HOLDNINGER: Behovet for opplæring er ikke forbeholdt førere av båter som kan gå over 50 knop eller de som er født etter 1. januar 1980.
HOLDNINGER: Behovet for opplæring er ikke forbeholdt førere av båter som kan gå over 50 knop eller de som er født etter 1. januar 1980.

En umulig oppgave

Nå er kravet om høyhastighetsbevis innført, og allerede fra neste sommer kan en gruppe båtførere vente økt oppmerksomhet fra politiet. Det uten at det finnes fakta som viser en sammenheng mellom dødsulykker på sjøen og båter som kan gå 50 knop eller fortere.

Publisert

Kommentar av redaktør Atle Knutsen

MIN HORISONT: Politiets hjelpemiddel i arbeidet er en liste som skal oppdateres kontinuerlig. I skrivende stund står 99 båtmodeller oppført, og 82 prosent av dem heter Goldfish, Hydrolift og Cormate. Det er båtprodusentene selv som har bidratt med navn på båtmodeller etter forespørsel fra Sjøfartsdirektoratet. En slik liste vil trolig aldri bli fullstendig, og derfor understreker myndighetene at det er båtførers ansvar å gjøre seg kjent med og oppfylle sertifikatkravene.

Sjøfartsdirektoratet erkjenner at regelverket kan bli krevende å håndheve, og selv med direktoratets liste i hånda tror vi politiet har fått en tilnærmet umulig oppgave i fanget.

Hvilken samfunnsnytte har det at politiet skal kjøre rundt med kikkert og skille en Yamarin som har 250-hester på hekken fra en med 350?

For å sikre likebehandling og avklaring av om et fartøy skal stå på lista, vil Sjøfartsdirektoratet lage retningslinjer for en standardisert hastighetstest for hvordan et fartøys hastighet skal testes og vurderes.

«Hvilken samfunnsnytte har det at politiet skal kjøre rundt med kikkert og skille en Yamarin som har 250-hester på hekken fra en som 350-hester?»

Redaktør Atle Knutsen

Om grensen som utløser krav om høyhastighetsbevis går ved 49,99 knop, så ser vi frem til å delta i den standardiserte testprosedyren som direktoratet utarbeider. Vann er flytende, i motsetning til myndighetens grense på 50 knop. Om grensen er kategorisk, så må testresultatene være like håndfaste om de skal være holdbare.

Rigging, propellvalg, saltvann og ferskvann, og forskjeller i luft- og sjøtemperatur, kan utgjøre flere knop i forskjell på samme båt. Hvor mange skal det være ombord når testen utføres? Full båt eller tom båt? Og kan man ved gjentatte tester komme frem til samme resultat? Høyst tvilsomt.

Det er åpenbart et behov for opplæring, mer kunnskap og bevisstgjøring blant båtførere. Uvettig kjøring, manglende kunnskap og dårlig sjømannskap synes å være en tendens – uavhengig av farkostens fartspotensiale. Men, nok en gang starter myndighetene i feil ende når de nå bruker skattebetalernes penger på tiltak rettet mot en helt marginal gruppe båtbrukere.

Vil man virkelig redusere antall fritidsbåtulykker så bør det innføres et obligatorisk, offentlig båtregister. I forlengelsen av et slik tiltak, bør det innføres et obligatorisk båtførerbevis med substans i form av grundig teoretisk og praktisk opplæring som gjelder for alle.