Vil rydde opp for forbrukerne

Haugesund

– Dagens system med et frivillig småbåtregister og skipsregister fungerer dårlig for forbrukerne. En god del båter er dobbeltregistrert, og mange er ikke registrerte i det hele tatt. Det er tungvint å finne ut av eierforhold, og gir dessuten dårlig rettsvern for forbrukerne, som må sjekke Småbåtregister, Skipsregister og Løsøreregister for å finne ut av eierforhold og registrering av pant, sier avdelingsdirektør Anita Malmedal i Sjøfartsdirektoratet.

Spørsmålet om hvem som skal drifte et eventuelt obligatorisk småbåtregister ble heftig debattert på Fritidsbåtkonferansen i Haugesund.

I dag er det slik at alle fritidsbåter over 15 meter har pliktig registrering i Skipsregisteret. Fritidsbåter mellom syv og 15 meter kan registreres i Skipsregisteret, som er et realregister, hvilket betyr at den registrerte båten kan pantsettes.

Dagens Småbåtregister er et frivillig register som drifts på konsesjon av Redningsselskapet, og det omfatter i dag 155.000 småbåter (båter opptil 15 meter, ifølge småbåtloven). I tillegg til Skipsregisteret og Småbåtregisteret må mange båtfolk også forholde seg til Securmark, Seilbåtregisteret og Telenors radioregister.

Avdelingsdirektør Anita Malmedal i Sjøfartsdirektoratet vil rydde opp for forbrukerne. Foto Steinar Haugberg.

Gjeld

I dag hender det at folk som kjøper båter mellom syv og 15 meter risikerer å bli sittende med tidligere eiers gjeld, hvis de ikke selv omregistrerer båten i Skipsregisteret. Også hvis selger er en profesjonell forhandler. Skrekkeksempelet er Johs. Lunde-konkursen der bostyrer krevde tilbake båter som var solgt til privatpersoner, uten at båtene var blitt omregistrert i Skipsregisteret.

– Vi ønsker ett register for å unngå dobbeltregistrering av båter, og i Sjøfartsdirektoratet har vi både kompetansen og systemene for å få til dette på en god måte, sier Malmedal.