Vil halvere antall omkomne på fire år

Handlingsplanen har nullvisjon for dødsulykker til sjøs. Dette er i samsvar med Nasjonal transportplan for 2018-2029.  I perioden 2009 til 2018 omkom 351 personer i fritidsbåtulykker, og antall omkomne i samme periode har vært avtagende. Samtidig har antall fritidsbåter økt.

Handlingsplanen er utarbeidet av en arbeidsgruppe, bestående av Sjøfartsdirektoratet i samarbeid med Sakkyndig råd for fritidsfartøy.

I nullvisjonen er det satt etappemål. Første etappe er 2023. Målet er at det da skal være maksimalt 17 omkomne som følge av fritidsbåtulykker. Til sammenligning var det i perioden 2009 til 2018 i snitt 35 omkomne per år.

Basert på analyse fra Statens havarikommisjon for transport antas det at det vil ha størst effekt hvis tiltak rettes spesielt mot dødsulykkene som preger statistikken. Det vil si mangelfull bruk av flyteutstyr (57 prosent),  alkohol (28 prosent) og høy fart (5 prosent).

Ønsker mer synlig politi

Arbeidsgruppen foreslår mer synlig politi på sjøen. Antall politibåter langs kysten har etter 2012 gått noe ned fra 35 til 20 politibåter. Det påpekes at mange av politibåtene heller ikke er fullt egnet til oppgavene de er pålagt å gjøre i dag. Antall kontrollerte båtførere også gått betydelig ned.

Arbeidsgruppen mener at politiet med sin synlige, uniformerte tilstedeværelse på sjøen en viktig aktør med stor forebyggende effekt, og at den negative utviklingen derfor må snu.

Fokus på sikkerhet

Arbeidsgruppen mener at tilgang og bruk av sikkerhetsutstyr kan utgjøre forskjell i en livskritisk situasjon, og at flere tiltak for sikkerhetsutstyr i fritidsbåter kan iverksettes. Redningsvester får ikke overaskende stor plass.  57 prosent av omkomne i perioden 2013 til 2017, brukte ikke flyteutstyr. Men om det er mangelen på bruk av flyteutstyr som var årsaken til at det ble en dødsulykke utdypes ikke i handlingsplanen.

Arbeidsgruppen uttrykker tilfredshet med at stadig flere benytter seg av flyteutstyr, men mener at det er viktig å sette fokus på fordeler og ulemper ved forskjellig sikkerhetsutstyr som tilbys. Det uttrykkes bekymring over manglende kunnskap om vedlikehold av oppblåsbare vester, og at få utfører vedlikehold. Arbeidsgruppen foreslår derfor en «sjekk-vesten-dag», i samarbeid med Redningsselskapet, som for øvrig har vært en stor distributør av nettopp oppblåsbare vester.

Arbeidsgruppen ønsker økt fokus på

bruk av dødmannsknapp, og ser for seg at et påbud om å bruke dødmannsknapp kan være minst kontroversielt i fritidsbåtmiljøet.

Alkohol og rus

Promillegrensen for fritidsbåter over 15 meter er 0,2 promille, mens for fritidsbåter under 15 meter er den på 0,8 promille. Analyser i handlingsplanen av dødsulykkene i 2018 viser at 8 av i alt 21 omkomne var ruspåvirket ved ulykkestidspunktet. En dybdeundersøkelse i 2018 viser at fem av seks omkomne førere i grunnstøtings- og kollisjonsulykkene var ruspåvirket. De hadde gjennomsnittlig promille på 1,2. Videre hadde tre av de fem som omkom etter fall i vannet mellom brygge til båt hadde promille på 2,3. Promillegrensen er blitt diskutert, og arbeidsgruppen har hatt ulike oppfatninger av om promillegrensen bør settes ned eller ikke. Promillegrensen ble også nylig behandlet på Stortinget uten at forslaget om lavere grense ble vedtatt. Arbeidsgruppen har derfor ikke anbefalt lavere promillegrense i handlingsplanen.

Fall fra brygge og havn

Statens havarikommisjon for transport har påpekt at ulykker med fall fra brygge og havn ofte skjer om kvelden, og med stor grad av ruspåvirkning. Arbeidsgruppen mener at det vil kreve et felles fokus fra kommuner, båtfolket, bryggeeiere, bryggeprodusenter og offentlige instanser for å bedre sikkerheten. Sammen ønsker de å sørge for at det blir utviklet informasjonsmateriell om utforming av trygge brygger og kaianlegg. Rådet sendte for øvrig i mai brev til norske kommuner og invitert disse til å bli med i en landsomfattende dugnad mot dødsfall ved vann. I brevet oppfordres kommuner til å sette drukning på dagsorden.

Høyhastighets-sertifikat

I perioden 2013–2017 var det høy fart i 37 prosent av dødsulykkene  som var knyttet til grunnstøting, kollisjon og kontaktskader. Felles for alle dødsulykkene med høy fart i 2018 var at de skjedde i tussmørket, og med hastigheter over 20 knop. Samtlige omkomne var ifølge rapporten var båtvante, og de kjente farvannet godt. Arbeidsgruppen har diskutert større tiltak, som høyhastighets-sertifikat og innføring av praktisk prøve på båtførerprøven. Men her har arbeidsgruppen ulike oppfatninger. Problematikken er under intern utredning i Sakkyndig råd for fritidsfartøy.

Arbeidsgruppen har diskutert om det bør innføres krav til praktisk prøve forbundet med båtførerprøven. Gruppen er delt i om dette bør være obligatorisk i forbindelse med båtførerprøven. Sjøfartsdirektoratet vil følge opp Norsk Test, og sørge for effektivt tilsyn med testsentre for å forebygge juks på båtførerprøven. I tillegg vil Sjøfartsdirektoratet forbedre sin oppfølging av skoler som er godkjent for fritidsskipperutdanning, blant annet gjennom årlige fellesmøter og revisjon av skolenes kvalitetssystem.