Praktisk: Enkle grep for sikrere gass

TEKST OG FOTO: TROND J. HANSEN

Et gassanlegg i båt skal ha jevnlig tilsyn. Vi kan gjøre en hel del selv. Husk bare at dersom du gjør inngrep i gassanlegget, så bør du kontakte en autorisert fagmann.

Først og fremst er det kokeapparatet og komfyren som går på gass i båten, men stadig flere bruker gass også til oppvarming og til drift av kjøleskap. Både butan og propan, som er det vanlige i fritidsbåter her hjemme, er LPG (Liqufied Petroleum Gas). Denne gassen er tyngre enn luft, og vil derfor synke ned i båten dersom det er lekkasje. I utgangspunktet er gassen uten lukt, men den er tilsatt lukt for at lekkasje lettere skal avsløres.

Sikkerheten først
Når du kjøper en ny båt er naturlig nok gassanlegget montert - i henhold til CE-merkingens forskrifter. Enkelt sagt vil det si at anlegget skal være sikret for å forhindre lekkasje og eksplosjon. Et standard anlegg har avstengning ved flasken (på eller ved reduksjonsventilen) og ved komfyren, eventuelt ved andre apparater som går på gass. Oppbevaringsrommet for gassflasken skal være drenert, slik at propan som måtte lekke renner ut på utsiden av båten. Selv om det i dag altså er EØS-normer for anlegget, er det merkelig at det ikke finnes en internasjonal standard for flasker og reduksjonsventiler.

Kjøper du en båt fra utlandet vil ikke gassflaskene du kjøper i Norge passe. Om ikke importøren har gjort det, må anlegget bygges om for at man skal kunne bruke norske flasker. Det innebærer også at du ikke får fylt norske flasker om du er i utlandet, for eksempel i Sverige eller i Storbritannia. Det kan også være at gassrommet i båten størrelsesmessig ikke er tilpasset de norske flaskene. Om du må bygge om gassanlegget i båten, bør du kontakte fagfolk. Skjønt, det er ikke alltid det hjelper. Vi kontaktet en spesialbedrift for å få dem til å lage nødvendige overganger til vår franske båt. Resultatet var at all propanen lekket ut fra flasken. Det gjentok seg også etter at de hadde laget en ny! En annen bedrift laget senere forskriftsmessige overganger. Ikke bare er det slik at utenlandske og norske gassflasker er forskjellige, men det finnes også to typer flasker i Norge; Statoil flasker og Primus flasker. Forskjellen er hovedsakelig at de har forskjellig reduksjonsventil, noe som innebærer at de ikke kan brukes om hverandre. Begge typene kommer i forskjellige størrelser, hvor 2 kg og 5 kg er de mest aktuelle for fritidsbåter.

Faste flasker
For å sikre anlegget i vår båt gikk vi til anskaffelse av holdere til gassflaskene, gassdetektor (alarm), lekkasjetester og magnetventil for fjernavstegning av gassen.
Vi begynte med å montere holdere for gassflasken. Siden vår båt er fransk er størrelsen på gassrommet slik at det åpningen er tilpasset 3 kg butanflasker, som de bruker på de kanter. Åpningen er akkurat for liten til 5 kg flasker, så vi har valgt en løsning med flere 2 kg Statoil flasker (de oransje). For å hindre at de skal skli rundt i gassrommet monterte vi rustfrie holdere tilpasset flasken. Holderne skrues fast med gjennomgående skruer. Husk å bruke sikaflex, slik at rommet fortsatt er ”gasstett”. Det er gjort på et øyeblikk å spenne flasken fast og ta dem løs ved skifte av gassflasker. Vi betalte kr 460,- pr. stk. hos Maritim. For Primus flasker er prisen kr 390,-. Gassflaskene skal alltid oppbevares i egne skap eller i gasskasser, utenfor oppholdsrom. En del velger også å montere avtrekksvifte i gassrommet. Disse må i så fall være godkjent for propangass.

Gassalarm
Neste steg var å montere gassalarm. Her finnes det flere ulike produkter på markedet. Vi valgte en modell fra BEP, med én detektor. Monteringen er svært enkel. Alarmmodulen monteres på egnet sted, vanligvis i salongen. Den tilkobles spenning, 12 volt eller 24 volt. Detektoren (føleren) monteres i bunnen av båten, så langt nede som mulig, dog ikke slik at den risikerer å bli våt om det kommer vann i kjølsvinet. Som tidligere nevnt er propan tyngre enn luft, og det er grunnen til at føleren skal stå så lavt som mulig. Vi kjøpte denne alarmen fra Seatronic, og betalte 1.280 kroner. En billig forsikring. At den er effektiv er det ikke tvil om, for da vi gjorde reint med rødsprit i nærheten av føleren gikk alarmen umiddelbart. Vi valgte en forholdsvis enkel modell. BEP har andre modeller, som er mer avansert. De tilkobles flere detektorer, som oppdager både bensin og propangass. Den ene sensoren monteres da lavt, mens den andre monteres oppunder dekk for å fange opp lette gasser. De mest avanserte modellene har dessuten utganger for å starte vifte ved gassalarm og utgang for ekstern alarm. De kan også kobles mot magnetventil, slik at propanen stenges av ved alarm. Ved gasslekkasje får man rødt lys på panelet, og det går en kraftig akustisk alarm.

Magnet stengeventil
Som regel er vi flinke til å stenge gass-kranen i byssa, den som står ved komfyren. Vi er ikke alltid like flinke til å stenge av ventilen ved/på gassflasken. Det kan glemmes, eller det er et tiltak å gå ut for å stenge ventilen, som i alle fall bør være stengt om natten. Ved å bruk en fjernstyrt magnetventil slipper man å tenke på det. Magnetventilen monteres rett etter reduksjonsventilen. Snakk med fagfolk for å få riktige overganger for sikker montering. Betjeningspanelet kan monteres i nærheten av byssa, og det er plutselig veldig enkelt å stenge av gassen. I tillegg fungerer den slik at den stenges når det ikke står strøm på anlegget. Altså at gassen blir stengt når du slår av hovedbryteren. Vi valgte en modell fra Truma, kjøpte også denne fra Seatronic og måtte ut med 795 kroner. I tillegg måtte vi ut med hundrelappen for nødvendige overganger. Monteringen av bryterpanelet er enkelt. Det felles inn på egnet sted og tilkobles spenning. Husk at den må tilkobles etter hovedbryteren for at magnetventilen automatisk skal stenges når du forlater båten. Deretter kobles kabelen fra magnetventilen. Eneste problemet for vår montering var at ledningen som følger med er ganske kort. Vi måtte skjøte den for at den skulle rekke frem. Etter vi monterte magnet-stengeventil er vi blitt mye flinkere til å slå av gassen. For ikke å snakke om hvor behagelig det er å kunne koke kaffe på morningen uten at man må ut for å åpne for gassen.

Lekkasjetester
En lekkasjetester monteres inn på anlegget, vanligvis mellom regulator/magnetventil og avstegningsventilen i byssen. Det vanlige er å montere den der kobberrøret begynner. Ved lekkasje vil det ”boble” i lekkasjetesteren glasskolbe. Dette glasset må eventuelt etterfylles med glykol. Lekkasjetesterne kommer i ulike utgaver, om de skal tilkobles slange eller rør, eller slange i en ende og rør i andre enden. Vi kjøpte en enkel modell hos Seatronic og måtte betale 425 kroner. Det finnes også mer avanserte modeller hvor hele systemet testes ved et trykk på et styringspanel. Noen modeller er slik at de kan stenge av magnetventilen om det oppdages lekkasje. Uansett hva du velger bør du snakke med ekspertene hos din båtbutikk for å få råd og tips. Ikke minst for å få det rette produktet for ditt gass-system..
Har du gjort inngrep i systemet kan du sjekke lekkasje i koblinger ved å bruke en lekkasjetester-spray. Det er et skum som begynner å boble dersom det lekker gass. Har du ikke slik spray kan du eventuelt prøve med såpeskum. Til slutt bør du være oppmerksom på at gassystemet ikke er evigvarende. Slanger er gjerne datomerkede, og skal skiftes etter en viss tid. Det samme gjelder for ventiler og annet. Uansett bør du med jevne mellomrom gå over anlegget for å sjekke det for skader. Sikkerhetstiltakene vi har skissert i artikkelen er både enkle og forholdsvis rimelige. Vi kan love at du sover bedre om natten når du vet at båtens gassanlegg er i orden.

Bilder:

06
SIKKER GASS OM BORD: For å sikre gassanlegget i vår båt har vi gjort en del enkle tiltak. Blant annet har vi montert gassalarm, lekkasjetester og magnetventil for fjernavstegning av gassen.

01
KOKER PÅ GASS: Gass er både reint og effektivt. I dag er propananlegg vanlig om bord i fritidsbåter. Så lenge anlegget er forsvarlig montert er det minimalt fare for ulykker.

13
SÅ DET HOLDER: Det første vi gjorde var å montere rustfrie holdere for gassflaskene. Dette gjør det enkelt og raskt å bytte flasker, samtidig som det ikke er fare for at de slenger rundt.

17
GASSALARM: Vi valgte en gassalarm fra BEP. Den har kontrollpanel og gassdetektor for propan. Alarmen er enkel å montere og enkel å betjene.

16
SÅ DET HOLDER: Det første vi gjorde var å montere rustfrie holdere for gassflaskene. Dette gjør det enkelt og raskt å bytte flasker, samtidig som det ikke er fare for at de slenger rundt.

15
SÅ DET HOLDER: Det første vi gjorde var å montere rustfrie holdere for gassflaskene. Dette gjør det enkelt og raskt å bytte flasker, samtidig som det ikke er fare for at de slenger rundt.

26
STENGEKRAN: Ved komfyren, og eventuelle andre gassapparater, står det en stengekran. Den står vanligvis i et skap, men det skal være merke på utsiden av skapet som forteller hvor kranene er. Merk at kranen er ”datostemplet”.

28
MAGNETBRYTER: Vi valgte en magnetventil fra Truma. Gassen stenges enkelt av med en bryter i nærheten av byssa. Når du slår av hovedbryteren stenges også gassanlegget.

31
FJERNAVSTEGNING: Vi valgte en magnetventil fra Truma. Bemerk at du gjerne må ha noen overganger for å koble magnetbryter til ditt anlegg. Snakk med fagfolk for å få det riktig utført.

34
LEKKASJETESTER: Vi monterte også lekkasjetester. Den vil på en enkel måte avsløre om det er lekkasje på anlegget.

43
LEKKASJESØKERSPRAY: Ved å spraye skum på overganger og koblinger kan man kontrollere om det er lekkasje. Man kan eventuelt bruke såpeskum.