Praktisk vedlikehold Volvo Penta DPH-drev
Helsjekk etter 1700 timer
Etter 1700 timer og ni driftsår var det på tide med en full helsesjekk av DPH-drevet på reportasjebåten. Hvordan var egentlig tilstanden etter så omfattende bruk?
Båtmagasinets reportasjebåt ble levert ny i juni 2012 og har per dags dato 1820 motortimer. Båten er i bruk året rundt og har i snitt gått rundt 200 timer i året. I november ville vi ha en full gjennomgang av drev og motor foran kommende sesong. Anslagene for livslengden på et Volvo Penta DPH-drev varierer, men ifølge Volvo Penta-mekaniker Sigbjørn Paulsen hos Paulsen Mek Sveis og Motorverksted, kan det begynne å røyne på etter 1500 timer, avhengig av drevgenerasjon.
- En full gjennomgang med bytting av alle pakninger, kontroll av toleranser, slitasje på aksler og ikke minst ettertrekking på de rette plassene kan helt klart bidra til å unngå havarier. Den jobben som vi nå gjør med dette drevet er anbefalt etter rundt 800 timer, sier Sigbjørn Paulsen, som har bred erfaring med Volvo Penta-installasjoner både i kommersielle fartøyer og fritidsbåter.
Føre var
Det er dessverre ikke uvanlig å bruke båt og motor til det slutter å virke fremfor å ha et kontinuerlig vedlikehold.
- Særlig lekkasjer i pakninger med vann i girolja er en av de største fiendene for drevet. Vann i olja reduserer smøreevnen og øker slitasjen, og i verste fall fører det til havari, forklarer Paulsen.
- At motor og drev er mye i bruk har også en hel del å si for livslengden, påpeker Paulsen.
- Det er en kjent sak at båter står seg i hjel fremfor å gå seg i hjel. Så at den har gått mange timer over relativt kort tid som i dette tilfellet, er ikke negativt. I tillegg vil også bruksmønsteret ha sitt å si: At man ikke gir flatt jern opp i plan med fullt rorutslag, at motor- og drevolje får komme opp i temperatur før belastning og at motoren også får tid til å kjøle seg ned igjen etter mye belastning, er fornuftig, forklarer Paulsen.
Problemfritt
Etter ni år med en reportasjebåt med strak aksel ble vi møtt med en del skepsis da vi gikk over til drevbåt i 2012, ikke minst med henblikk på vedlikeholdskostnader og driftssikkerhet. Vår erfaring etter 1800 driftstimer er at vårt hekkaggregat har vært helt problemfritt. Men så har det også hatt kontinuerlig vedlikehold og serviceintervallene har vært fulgt. Kun én gang har vi hatt vann i olja som følge av lekkasje i en simring etter å ha kjørt med en fiskesene rundt propellakselen. Sammenlignet med en drivlinje bestående av motor, gear og aksel, er hekkaggregatet en langt mer finstemt innretning som er mer sensitiv for belastninger og krever et nøyere vedlikehold. Til gjengjeld har drevet åpenbare fordeler i form av effektivitet, fartspotensiale, manøvreringsdyktighet og drivstofforbruk. I 2009 gjorde Båtmagasinet en test hvor vi sammenlignet en singel akselinstallasjon mot en singel drevinstallasjon på identiske båter, og konklusjonen var at drivstofforbruket gikk ned med rundt 20 prosent.
Friskmeldt
Sigbjørn Paulsen tok drevet på reportasjebåten inn på verkstedet i Froland for å gi det den endelige dommen.
- Drevet ble demontert og delene ble vasket rene. Og så ble det inspisert for å se etter unormal slitasje på pakningsflater, lagre og tannhjul. Det så veldig greit ut, konstaterer Sigbjørn Paulsen.
- Deretter ble drevet montert sammen igjen med komplett nytt pakningssett på hele drevet og trukket til på momenter. Det var tæring på girstempelet som står i bakkant av drevet. Det er en vanlig plass hvor drevene får lekkasje fordi det blir tæring i messingen, så den ble byttet. Da drevet var ferdig montert, så ble det trykktestet. Det er viktig å merke seg at DPH-drev ikke skal vakuumtestes fordi en kan dra inn pakningene, forklarer Sigbjørn.
TIPS
Generelt drevvedlikehold
Med mindre man har god teknisk kompetanse, anbefaler hverken vi eller produsentene privatpersoner å gjøre en fullstendig service på et hekkaggregat selv. Toleransene er små, operasjonene mange og konsekvensene store dersom man overser noe, eller gjør en feil. Av ytre vedlikehold og kontroll, er det imidlertid en hel del man kan (og bør kunne) gjøre selv.
Her er våre tips:
1. Høytrykksspyling: Unngå å spyle direkte på belger, hydraulikkslanger, lagre og simringer.
2. Stoffing av drevet: Drevet bør stoffes med bunnstoff beregnet for drev. Dermed blir det lettere å holde rent for rue og groe. Ikke stoff sinken, stempel i trim- eller styresylinder, smørenipler, eller propellen.
3. Sinkanoder: Alle drev har anoder. Vær påpasselig med å bruke riktig anode tilpasset saltvann eller brakkvann – avhengig av forholdene der du ligger. Dersom man har feil type anode, og båten har ligget en periode i en type vann med annet saltinnhold enn det den vanligvis ligger, vil anoden få et belegg som reduserer virkningen. Og anoden skal ikke stoffes!
4. Belg og klemmer: Drevet har to belger – en til drivknuten og en til eksosen. Når du har båten på land, bør du kontrollere belgene og sjekke at de ikke er morkne eller har sprekker. Like viktig er det å kontrollere slangeklemmene som belgen er festet med. Dårlige klemmer vil lett kunne føre til lekkasje. Man vil kunne oppleve at slangeklemmene har korrodert og at det er mer påkrevet å skifte disse enn belgen. Husk å trekke til festeskruen på klemmene med riktig moment, samt kontrollere at posisjonen for skruene er henhold til monteringsbeskrivelse slik at du unngår skader på belgen. Belgen til drivknuten er den viktigste av de to belgene. En drivknute som er eksponert for sjøvann vil havarere etter kort tid.
5. Kontroll av drevolje: Når du har båten på land, kan det være lurt å sjekke tilstanden på drevoljen selv om drevet ikke skal ha service. Åpne avtapningsskruen og slipp ut litt olje. Hvordan ser den ut? Den skal være ren, uten vann eller spon og urenheter. Er den grå, er det vann i oljen.
6. Styresylinderne: Sjekk belgene som beskytter stemplene i sylinderen mot groe. Denne skal sitte godt og være uten skader. (Gjelder kun Volvo Penta DPH D4 og D6).
7. Inspeksjon av propell og finne: Det er viktig at man tar av propellen en gang i året og setter inn akselen med nytt fett slik at propellen ikke setter seg bom fast. Sjekk også propell og finne for skader, også kavitasjonsskader.
8. Girveksling: Har båten mekanisk overføring og du må rykke girspaken over i revers for å sette drevet i fri, må girwire justeres. Husk å være bestemt når du foretar girskift og gjør det i en rask bevegelse.
9. Ulyd ved sving: Ulyder fra drevet i sving ved manøvrering i sakte fart tyder på at det er kommet sjøvann i belgen og at drivknuten går i vann. Da må båten umiddelbart på land for kontroll av lagre og knute, og belgen må skiftes.
10. Trimpumpe: Kontroller oljenivået på beholderen til drevtrimpumpe.
“Drevkultur”
Det er forbundet med godt sjømannskap og god økonomi å ha en kjøremåte som er mest mulig skånsom mot drevet. Via et drev overføres det store krefter gjennom drivlinjen både vertikalt og horisontalt, og gjennom drivlinjen. Her kommer noen enkle tips for å redusere slitasje og belastning på drevet:
1. I deplasementsfart utsettes drevet for forholdsvis liten belastning, uansett gasspådrag. Når du går i deplasementsfart bør du trimme drevet helt inn, noe som gir bedre kursstabilitet.
2. Før du starter akselerasjonen, trim drevet inn og gi nødvendig pådrag for å komme raskt over planingsterskelen og dermed redusere belastningen på drevet.
3. I fartsintervallet fra båten er i plan til toppfart, er belastningen igjen langt mindre, og raske gasspådrag mindre belastende på drevet.
4. Når båten går i plan, er det fornuftig å finne optimal trimvinkel på drevet, noe som igjen gir best drivstofføkonomi.
Kunnskap skader ikke
Enten du gir deg i kast med vedlikeholdet selv, eller overlater det til et verksted, er dette de grunnleggende servicepunktene for et hvilket som helst Volvo Penta diesel-drev:
- Kontrollér oljenivå på drevet.
- Kontrollér oljenivå på powertrimpumpe.
- Skift drivknutebelg.
- Kontrollér eksosbelg.
- Kontrollér væskenivå på styring.
- Kontrollér propellene.
- Kontrollér anodene.
- Kontrollér simringer.
Vær spesielt oppmerksom
