Et hektisk eventyr

– Jeg var elev på Teknikken i Grimstad, Sørlandets Tekniske Fagskole, forteller Herbert. En dag våren 1945 fikk vi vite at et tysk fly hadde krasjet på et jorde i Froland, lensmannen hadde ringt og sa at skolen kunne få vraket. Blant de mange vrakdelene fant Herbert biter av frontglasset fra cockpiten. Han så at glasset var bøyd og lurte litt på hva det kunne være laget av. Han tok bitene med seg hjem. Saget og boret i dem, og prøvde å finne ut mer om materialet. Han varmet også opp noe av «glasset» i stekeovnen og fant ut at det kunne bøyes når det var varmt. Da det ble kaldt igjen, beholdt det den nye formen.

– Dette var helt nytt for meg, og det var meget interessant!

Plast!

- Det ble sådd noe i meg som jeg aldri har glemt. Dette ville jeg lære ordentlig, og da måtte jeg jo til Amerika.

Herbert Waarum fikk kontakt med flere båtprodusenter og lærte raskt hvordan han skulle lage plastbåter av glassfibermatter og plast. New York Boatshow 1950 ble en uforglemmelig opplevelse for den unge grimstadgutten. Etter halvannet år «over there» kom han hjem og fikk ansvaret for å starte fabrikk på Lillestrøm for Norsk Formstoff.

Seks uker

Det gikk en tid før Herbert fikk prøve det han hadde aller mest lyst til; å lage en plastbåt. Sjefen likte ideen, men syntes de var litt for tidlig ute. De drev med presstøping av kopper og kar og toalettseter, kanskje ikke så veldig spennende…

Men så skjedde det noe. Direktøren hadde fått snusen i at et annet firma hadde planer om å lage plastbåter og ba Herbert om å lage landets første plastbåt snarest mulig! På bare seks uker var Norges første plastbåt klar til å sjøsettes. 5. november 1953 skrev VG: «Første norskbygde plasticbåt både billig og sterk».

Industri

Det gikk ikke lenge før produksjon av plastbåter ble til industri, og det var Ancas Træskibsbyggeri AS på Tromøy som var først ute. Den unge ingeniøren fra Grimstad hadde forlengst skjønt at dette kunne bli til noe stort. Etter kort tid som driftsleder ved Ancas, begynte han for seg selv hjemme i Grimstad. 1. april 1956 var Herwa Plast AS en realitet, første ordre var ti kanadiske kanoer til et firma i Kristiansand.

Herbert Waarum prøvde å få båtforhandlere i Oslo interessert i kanoen, men de ba ham i stedet komme tilbake med en ti fots jolle.

Sjøen for alle

Svaret på utfordringen ble Perla – en 10 fots jolle som ble presentert på den første Sjøen for alle på Frognerstranda høsten 1956. De to båtene han hadde rukket å lage ble solgt øyeblikkelig. Det samme året ble importlisensen for påhengsmotorer fjernet, og nå ble det fart i sakene, for nå fikk folk råd til å kjøpe.

– Jeg forsto at dette måtte jeg være med på, jeg satte meg rett ned og tegnet en 15 fots hurtiggående båt. Jeg visste jo at båtfolk i Norge var på jakt etter en riktig kombinasjon av påhengsmotor og en passende båt, så her måtte det satses!

25 knop

Båten var snart klar for prøvekjøring med en lånt 25 Hk påhengsmotor. Herbert som hittil hadde kjørt motorbåter i 7 knops fart, passerte raskt 25 knop. Og nå gikk det unna i dobbelt forstand. Herwa produserte det de kunne, og hver høst ble det bygd nye produksjonslokaler. Snart var arbeidsstyrken oppe i 50 mann.

– Det var mange ledige i Grimstad på den tiden, så det var ingen problemer med å få folk, sier Herbert.

– Ancas var i gang, ellers var det bare Herwa i markedet, jeg kunne selge alt vi kunne lage!

Etter kort tid startet Arendal Lettmetallindustri plastbåtproduksjon under navnet AliCraft, og så fulgte nye produsenter i rask rekkefølge.

Et hektisk eventyr

Herwa Plast AS drev i 14 år og produserte til sammen vel 5000 båter fordelt på 23 ulike modeller.

– Norge var blitt nokså godt dekket av båter, så vi begynte å se ut over grensene, forteller Herbert Waarum. En svenske som var innom utstillingen i Oslo bestilte masse båter, og snart var Stockholms Motorcenter Herwas største forhandler. Og nå gikk det fort: Danmark, Tyskland, Frankrike, hele Europa.

– Vi produserte alt vi kunne drømme om å levere, det var et hektisk eventyr, sier Waarum.

Solgt

– I 1970 fikk jeg to brev fra USA, begge spurte om jeg ville selge bedriften. Jeg var fristet, for jeg kjente at det var hektisk og slitsomt det jeg drev med, forteller Herbert. En advokat han kjente advarte mot å selge til amerikanerne fordi de ofte skrev kontrakter med liten skrift, detaljer som kunne være noe intrikate. Men ryktene gikk om at Herwa kanskje var for salg, og det tok ikke lang tid før både Fjord Plast og Selco meldte seg som kjøpere. Det endte med at Fjord Plast kjøpte båtene og formene og leide Herwas lokaler på Bergemoen.

Byutvikler

Herbert Waarum hadde lenge visst at en 50 mål stor tomt på Odden, sentralt i Grimstad havn kunne komme for salg. Han gikk med tanker om å legge til rette for å utvikle et stort kjøpesenter fordi han så at byen trengte noe nytt. Hans visjon var å bygge et kjøpesenter for hele Sørlandet. Så han solgte Herwa og kjøpe Odden.

Odden Butikksenter Grimstad ble åpnet i 1975 og har siden hatt stor betydning for handelsnæringen i hele byen.

Men det er en annen historie.

Kilder:

Reidar Marmøy: Herbert Waarum – fra plastbåter til bedehus utgitt av Selskapet for Grimstad Bys Vel (2004)