Rettslig vanskelig for 15 båtkjøpere
– Rettslig sett sitter de vanskelig i det, sier bostyrer Fredrik Bie om båtkjøperne som trolig må levere tilbake båten de har kjøpt til konkursboet.
Båtliv skrev i går om Egil Nøland som har fått brev fra bostyret om å levere tilbake båten han kjøpte for tre år siden. Han er bare én av 15 som har kjøpt båt av konkursrammede Johs. Lunde, og som trolig må levere båten tilbake - eller kjøpe den en gang til.
Det viser seg at så mange som 15 båtkjøpere kan være i den vanskelige situasjonen. De har kjøpt båt av Johs. Lunde, uten å ane at båten har stått oppført i Skipsregisteret, med selger som eier. Det vil si at båten var solgt på papiret, men at Johs. Lunde fortsatt eier båten i Skipsregisteret.
Egil Nøland kunne i går fortelle til Båtliv at han ikke engang visste at selgeren allerede hadde gitt båten hans et navn, for at den kunne registreres. Og nå, tre år etter kjøpet og storkonkursen til Johs. Lunde, krever kreditoren Nordea båtene tilbakelevert.
Kjøper taper uansett
– Det som har vist seg å være et problem er at dette er båter over sju meter og mindre enn 15 meter, og det da er frivillig å registrere. Så har det vist seg at selger har registrert båten fordi de ønsket å få finansiering på varelageret sitt. Hovedproblemet er at i tilfeller der det er tinglyst skjøte og pant før overlevering, så er det kjøperen som har et problem. Selger står da registrert som eier, sier advokat og bostyrer Fredrik Bie. Han presiserer at hvis det er etablert et pant, og det har skjedd før overlevering, da sliter kjøperen rettslig.
– Jeg skjønner moralen i dette, det er ikke vanskelig å følge den tanken. Men rettslig sitter de tungt. Det er en trist affære, spør du meg. Her er det ingen handlignsrom til å synes synd på kjøper, sier Bie.
– Hva om Nordea trekker kravet på fritidsbåtene som er kjøpt i god tro?
– Teoretisk kan banken trekke kravet, men da gjør boet krav båtene, sier Bie.
Mangel på internkontroll
– Har Johs. Lunde i realiteten beholdt båtene de har solgt til kunder i god tro?
– Båtene er fysisk levert, men skjøtet har stått på selskapet. Det kan se ut til at det er en historikk der de eldste tilfellene er en rein glipp og noen gar glemt noe. Det er for tidlig å skylde på at noen har vært uærlige her. Det har vært mangel på internkontroll her, sier Bie.
– Har båtene som har vært solgt fortsatt stått oppført i varelageret til selger?
– Det tør jeg ikke si, men båtene sto i skipsregisteret og på selskapet, sier Bie.
– Hvordan sjekker en kjøper opp om båten står i Skipsregisteret?
– I dette tilfellet har det ikke vært synlig kallenavn på båten, så dette er litt sære saker. Det er derfor vanskelig å sjekke opp mot Skipsregisteret, medgir Bie. Egil Nøland visste ikke at Johs. Lunde hadde gitt båten hans kallenavnet «Capelli»
– Er det noen hjelp å få med i kontrakten at båten er fri for heftelser?
– Hvis båten står oppført i Skipsregisteret har ikke innholdet i kontrakten noe å si for kjøperen, svarer Bie.
Krever korrekthet
Bostyreren forteller videre at de nå lager historikk på alle båtene.
– Så får vi et temagrunnlag videre. Vi har ikke lyst til å være slemme, men vi må opptre pinlig korrekt. Det spesielle i dette tilfellet er at det rammer sluttbruker. Dette er også kjedelig for panthavere. De har vært med å finansiere dette historisk, og har ikke visst at båten har vært solgt og gjort opp, sier Bie.