utgave nr 10 2003

Sommerens festivaler

Publisert Sist oppdatert

Sommerens festivaler

Skuter, skrål og skjønnhet

Den har navigert godt som ikke sveipet innom en festival i løpet sommeren. Vi fikk med oss tre av de største - i Skudenshavn, Ålesund og Risør. Her noen glimt fra festivalene som forarget, men fremfor alt forskjønnet, båtsommeren.

TEKST: ATLE KNUTSEN

Jubileum i Risør

Trebåtfestivalen i Risør markerte for mange avslutningen på drømmesommeren 2003. Med strålende vær, D.D.E-konsert fra scenen og gode besøkstall ble den 20. Risør Trebåtfestival avsluttet med et solid økonomisk overskudd.

Kostnadene er skåret ned med en halv million og "trebåtfestifaren" Leif Nilsen har godt håp om å redusere underskuddet fra tidligere års festivaler.
I år hadde arrangørene tatt nye grep på underholdningssiden, med folkefest på torget både fredag og lørdag kveld, noe som åpenbart ble godt mottatt av de besøkende. D.D.E bød på rompa si, og et mer dempet musikalsk innslag på dagtid falt i god jord hos båtbyggerne.
Flere vi snakket med påpekte imidlertid at festivalarrangørene i Risør ikke må glemme at selve kjernen i festivalen utgjøres av trebåtbyggerne og trebåteierne som år etter år kommer til festivalen med sine produkter og sine nidkjært oppussede trebåter. Den dagen trebåtene ikke finner veien til den unike, stemningsfulle festivalen i den hvite byen, vil ikke engang D.D.E kunne synge til seg 25.000 besøkende på indre havn.
Færre nye trebåter i havnebildet skyldes delvis den generelle økonomiske situasjonen, og Leif Nilsen mener mange kunder har ligget på været i påvente av endrete rentevilkår.
- Erfaringsmessig er det litt lenger mellom de nye båtene annet hvert år. Nye trebåter leveres det ene året, og avtaler inngås det andre. Antakelig vil vi se flere nybygg på festivalen i 2004, antyder Nilsen, som mener å se tendenser til økt pågang av oppdrag hos trebåtbyggerne i år.

Ute av fokus

I år var balansen mellom trebåter og andre kulturelle innslag god under Trebåtfestivalen. Men det er lett å miste fokus og ramle i vannet, som denne ivrige festivaldeltakeren gjorde under D.D.E-konserten lørdag kveld.

Tradisjonsrik snekke

Prisvinnerne som kåres under festivalen har fått høy status blant utstillerne. Det deles ut priser i flere kategorier, og en av dem er Årets tradisjonelt bygde trebåt. I år var det færedersnekka Live som stakk av gårde med utmerkelsen. Den runde og solide Færdersnekka er en båt med lange tradisjoner i Oslofjorden. Live er et smykke av en båt basert på tegninger av Giert Munthe af Morgenstierne bygget av Arnt Erik Holter, Nils Berntsen, Øistein Aasgaarden, Kai Fjellhegn og Trond Jensen fra Tønsberg.

Tyrkisk Petterson

Rundt om i Europa er det blitt stadig vanligere å bygge kopier av gamle, klassiske motorbåter. En av dem dukket opp i Risør, bygget etter tegninger signert en av Sveriges mest kjente konstruktører gjennom tidene, C.G. Petterson. 26-foteren Opera er bygget i Tyrkia i kaldbakt mahogni og teak. Den er basert på en gammel original på 24 fot som ble skipet til Tyrkia og brukt som mal for den moderne klassikeren, tidsmessig motorisert med en 96 hk Yanmar. Uteplassen akter er helt åpen, med motorkassen i midten og noen enkle sitteplasser. Under fordekket fant vi en liten lugar med lekre trearbeider, skjønt trangt om plassen.
Pettersons linjer er virkelig en lise for øynene, men det forundret oss litt at ikke produsenten heller velger å bygge en replika av en konstruksjon med større bokomfort og et ikke fullt så langsmalt skrog. Både senere svenske konstruktører og vår egen Richard G. Furuholmen har som kjent signert mange båter som har sjøegenskaper og planløsninger som står seg den dag i dag - og som er like linjevakre.
Bergensfirmaet Mantracon importerer båtene, som har en veiledende pris på 755.000 kroner. For ytterligere informasjon: Båtmegler'n AS, Prof. Koths vei 85, 1368 Stabekk, telefon 67 51 72 50, Internet: www.batmegleren.no

Vitesse verdig vinner

Hvert år finner utenlandske båter veien til Trebåtfestivalen. Et av årets mest praktfulle innslag var den svenske salongbåten M/Y Vitesse. Den 17,6 meter lange skjønnheten konstruert av Knut Ljungberg og bygd i Stockholm i 1919, er en av Skandinavias mest bemerkelsesverdige veteranbåter. Scania-Vabis bestilte henne opprinnelig som testbåt for sin nye 15,7 liter V8-motor som skulle yte 115 hk når den gikk på bensin, og 140 hk når sprit ble sprøytet inn i sylindrene. Motortestene var vellykkede og den gigantiske V-åtteren ble satt i produksjon. I dag finner man Vitesses originalmotor utstilt på Scania-museet. Med en rik historie bak seg, ble Vitesse solgt til Richard Bergström i 1970. Da lå den som et vrak på bunnen av den svenske innsjøen Mälaren. Hun ble hevet, og 12.000 arbeidstimer senere fremstår hun i absolutt original forfatning - med unntak av motoren, som nå er en 450 hk Scania diesel.
M/Y Vitesse ble tildelt prisen for Årets privatrestaurerte motorbåt. Tilsvarende fikk 6-meteren Norna II, eid av Øyvind Toft, prisen for privatrestaurert seilbåt. For øvrig fikk Olav Bjørshoel og hans Collin Archer R/S Kragerø prisen for Årets verftsrestaurerte seilbåt. Bilfergen Øysang skilte seg ut i rekken av pristakere. Øysang er et samferdselshistorisk klenodium som ildsjeler i risørsamfunnet og Risør Trebåtbyggeri har restaurert tilbake til seilingsdyktig stand slik at den fortsatt kan trafikkere ruten mellom Risør og Øysang.
Leif Nilsen mottok heder for Årets nybygg i moderne teknikk for sin nye 12,5 kvm krysser og konstruktøren Birger Kullmann fikk prisen Årets stand. Vinnerne av prisene for årets nybygde båter og årets stand får også gratis utstillerplass på neste års festival.

Tjærebredd båtfest i vest

Sekshundre rustikke båter side om side på vågen i Skudeneshavn på Karmøy. Dunkende kulehodemotorer og levende håndverk i gatene. Trengselsfylte konsertlokaler over hele byen. Skudefestivalen byr på stemningskick!

Skudefestivalen er ikke som alle andre festivaler. I drøyt fire dager i begynnelsen av juni mangedobles folketallet i den idylliske sjøfartsbyen. En livlig arena kystkultur og musikk. Skjønt festivalen tar ikke opp konkurransen med trebåtfestivalene i Norheimsund eller Risør. Skudefestivalen er ingen trebåtmesse, men derimot et samlingssted for alle båtfolk uansett hvilken tro de bekjenner seg til. Likevel er det gamle bruksfartøyer som dominerer bildet i indre havn.
- Festivalen ble etablert for ti år siden som en oppfølger til Kysten-stevnet som ble arrangert her, forteller festivalsjef John Rullestad.
- Vi ville gripe fatt i den gode stemningen, og tre foreninger her i byen tok initiativet til å organisere en egen båtfestival. Vi har lykkes med å få til en kulturell spennvidde fra Bach til Blues, poengterer Rullestad, som har med seg 220 frivillige i arbeidet med å organisere festivalen.
Romslige sponsorinntekter gjør det mulig for Skudefestivalen å satse på kjente artister. Hele byen er tatt i bruk som konsertlokale. I år kunne publikum oppleve så vidt forskjelllige innslag som Wenche Myhre, Vamp og Stephen Ackles. Sistnevnte sto for en svært stemningsfull nattkonsert sammen med den lokale tenoren Sveinung Hølmebakk.
30. juni til 4. juli. 2004 arrangeres den 11. Skudefestivalen, en festival som for øvrig figurerer på den franske avisa Les Echos liste over tolv av verdens mest særpregete kulturarrangementer.

Skudefest i miniatyr

Det er ikke bare på sjøen skutene tiltrekker seg oppmerksomhet i Skudeneshavn. På land var det mulig å skaffe seg mer håndterbare farkoster i form av Asle Fagerviks detaljrike modeller. Modellbåtbyggeren var en av 23 håndverkere som skapte liv i gatene og smugene. I likhet med havnebildet for øvrig var spennvidden stor, fra tredreiere og båtbyggere til slektsforskere og gitarbyggere.

Levende gater

Faglig aktivitet, lukter og lyd i gatene tiltrekker seg skuelystne og skaper alltid liv og stemning under en båtfestival. I og utenfor Råseglarlagets klubblokaler var trebåtbyggere og håndverkere i sving med stemjern og øks. To av dem var de russiske utvekslingsstudentene Alexander Lebedenko (t.h.) og Viktor Popov som demonstrerte hvordan man bygger norske trenaust(!).

Ingen Skudefestival uten kulehodemotorer og semidieseler. Når entusiastene som har restaurert gamle rusthauger til svingende klenodier fyrer opp blåselampa, sveiver svinghjulet på topp og bringer til livs beistene med nykker og personlighet, flokker folk seg rundt Finnøy, Rubb og gamle Wichmann. Og når det lyder av sugende, dumpe drønn, spør man seg hvor lav hvilepuls en slik koloss egentlig kan ha. Det glimter til i en rynkete øyekrok. I Skudenes møtes gutta som forstår seg på slikt.

En strekk i varmen

En sjømann vet å ta seg en strekk når anledningen byr seg. Om ikke lenge skulle nok denne unge dekksgutten tørne ut til nye fristelser blant pølsebodene i det strålende festivalværet.

Festival for feststemte

Vi ga jernet og fristet redaksjonsbåtens 340 hester med båtefestival i Ålesund. Norges nest største båtfestival var nemlig det sunnmøringene kunne friste med helgen 9. - 13. juli 2003. Ålesund Båtfestival er fremfor alt en fest for feststemte.

For andre år på rad ble festivalen sjøsatt med god hjelp fra flere bedrifter og organisasjoner i Ålesund, blant annet Ålesund Motorbåtforening og handelsstanden. Filosofien bak arrangementet er å skape liv og røre i sentrum, som da Cutty Sark-regattaen gjestet byen i 2001. Med 7-800 gjestende båter i Brosundet og et tettpakket program med konserter og underholdning av ulikt slag, ble det definitivt høy stemning i Ålesund under festivalen.
Råseiljekta Pauline gjestet byen i forbindelse med Redningsselskapets sommertokt og søndag la over 100 båter ut fra Ålesund til Søvik. Men foruten disse og noen få andre maritime innslag, var det vanskelig å få et glimt av båtfestivalens sanne ansikt. 40.000 besøkende i løpet av fire dager kvalifiserer kanskje til en plass på pallen blant norske festivaler, men dens maritime forankring var for oss noe vag. Flere utstillere relatert til sjø og båtliv ville antakelig styrket identiteten til Ålesund Båtfestival.