Nr 5 2012

Seilskuta Bragdö af Christiansand: Endte sine dager på Jyllands sandbanker

Seilskuta Bragdö målte 94 meter og var imponerende der hun seilte over verdenshavene med skummende kjølvann. Men 1. november for 90 år siden gikk det aldeles galt.

Publisert Sist oppdatert

TEKST: ARNE SPÅNGBERG

Verdens største tremastede fullrigger var norsk. Hun het Bragdö af Christiansand. Seilskuta skulle hjem til Kristiansand fra Liverpool og gikk utenfor kysten av Jylland i en sterk storm. Kaptein beordret storseilet ned, selv om de andre seilene var revet i filler i den kraftige vinden. Skipene mistet øyeblikkelig fart og drev hjelpeløst mot sandrevene.

   Lokalebefolkningen begynte å samle på stranden. På Harboøre utenfor Thyborøn traff skipet en sandbanke og ble stående bom fast. Det var om ettermiddagen 1. november 1921. Folk på land forsøkte forgjeves å sette ut livbåter. De ga opp. I stedet skjøt de ut tau og klarte etter hvert å få besetningen på tjueseks mann i land.

Hugget på stedet

Noen timer senere slo kaptein Karlsen seg ned hos strandfogdens og dikterte et telegram til rederiet og noen ord til sin kone i Kristiansand. Skipet ble raskt solgt og ble hugget på stedet. Senere stormer knuste det som var igjen av henne. Restene forsvant i dypet og ble glemt.

   I 1980 fant en lokal dykkerklubb rester av Bragdö. Delene lå femti meter fra stranden på fem meters dyp. Det meste hadde gått tapt, men alle spantene av stål eksisterte og dannet skjelettet av et skip.

   Stålskuta Bragdö ble bygget ved verftet T.R. Oswald & Co i Milford Haven i juli 1891 og skled ut av slippen på fåretalg og såpe før hun duvet i Celtic Sea.
   Kjempen fikk navnet S/S Ditton og var den største fullrigger som var bygget. Bare søsterskipet S/S Speke kunne måle seg med henne. Hun ble sjøsatt i mars samme år, men var  noen få centimeter kortere. Sammen var de verdens største fullriggere.

 

Tok opp kampen mot dampskipene

Skipene ble bestilt av den britiske Mr. Leyland som fikk ideen at han skulle ta opp kampen mot den økende dampskipstrafikken. Mange trodde han var gal. Men Leyland brydde seg ikke, og ga økonomiske garantier til verftet som startet byggingen av de to stålskrogene på 2901 bruttotonn hver.

   Første skipssjef på S/S Ditton ble den britiske kaptein Stap. Han var sjef på barske seilaser, overfarter som North Shields, England - San Francisco på 180 dager, Tocopilla, Chile - Hamburg på 156 dager. Den lengste seilasen gikk fra Portland i Oregon till britiske Hull. Reisen tok 192 dager.

Solgt til Tvedestrand

I februar 1911 ble Ditton solgt til Carl Bech & Co i Tvedestrand og fikk navnet Nordfarer. Ny sjef om bord ble kaptein Thorstensen. Ett år senere seilte fartøyet fra Newport til chilenske Mejillones.

   I 1917 la Christiansand Shipping & Co 50.000 pund på bordet og ble ny eier. Det var da det stolte fartøyet fikk navnet S/S Bragdö af Christiansand, oppkalt etter Bragdø rett sør for sørlandsbyen.

   Under en tur i 1919 fikk fartøyet problemer med riggen og gikk til Bermuda i Sargassohavet for reparasjon. Besetningen fikk da anledning til å stifte bekjentskap med den eksotiske britiske øygruppen.

   Når fartøyet senere kastet loss og var på vei ut gjennom kanalen Town Cut hoppet en dansk sjømann over relingen og ned i det turkise vannet. Den unge sjømannen Herman Ingemann hadde forelsket seg i en jente fra Bermuda og greide bare ikke å forlate henne.

   Etter svømmeturen ble det bryllup, barn og stor familie. Familien ”Bragdö” Ingemanns etterkommere på Bermuda har den dag i dag kontakt med sine etterkommere i Danmark.

   Året etter kjærlighetsintermessoet på Bermuda kjøpte Lars Jørgensen fra Kristiansand Bragdö. Han så muligheter med stålbåten. Men skjebnen ville noe annet skjønt. 1. november 1921 avsluttet Bragdö sitt liv på de jyllandske sandbanker.

 

Norske kapteiner i Bragdö og Nordfarer

1911-1912 Fr. Thorstensen.
1912-1914 N. Isaksen
1914-1916 O. Haaversen
1916-1917 Thv. Lystad
1917-1919 John. G. Karlsen
1919-1921 A.I. Skaanberg, Joh. G Karlsen