Bygger fullskalakopi av Osebergskipet
Nesten 1200 år etter at Osebergskipet ble lagt i haug bygges det en fullskala kopi. Ingeniør Truls Frednes er en av mange som har meldt seg frivillig til å svinge øksa i sommerferien.
– Jeg tror ikke mange vet hvor stort dette er, sier Christina Blomén. Hun vever på et storseil i saueull i teltet som er satt opp i Tønsberg. Storseilet som skal bli 80 kvadratmeter, kostet i sin tid like mye som selve skipet.
– Osebergskipet er det største arkeologiske funnet nord for Alpene. Funnet er på nivå med Tut Ankh-Amon i Egypt, fortsetter hun.
Akkurat nå bygges dette arkeologiske funnet opp igjen som en fullskalamodell, fullt seilbart. Utenfor teltet svinger Truls Frednes øksa (bildet øverst). Han har sommerferie fra jobben som ingeniør på Nordsjøen.
– Det er moro å få svingt øksa litt. Det er en gammel drøm å få bygge et vikingskip. Og dette skipet skal til og med være i Tønsberg, sier han
Dokumentar i National Geographics
Det brukes en spesiell hoggeteknikk som døde ut under svartedauden. På Osebergskipet som står utstilt i Oslo kan man se spor av denne teknikken på plankene. Såkalt spretteljing gir et fiskebeinsmønster, og kan brukes i dag ettersom den overlevde i Russland frem til 1700-tallet.
Prosjektansvarlig Geir Røvik kommer med arbeidstegningen, en liten, men detaljert papirbit som viser hvordan bordet som Frednes hugger på skal bli, for å passe inn i skipets helhet.
Bare noen ti-meter unna, i Oseberg Kulturhus, står en modell av skipet. Hver eneste planke som skal brukes til skipet er med i modellen. Byggeprosjektet er så interessant at til og med National Geographics følger arbeidet med et filmteam.
Minner
En eldre dame stopper opp og beundrer arbeidet som gir henne minner om et samtaleemne som har vært i hennes familie. Slektninger av henne var med da gravhaugen med Osebergskipet ble åpnet i 1904. Funnet vakte internasjonal oppmerksomhet. Aldri er det funnet så omfattende materiale av gjenstander fra skandinavisk vikingtid. Røvik forteller om arbeidet som pågår, og suger til seg det hun har å fortelle, som hun kan huske.
Alle som er med i arbeidet med vikingskipet er veldig entusiastiske. Begynner du å snakke med noen av dem er det som å legge en tier på en automat, de forteller gladelig om arbeidet, og de kan det de driver med.
– Dette skal være et levende museum. Folk kan komme og se og høre hvordan vi bygger fullskalakopien, sier Geir Røvik.
Frivillig innsats
– Vi har også med mange frivillige. Men vi trenger enda flere, og vi trenger frivillige gjennom hele året, på alle nivåer, fortsetter Røvik. Til og med mannskap er det plass til på skipet. Alle kunnskapsområder av de som melder seg som frivillige blir brukt. En lege med sterk interesse for historien blir med som skipslege. Seil og klær skal veves, nagler, kniver og spydspisser skal smis og det er ikke minst masse trearbeid. Flere erfarne seilere er også ettertraktet. Når skipet sjøsettes har plass til 30 roere og et mannskap på totalt 40.
– Det er godt mulig vi får med Olaf Tufte som en av roerne, sier Røvik med et lurt smil.
SE FILM (teksten fortsetter under filmen):
Vitenskapelig
I går satte oseberggjengen i gang jernproduksjon på gamlemåten, med en jernalderovn for fremstilling av jern fra myrmalm. Hver eneste nagle skal smis på gamlemåten, slik det en gang blir gjort. Og hver enste nagle blir smidd i to eksemplarer, slik at de som vil kan kjøpe det ene eksemplaret og støtte prosjektet med 1000 kroner.
Byggingen av selve skipet skjer basert på ny forskning og nye rekonstruksjonstegninger. Det brukes opprinnelig materialvalg og byggemetoder, og hele byggeprosessen dokumenteres vitenskapelig. Skipet er blitt laserscannet og testet i modelltank. Så utbedringer er gjort slik at det ikke synker ved seiling, slik tidligere modeller har gjort. Etter at skipet er sjøsatt er eksperimenteringen langt fra over. Da skal det gjøres forsøk med sel, rigg og sjøegenskaper.
Vil du være med?
Byggearbeidet kan helt fram til slutten av august ses utenfor Oseberg Kulturhus i Tønsberg. Og er du blant dem som drømmer om å være med? Oseberggjengen trenger fortsatt flere frivillige.