Båtlivet i sakte fart

En undersøkelse Båtmagasinet har gjort (presentert på sidene 18-20 i denne utgaven), viser at dieselprisene kan gå vesentlig opp allerede i inneværende regjeringsperiode. En rekke designere og fagfolk som Båtmagasinet intervjuet i en tidligere utgave i år, slår fast at farten må ned på sjøen dersom vi skal lykkes med å skape båter med lavere utslipp eller som egner seg for alternative energikilder som strøm.

Båtmagasinet 11 er nå tilgjengelig

Denne artikkelen er fra Båtmagasinet nummer 11/2021. Du kan lese hele bladet på nett eller i app. Er du abonnent har du tilgang til bladet på nettbrett/smarttelefon.

Se bladet og arkivet til andre utgivelser her.

I denne utgaven skriver vi også om både Nauticat 331 og Pedro Bora 43 - båter som bruker minimalt med diesel når de beveger seg gjennom vannet i skrogfart. Båter med lavt drivstofforbruk er slett ikke noe nytt, snarere tvert imot. Det var med halvplaneren og de planende skrogene at drivstofforbruket virkelig skjøt i været, mens fortrengerskrogene som har eksistert siden lenge før vi satte motorer i båtene, har et fartspotensiale som i stor grad er bestemt av båtens vannlinjelengde – og et forbruk der etter.

«Deplasementsskrogene, eller fortrengerskrogene, har vært i utvikling siden de første menneskene beveget seg ut på sjøen. De er utformet og utviklet med henblikk på en maksimal kombinasjon mellom bruksområde, sjøverdighet og effektiv fremdrift i forhold til fremdriftsmetodene som er årer, seil og til sist motoren. Først ble motoren plassert ombord i tidligere ro- og seilbåter i skrog som derfor ble meget lettdrevne. De klarte ofte imponerende fart med små motorer. Men skrogene har utviklet seg i takt med motorene, og i lystbåtversjoner ble snekke-fasongen den dominerende», skrev Ingvar Johnsen i Båtmagasinet i 1997.

Lavere fart = lavere forbruk

Hvis farten går ned, går drivstofforbruket ned og det samme gjør utslippene. I et intervju i denne utgaven, uttaler designer Bård Eker i Hydrolift at han har tro på at strøm blir et viktig alternativ for fremdrift både på land og til vanns. «Dog håper og tror jeg at de pågående prosjekter med å ta frem lav-utslipps diesel og bensin snart fører frem til gode bærekraftige alternativer.», uttaler Eker.

En test vi gjorde i 2016 mellom to like, planende båter med utenbordsmotor, viste at man på en helt vanlig åtte meters motorbåt halverer bensinforbruket om man reduserer farten med ti knop fra toppfart. Flere andre tester utført av Båtmagasinet viser også at man gjennom valg av riktig propell, optimalisering av eksisterende propell og riktig motortrim på en planende båt, kan redusere drivstofforbruket vesentlig. Etter en test Båtmagasinet gjorde i 2009 mellom to Viksund 340 Fly med henholdsvis strak aksel og drev, konkluderte vi med at drivstofforbruket reduseres med opp til 20 prosent dersom man velger drev fremfor akseldrift. På båtene vi testet den gangen lå forbruket på mellom 2,67 og 2,18 liter per nautisk mil ved en marsjfart på 25 knop. Til sammenligning vil forbruket på en båt med et fortrengerskrog i optimal hastighet ligge rundt en liter per nautisk mil. Så mulighetene for den som vil redusere energiforbruket er slett ikke nye.

Fortrengerskrog

En velkjent måte å redusere utslippene på, er å ferdes i sakte fart med båter som er designet for det. På et rent deplasementskrog (fortrengerskrog) er den teoretiske farten bestemt av skrogets lengde i vannlinjen. Fortrengerskroget beveger seg gjennom vannet i sitt eget bølgesystem, og ved økt hastighet vil man fra et punkt oppdage at bølgemotstanden øker så voldsomt at en større motor ikke gir mer fart, bare større bølger. Den barrieren der denne effekten setter inn, kaller vi gjerne «maksimal skrogfart». Denne farten fremkommer som et resultat av skrogets lengde i vannlinjen. En av fortrengerskrogets store fordeler er at det trenger moderate motorstørrelser. Dette kan gi romslige båter til en rimelig pris og med hyggelige driftskostnader. Holdes marsjfarten under maksimal skrogfart, lever motoren et godt liv og kan isoleres slik at det lydmessig er levelig ombord selv under maks marsjfart.

Vannlinjelengde

En båt med en totallengde på 35 fot, og en vannlinjelengde på 30 fot, vil ha en skrogfart på rundt syv knop. I praksis betyr dette at motstanden i et skrog som beveger seg fremover, bestemmes av «bølgeproduksjonen» og friksjonen fra vannet som beveger seg rundt skrogets våte flate. Ved lave hastigheter er det hovedsakelig friksjonen som spiller inn. Når skroget nærmer seg maksimal skrogfart, er bølgemotstanden den viktigste faktoren.

Lever underveis

– Turen starter når vi slipper fortøyningene, sier to eiere av deplasementsbåter som begge foretrekker båtlivet i 6-8 knop.

Erika Krøvel har i en årrekke bodd i deplasementsbåter, både en Selene 49 og nå en Nauticat 331, mens Hallgeir Skorpen har en Clipper 40. Begge fremhever at de lever og bor ombord når de er underveis, og at komforten og drivstofforbruket er vesentlig forskjellig fra planende båter.

Hallgeir Skorpen

Lavt forbruk

- Jeg har en saktegående, 40 fots trawler med økonomifart på 6-7 knop og toppfart på 14 knop hvis vi bryter på med motorkraft, sier Hallgeir Skorpen, erfaren båtmann og båtbygger på Leinøya på Sunnmøre.

– Det er helt uaktuelt å presse denne båten over skrogfarten, for da øker vi drivstofforbruket fra 1 til 6,5 liter per nautisk mil. Det er behagelig med 1 liter, men når farten kryper opp mot 14 knop og forbruket viser 6,5 liter blir det støy og spetakkel og båten er presset over sin naturlige fart. – Så her ligger vi med 1100-1200 omdreininger i 7-8 knop, lager mat, tar en dusj og slapper av når vi er undervis.

– I denne båten sitter det to Cummins-motorer på cirka 190 hk hver, men de er jo ikke belastet i det hele tatt når jeg kjører på 1100 omdreininger, så denne båten hadde klart seg med to motorer 60-70 hester som ville gitt den samme farten, sier Skorpen.

Erika Krøvel

Hjemme underveis

– Hvis vi skal fortsette et bærekraftig liv på sjøen, så tror vi må gjøre som i den profesjonelle verden hvor ting går i deplasementsfart på grunn av kostnader og utslipp, sier sunnmøringen, båtentusiasten og designeren bak Krovel Yachts, Erika Krøvel.

– Båt handler om å komme seg bort fra det daglige, og da er det mindre viktig for meg å komme seg raskt fra havn til havn. Jeg merker at når folk som er vant med raske båter kommer ombord her, så ser de for seg at de må sitte i åtte knop og holde seg fast i rattet og banke i sjøen til vi har kommet frem til havn. Men i en deplasementsbåt med et godt design så trykker du på autopiloten og så er det ganske stabilt. Båten har helt andre sjøegenskaper, det er mer skrog i vannet og du ligger ikke som en dupp oppå. Reisen underveis i deplasementsfart er annerledes. Det er mindre støy og båten er laget slik at du er hjemme når du er ombord og underveis, sier Krøvel.