transportere personer og gods i bykjernene. Prosjektet har et globalt perspektiv.

– Ligger det erfaring og kunnskap her du kan dra med deg over i fritidsbåtene?

– Byfergene skal i utgangspunktet ha en marsjfart på 5 knop, noe som er et stykke fra det fartsområdet våre Hydrolifter opererer i. Samtidig er det først og fremst i det lave fartsområdet hvor dagens batteriteknologi fungerer i forhold til ytelse og vekt. Derfor passer det bra å begynne der. Og ja, i det å få fergene til å bli autonome, ligger det mange sikkerhetsfunksjoner som vi kan tilpasse Hydrolifts profesjonelle båter og også fritidsmodellene, sier han.

Hydrolift møter stor interesse for prosjektet fra ulike byer verden over.

- Vi kommer til å starte i Fredrikstad og Glomma med uttesting, og deretter ligger flere norske byer inne i vår plan på veien til eksportmarkedet, sier han.

- Hvordan har du utviklet sansen for det litt spektakulære design?

- Noe fikk jeg med morsmelka. Smykkedesignere utfordrer hele tiden estetikk i materialenes egenskaper. Resten har de krevende prosjektene drevet frem. Jeg ønsker at produktene skal vise hva de gjør på en ærlig måte. Alle produkter kan jo ikke snakke, så da blir form og farge viktig.

Et grønt redningsselskap

Et annet prosjekt er Green Saver som Hydrolift utvikler for Redningsselskapet.

Dette skal bli en teknologiplattform som muliggjør en halvering av Co2 utslippet for hele flåten til Redningsselskapet innen 2030. Her inviteres ulike teknologileverandører inn til å delta, både for å oppnå grønne drivlinjer og ikke minst utvikle et smart fartøy for energiutnyttelse, effektivitet og ressursbruk.

– Hva er drivkraften i hverdagen din?

- En iboende rastløshet jeg ikke blir kvitt på annen måte enn å stadig lære noe nytt.

- Du satser høyt og målbevisst, med hånden på hjertet, er du aldri redd?

- Joda, alltid redd for å mislykkes...

- Hvem er dine hovedkonkurrenter?

- Vi trenger alle konkurrenter for ikke å bli late og fete. Avhengig av båtmodell og pris er det en rekke alternativer å velge blant. Pål Sollie og Goldfish kan det være naturlig å sammenligne med. Pål er en kar som har høy gjennomføringsevne, ikke minst evnen til å tjene gode penger.

- Og hvordan ser du Hydrolift om 10 år?

- Enda sterkere varemerke og med en langt mere utbredt produktkjennskap i markedet enn i dag. Og vi skal ha bærekraft. Og så skal vi tjene penger, få med det, smiler plankebyens store sønn.